Kultur

31. desember, 2020

Gro Harlem Brundtland: – Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene

I 1981 fikk Norge sin første kvinnelige statsminister. Og når Gro snakker, lytter en hel verden. Også Donald Trump ...

Gro Harlem Brundtland ble den første kvinnelige statsministeren i Norge og i Norden i 1981. Etter å ha vært miljøvernminister, leder for Arbeiderpartiet og statsminister i tre perioder, har hun blant annet vært generaldirektør for Verdens helseorganisasjon, sittet i styret i UN Foundation og vært Health Policy Fellow ved Harvard University.

Hun er utdannet lege og har også jobbet i Helsedirektoratet og vært assisterende overlege i Oslo Helseråd.

I 2003 mottok hun tittelen Policy Leader of the Year for koordineringen mot SARS-utbruddet, og har under koronapandemien ytret sterke meninger. Og når Gro snakker, lytter en hel verden. Også Donald Trump …

Møtte du mye motgang da du ble Norges, og Nordens, første kvinnelige statsminister?

– Jeg møtte stor entusiasme, kombinert med betydelig motstand overfor dette nye, særlig slo dette inn blant eldre menn. Så ble det brukt og utnyttet av opposisjonspartiet Høyre. En kvinnelig leder kunne man lettere sette spørsmålstegn ved. Dette markerte seg under valgkampen i 1981, med stickers på biler med teksten: «Bli kvitt à».

Hva har vært det mest utfordrende ved å være en profilert leder i så mange år?

– Det har først og fremst vært engasjerende, interessant og spennende. Å føle at man kan påvirke samfunnsutviklingen i en retning man virkelig har tro på, er givende.

Motivasjonen hennes har alltid vært samarbeid.

– Jeg var alltid opptatt av samfunnet rundt meg, fra jeg var ganske liten. Å arbeide sammen med andre for en bedre og mer rettferdig hverdag og fremtid for alle, har vært min drivkraft hele veien.

81-åringen har oppnådd mye i sin karriere, og har også vært parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe, leder av FNs spesialkommisjon for miljø- og utviklingsspørsmål (Brundtlandkommisjonen), formann i utenrikskomiteen på Stortinget, medlem av High Level Panel on Threats, Challenges and Change, utnevnt til FNs spesialutsending for klimaspørsmål, medlem av Den internasjonale kommisjonen for ikke-spredning og kjernefysisk nedrustning og nestleder i organisasjonen The Elders med Kofi Annan som leder. Hun har også en lang rekke utmerkelser, som Årets skandinav, Indira Gandhis pris for fred, nedrustning og utvikling, Det europeiske miljøvernbyrås miljøvernpris, Årets Peer Gynt og æresdoktor ved Université Paris-Sorbonne og Université Pierre-et-Marie-Curie.

Hva er du selv mest stolt av å ha oppnådd?

– Jeg er glad for den tilliten som er blitt vist meg ved en rekke korsveier, og at jeg kunne lede mitt parti frem til programmer og gjennomføring av en politikk jeg trodde på, for Norge og verden. Alt som er gjennomført er et resultat av samarbeid blant mange. Det er det jeg er mest stolt av, i et åpent demokrati som vårt.

Men hvis hun skal trekke fram noen saker, blir det kampen om likestilling og for miljø og klima.

– De hardeste slagene måtte jeg stå i, mot mye motstand og problemer, når det gjaldt å rette opp norsk økonomi etter krisen i 1986, og i den krevende kampen for å sikre at Norge fikk til og kunne bli med i EØS-avtalen på nittitallet, er jeg også stolt av.

Kvinnekamp og likestilling har alltid vært viktig for «landsmoderen», og hun deltok aktivt i debatten om selvbestemt abort og kjempet for høyere representasjon av kvinner i politiske verv.

– Jeg så som barn at jenter ble plassert etter gutter i mange sammenhenger, i skolen, i hjemmet, i arbeidslivet, selv i Norge. Det måtte en grunnleggende endring til: Likhet og rettferdighet. Så mente jeg også at kvinner måtte få mest mulig like muligheter i praksis til å bli både mødre og å være aktive i yrkeslivet. Derfor er det en serie med tiltak som må til, ikke ett enkelt som ligger mitt hjerte nærmest. Som jeg har gitt uttrykk for i andre sammenhenger: «Alt henger sammen med alt.»

Foto: Skavlan

Foto: Skavlan

Hun håper at vi ikke får tilbakeslag.

– Likestillingskampen er ikke over, heller ikke i Norge, og jeg håper på framgang. Ute i verden er det et hav av avstand, og en lang vei å gå.

Hva er den største utfordringen vi har når det kommer til likestilling i Norge i dag?

– Vi har et langt stykke å gå i arbeids- og næringsliv, som fortsatt er for mannsdominert.

Hvilke damer beundrer du?

– De som står for noe og er uredde for å si ifra.

Til unge kvinner som drømmer om en karriere som leder, har hun noen klare råd:

– Tro på egne krefter, ta stilling til din tid og hva den trenger. Gjør en innsats for det du tror på. Vær deg selv, og vær åpen overfor andre rundt deg, så dere sammen kan gjøre en forskjell.

Gro var leder da SARS-epidemien brøt ut i 2003, og mener at korona- pandemien ikke kom som noen overraskelse på verden.

Hvilke likheter og ulikheter ser du fra den gangen og det verden står overfor med koronapandemien i dag?

– Vi klarte å stanse SARS i løpet av 5 måneder, selv om den hadde spredd seg til et stort antall land. Det skjedde gjennom samarbeid over landegrensene og mellom verdens forskningsmiljøer. Det ble stanset ved at hvert eneste lokale utbrudd ble utryddet gjennom folkehelsetiltak, isolasjon og karantene av alle kontakter. Viruset hadde mye høyere dødelighet, og spredde seg fra mennesker som allerede hadde utviklet symptomer. Nå ser vi et stort antall tilsynelatende helt friske personer spre COVID-19. Viruset er nok også enda mer smittsomt. Både i 2003 og nå i 2020, tok det for lang tid før Kina meldte fra om situasjonen til WHO, dessverre.

Hadde du noen gang forestilt deg at en pandemi som korona kunne inntreffe i Norge?

– Ja, vi visste det. Spørsmålet var bare når, og om vi og resten av verden ville være forberedt som vi burde. Det var vi ikke. Et styre oppnevnt av Verdensbanken og Verdens helseorganisasjon, som jeg er medlem av, varslet i september i fjor om den store faren for et slikt virus, som kunne bli en pandemi og ramme svært hardt, drepe millioner av mennesker og undergrave verdensøkonomien.

Hvordan synes du myndighetene i Norge har taklet koronapandemien?

– Norge har gjort det bedre enn de fleste, det er sikkert. Det har vært et nært samarbeid mellom regjering og storting, og mellom myndigheter på de ulike nivåene.

Hvordan tror du 2021 blir i forhold til korona?

– Jeg er redd vi må leve med betydelige restriksjoner og tiltak, også i 2021, selv om vi er heldige og etter hvert får en trygg og effektiv vaksine.

 

Dette intervjuet er hentet fra vår desemberutgaven 2020, en hyllest til kvinner. 

Les vårt intervju med Camilla Stoltenberg her.

Relatert