Henriette Steenstrup (47) står bak en av årets største se­riesuksesser: Pørni på Viaplay.

Hadde du trodd at Pørni kom til å bli en så stor suksess?

– En slik suksess kan man nesten ikke drømme om. En historie om en 45 år gammel alenemor som jobber i barnevernet … At en serie om det skal omfavne så bredt i alder, kjønn og geografi … Jeg er forferdelig glad for det. Jeg har jobbet såpass lenge at jeg vet det er sjeldent. Og så sniker det seg inn en viss presta­sjonsangst for å følge opp.

Hvorfor tror du den slo an?

– Jeg tror folk trenger forskjellige historier. Jeg gjør i hvert fall det. At vi trenger å kjenne oss igjen og bli sett. Og Pørni handler om et ganske vanlig liv. Som likevel har mye dramatikk i seg. Alle familiemedlemmer har sine eksistensielle kriser, og de går parallelt med hverdagslivet. Og så tror jeg kanskje familien Middelthon er lett å bli glad i. Man elsker dem, irriterer seg over dem og ler med dem. I tillegg kan det hende at Pørni kom på et tidspunkt der alle trengte litt trøst.

Pørni er en sterk dame, hvor­ dan har du jobbet fram rolle­figuren?

– Jeg har skrevet henne litt som en blanding av mange mødre jeg kjenner. Mødre og fedre flest kjefter og skriker ikke så mye. De står i ting, jobber på for at alle i fa­milien skal ha det bra og har kan­skje samtidig en jobb de brenner for. Og av og til sprekker de, og av og til gir de for mye etter. Hun job­ ber med barn og familier som ikke fungerer optimalt, og er dødsgod på å takle det. Samtidig har hun en egen familie som heller ikke alltid fungerer optimalt. Så da kan hun bli grenseoverskridende og for drøy.

Kjenner du deg igjen i karak­teren?

– Noen ting er helt likt. Både Pørni og jeg har store kneproble­mer, og vi kan være hissige. Men jeg har litt mer kontroll på tem­peramentet. Og så kan jeg kjenne igjen den store ensomhets­ følelsen hun har. Jeg har ikke mistet søsteren min, men jeg kan veldig lett forestille meg hvor forferdelig det måtte være fordi min egen søster er min klippe, min havn og min los i livet sjøl.

Pørni sesong 2
Foto: Kristoffer Myhre
Pørni har et spesielt forhold til døtrene sine. Hvordan er for­ holdet til din egen datter?

– Hun ligner ikke så veldig på døtrene i serien. Bortsett fra at hun har sagt «stay relevant, a’ mamma», og det syns jeg er så godt sagt at jeg lar yngste Sigrid si det til Pørni. Jeg er helt tullete stolt av datteren min og elsker henne til månen og tilbake. Jeg tror og håper at forholdet vårt er nært og varmt uten at jeg er invaderende, selv om jeg har lyst til å vite alt. Og så tror jeg hun vet at hun kan komme til meg med alt. Uansett.

Hvilke sterke damer ser du opp til?

– Jeg ser opp til mamma. Hun har litt den holdningen til livet som Middelthons har: At man ikke skal sutte på sorgens drops. Og så ser jeg opp til damer som brenner for viktige ting og tør å bruke stemmen sin: Ingeborg Senneset i Aftenposten, Kamzy Gunaratnam som er varaordfører i Oslo, og andre som henne. Jeg beundrer også alle helsesøstre, lærere, barneverns­ og ungdomsarbeidere som jobber med å se og høre barn.

Har du fått negative tilbakemeldinger på serien?

– Nei. Nesten pinlig lite. Sønnen min ba meg faktisk om å lete etter det, for han er opptatt av å ikke bli høy på seg sjæl. Jeg så en kommentar på Instagram av en dame som ikke ville se serien fordi hun ikke syntes temaet var noe morsomt å lage humor av. Men da har hun jo misforstått hele opplegget. Jeg er helt enig. Det er ikke noe gøy å lage humor av barn som ikke har det bra. Men det har jeg jo heller ikke gjort.

Mange som jobber i barnevernet har rost serien og må­ten du portretterer en barnevernsansatt. Hvordan har du lyktes med det?

– Jeg har gjort mye research. Og så har jeg diktet, men latt folk som har greie på det lese. Av og til skulle jeg ønske det var mer av serien som handla om barnevernet, for mange saker er så kompliserte og langvarige at de egentlig ikke får plass i Pørni. Men jeg vet ikke helt hvordan vi lyktes. En blanding av grunnar­beid og regi og skuespillere som klarer å ta det hele på alvor.

Hva synes søsteren din, som jobber i barnevernet, om serien?

– Hun har vært min grundig­ste og beste leser. Hun har sett serien sju ganger og er dens største fan. Heldigvis.

Hadde du selv kunnet job­be i barnevernet?

– Jeg tror kanskje jeg er for skvetten og var til å jobbe der selv. Men jeg er veldig stolt over å ha en søster som gjør det.

Du har gjort stor suksess. Hva er du mest stolt av?

– Jeg er veldig stolt over å ha turt å skrive manuset til Pørni sånn helt aleine. Men med hjelp av noen som har trodd på meg; produsent Ida Håndlykken Kvernstrøm og Pørnis jordmor, executive produsent Bård Fjulsrud, og regissør Gunnar Vikene. I tillegg er jeg veldig stolt av å ha fått jobbe med Dag Johan Hau­gerud på filmene hans. Jeg tror også at jeg er en som folk syns er hyggelig å jobbe med. Og det er nesten det viktigste.

Hva kan vi forvente av sesong 2 og 3?

– Jeg får ikke lov til å røpe så mye. Men jeg kan si så mye som at i sesong 2 så handler det en del om den drømmen mange barn har om å ha det som de andre. At alt skal være A4. Og så må Pørni selv stå litt opp for seg selv. Det går en grense for hva man skal tåle. Dette med å ikke sutte på sorgens drops, det er mange fine ting med det, men slagsiden er kanskje at man ikke tar de oppgjørene som må taes.

Og mens vi venter på teaser på neste sesong:

Relatert

Seriene vi strømmer i 2022!

Trenger du serietips?

ELLE tipser: Dette gjør du i Paris!

10 ting å gjøre i Paris...

Er sex en motorvei til helse?

Sofia Helin, Julia Dufvenius, Anja Lundquist og Elin Klinga om hengepupper, magedans og Ingmar Bergman.

Les også

Intervju med premiereklare Henriette Steenstrup

Henriette Steenstrup er både serieskaper og hovedrolleinnehaver i sin splitter nye serie "Pørni". Her får du både drama, kjærlighet, intriger, sorg og en god porsjon herlig humor.
Grace Bullen intervju

Girl Power: Grace Bullen

Eksklusivt intervju med Norges beste kvinnelige bryter, Grace Bullen.
holzweiler platz

Girl Power: Susanne Holzweiler og Maria Skappel Holzweiler

Slik lyktes Holzweiler under pandemien.