Et ferieparadis på Læsø

For Elizabeth Matre, grunnleggeren av det norske designmerket MATRE, var det kjærlighet ved første besøk på den danske ferieøya Læsø, og som med en stor kjærlighet ville hennes hjerte ha det det ville ha.

– Vi kom til Læsø for første gang etter nok en heseblesende ferietur med tre små barn til Sardinia – som vi elsker – men med tre små var vi mer utslitte enn uthvilte da vi kom tilbake. Vi måtte finne en ny ferieform, som var mer bærekraftig for oss alle, og som føltes mer riktig i den livssituasjonen vi var i. Vi hadde et vennepar med barn på samme alder som allerede hadde et hus på øya, og da vi besøkte dem en høstferie var vi solgt idet vi gikk av Læsøfergen.

– Jeg husker fortsatt følelsen øya ga helt umiddelbart; en slags omfavnelse av ekthet, letthet og en form for forelskelse, som fortalte meg at det var her vi hørte hjemme. Et sted vi kunne være bare oss, sammen. Et sted der det ikke er noen forventninger, et sted der dagene kan komme og gå, et sted å høre til. I mange år. Plutselig var det ikke noe annet sted vi heller ville være. Men også: Tenk så deilig å slippe «prampack», leiebil med dårlig sikkerhet, pakke opp og pakke ned osv. Og litt «egoistisk»: Tenk om vi kan knytte barna så sterkt til et sted at det ikke blir sommer uten å være her. Da vil de alltid komme tilbake og vi kan være sammen, selv når de er tenåringer og kanskje andre steder lokker.

Elizabeth Matre: – Jeg falt for huset allerede første gangen vi besøkte Læsø

Siden den gangen tilbragte vi 10 somre her, tre uker av gangen, før vi overtok huset i januar 2023. Da hadde det ikke vært bebodd på 7–8 år, det hadde ikke fungerende strøm, var ikke tilkoblet vann, hagen var gjengrodd og det var ubeboelig. Så, det trengte mye kjærlighet da, og det prøver vi fortsatt å gi det. 

– Jeg falt for huset allerede første gangen vi besøkte Læsø. Det har en sterk karakter og personlighet, en stolthet på et vis – og det har en nydelig beliggenhet. Det er et slags townhouse – hvis man kan kalle noe det på et så lite sted som Læsø – veldig sentralt, rett ved havnen der båten kommer inn, i sentrum av Vesterø og med direkte tilgang til den deilige stranden som vi er så glade i. 

– I alle år sa alle til meg: «Du kan bare glemme det huset, han kommer aldri til å selge». Og et år la jeg til og med et personlig brev under dørkarmen, men hørte aldri noe. Vi gikk på visninger på andre hus, men det ble aldri riktig. En dag sa Thomas, en eldre mann som selger nydelige kurver og tepper på andre siden av veien for huset: «Elizabeth, nå må dere snart få dere et hus her.» «Ja, men det eneste huset vi vil ha, er det,» sa jeg og pekte på huset over gaten. Han sa: «Jeg vet hvor han bor, han som eier det, han er en søt mann. Gå dit og bank på.»

– Da kunne jeg ikke annet enn å ta kontakt med denne mannen, som var broren til han som hadde bodd der for mange år siden. Og det var helt riktig, som alle sa, at han ikke ville selge «Borgen», som de kalte huset. Det var for mye historie knyttet til det. Men han åpnet likevel opp litt, og vi hadde en fin samtale om alle historiene fra huset, og han kunne fortelle at brevet jeg hadde lagt under dørkarmen for noen år siden, hadde gjort inntrykk. Det hadde han spart på. Og etter noen dager befant vi oss i en situasjon der han tok oss i hånden og lovet at vi kunne få overta huset, som han selv ble født i for over 70 år siden. Vi ble selvsagt litt overveldet, men den sterke følelsen av at det var dette huset vi skulle ha, gjorde at vi kastet oss ut i det, søkte om tillatelse om å få kjøpe det (det er veldig strengt for utenlandske å få kjøpe hus i Danmark, man må bevise tilknytning og få godkjennelse fra Justisministeriet). I januar 2023 fikk vi godkjent at vi kunne overta huset, og renoveringen startet.

Danske designskatter

– Francis, som hadde bodd der hele sitt liv, var kunstner, og han og jeg hadde åpenbart mange like interesser. Han etterlot seg blant annet nydelige Børge Mogensen-stoler, gamle Louisiana Ray-magasiner fra 80-tallet og Holmegaard- glass, for å nevne noe, i tillegg til noe av hans egen kunst (den hvite figuren/statuen i andre etasje og bildet over dobbeltsengen). Han var en norgesvenn, og det var også et av tegnene jeg så tidlig, at det norske og det danske flagget var satt fram i vinduet. Broren hans, som solgte huset til oss, ba oss om å merke de tingene vi ønsket å overta. For meg var det en stor ære og glede å la Francis sine eiendeler få bli med videre i husets historie. 

– Utgangspunktet for renoveringen var at vi ville bevare så mye som mulig av husets sjel og opprinnelige karakter og personlighet. Samtidig var det mye som måtte gjøres for å sette det i stand til dagens standard, så det var en balansegang som vi hadde stor respekt for. Vi måtte også være smarte og bevare mest mulig av infrastrukturen, energien og sjelen i huset, som vi likte så godt. 

Vi brukte godt og vel ett år på renoveringen, men bodde her allerede første sommeren etter at vi overtok. Sommeren 2024 var vi helt på plass og kunne huse storfamilien og flere til. Jeg pleier noen ganger å si at det er «klubbhuset» vårt. Det er her vi samles, det er her vi hører til, og ingen ting gjør meg mer glad enn når storfamilien samles rundt langbordet her en sommerkveld, med jomfruhummer på tallerkenen og noe kaldt i glasset. 

Villa Borgen

En av mange historier Elizabeth kan dele om huset, er den om hvordan det fikk kallenavnet Borgen av de andre på øya. 

– Moren til Francis likte å være for seg selv noen ganger, og låste døren. Dette var noe ingen andre på øya gjorde, det var vanlig at man bare kom og gikk som man ville. I tillegg likte familien å kunne ha privatliv i hagen, og anla en furuhekk rundt eiendommen. Dette er noe som passer oss veldig bra, så navnet resonnerte godt. Vi liker å være sosiale, men setter også utrolig stor pris på å kunne være private, eller for oss selv når vi ønsker det. Vi har videreført navnet, så derav Villa Borgen.

Læsø er ikke bare et sted der familien ferierer. Øya er blitt en del av deres identitet.

– Etter mange somre her, er tilknytningen blitt veldig sterk. Det føles nærmest som en del av vår families identitet. Og det er ikke noe annet sted enn akkurat her vi vil være om sommeren, men også gjerne om våren og høsten. Her starter sesongen i påsken og avsluttes i høstferien. Dette er et sted vi drømmer om gjennom året, og det kan være lukter, stemninger eller øyeblikk som kan ta oss rett tilbake når de dukker opp. Læsø lever på en måte i oss.

– Det er ganske sterkt å oppleve hvor viktig denne øya har blitt, spesielt for barna våre. Et fristed for både kropp og sjel. Et sted vi bare kan være. Vårt sosiale liv der er også viktig for tilknytningen vår. Vi har et sterkt fellesskap med voksne og barn, og vi har etter hvert etablert noen «ritualer» som betyr mye, spesielt for barna, som felles grilling på stranden på de vindstille varme kveldene. Fotballkamper for store og små på idrettsplassen, den årlige jazzfestivalen der vi alle er med og bidrar, enten med opprigg, brussalg eller organisering. Felles kveldsbad med is fra «Mormors kremmerhus» etterpå, ferske frikadeller som vi dypper i hjemmelaget remulade fra fiskehandleren som lunsj på stranden. Alle disse små ritualene som vi stort sett gjentar hvert år – og fellesskapet – er så utrolig viktig og bidrar til å skape sterk og viktig tilknytning. 

Læsø-modus

– Det at vi faktisk er på en øy, langt unna alt det som ellers er livet, gjør også at vi får en egen ro. Når vi er her, så er vi her. Det er ikke sånn at folk stikker en tur hjemom eller kommer en dag og drar den neste, vi lander her. Jeg elsker at det ikke er noe vi burde gjøre hele tiden, at det er lite planer og at dagene bare kan få utfolde seg til det de blir, avhengig av vær, lyst, mennesker og behov. Det er forutsigbart, men samtidig er ingen dager like; det er alltid noe som dukker opp som gjør dagen til noe for seg selv. Det er deilig at det er korte avstander her, at vi alle kan sykle overalt, det føles så fritt. Det er noe helt annet enn livet vårt hjemme, og jeg elsker å føle meg litt dansk også.

– Læsø er ikke turistifisert. Det er en del som seiler hit, så i fellesferien er det liv her, men det er ikke et typisk turiststed. Det er for langt hit til at det blir det. Folk drar heller til Skagen. Derfor er det nedpå her, det er ikke tilgjort på noen som helst måte, og vi har akkurat det vi trenger. 

 Livet på Læsø har et eget tempo, et såkalt Læsø-modus.

 – Når vi nærmer oss øya og går i land, har vi lagt fra oss stress og mas på veien over, og går over i Læsø-modus. For meg handler det om at jeg hviler mer i kropp og sinn, noe som igjen fører til at kreativiteten bobler. Jeg får lyst til å lage annen mat, fotografere, fange lyset, tegne, skape. 

Jeg elsker å starte dagen med en løpetur med Kompis (hunden vår) i den vakre naturen, gjerne langs havet. Noe av det beste jeg vet er lyset her, og hvordan det endrer seg kontinuerlig gjennom dagen og setter farge på omgivelsene. Det slutter aldri å fascinere meg. Jeg tar gjerne med meg en termos ned til badebroen/bryggen og tar morgenbadet der med kaffe etterpå. På vei tilbake fra bryggen (gjerne iført badekåpe), stikker jeg innom butikken for ferskt brød og jordbær, og så har vi felles sen frokost med familien når jeg er tilbake.

– Deretter har alle litt forskjellige aktiviteter; noen tar en tur til golfbanen, spiller tennis eller tar seg en sykkeltur, f.eks. til gården, der de har verdens beste hjemmelagde Læsø-is og dyr som går fritt rundt. Barna kan kose deg der i timevis, og jeg tar gjerne med meg en bok. Om været er godt, er vi gjerne på stranden hele dagen, og da har vi et fast sted rett nedenfor huset vårt. Da setter jeg pris på gode samtaler, en god bok eller bare å ligge rett ut og bade når jeg føler for det. Jeg tar gjerne også pauser oppe i huset. Middagen tar vi alltid sammen, enten på stranden eller i huset. Og vi avslutter gjerne dagen med et bad på brygga. Om det er litt kaldere dager, elsker vi også badstuen nede ved bryggen, som har den perfekte utsikten til solnedgangen i havet.

Elizabeth Matres beste Læsø-tips

– En av mine favorittaktiviteter på Læsø er å sykle. Det står boder langs veiene med alt fra grønnsaker og egg til bruktfunn som folk setter ut, og jeg plukker med meg alt fra lamper, vesker og honning til poteter i kurven på disse sykkelturene. Kantarelltur i skogen har også blitt en favoritt, eller å henge i hagene til noen av de andre vennene våre der, som alle har hyggelige hus rett i nærheten.

Hun deler også noen konkrete anbefalinger:

– For alle med barn: Storhaven. En gård med dyr og verdens beste is. Sykkeltur (og oppdagelsestur i ett), med alle bodene langs veien. Man kan fint sykle på tvers av øya. Lei deg en tandem på sykkelutleien i Vesterø og sykle til Østerby, via Byrum. 

Eller ferske fiskefrikadeller fra fiskehandleren i Vesterø eller i Østerby, eller en ridetur langs strendene. Man kan booke sistnevnte på f.eks. Fædrelandet.dk. 

Innredet med bruktfunn

Husets interiør beskriver hun som en naturlig forlengelse av husets opprinnelige arkitektur og karakter.

– Stort sett alt vi har innredet huset med, er brukt, enten har vi arvet det av Francis (tidligere eier), tatt det med oss fra Norge (vi fylte garasjen hjemme med møbler fra Finn, og tok med oss noen lass ned) eller kjøpt det på de mange loppemarkedene på øya. Det eneste som er nytt er senger, madrasser, og Manhattan-sofaen i striper og Tube Chair fra MATRE. Manhattan-sofaen kom direkte fra Paris til huset på Læsø, etter en utstilling av norsk design på Musée d’Orsay. Dette var en utstilling som skjedde kun et par måneder etter lansering, og det var stort for oss å presentere MATRE i Paris. 

– Det er også verdt å nevne den gamle benken som farfar har laget, som står i samme rom som Manhattan-sofaen. Den har vi fraktet hele veien fra Hardanger. Farfar var utdannet møbelsnekker ved Voss kunsthøyskole i 1925 (bildet over bokhyllen i den ene stua viser alle som ble uteksaminert det året, hele 100 år før benken landet i Villa Borgen), og jeg tror han er grunnen til at jeg har en så sterk fascinasjon for møbeldesign. MATRE er også oppkalt etter ham, så det føles bra at stripene og benken til farfar står i samme rom og på en måte er koblet sammen der.

– I den grad vi hadde en konkret plan for innredning, så var det at interiøret skulle være en naturlig forlengelse av husets opprinnelige arkitektur og karakter. Vi ville bevare mest mulig av det originale og husets sjel, men måtte gjøre visse tilpasninger og justere planløsningen for å få det til å fungere for oss. Det var mange små rom, trange ganger, og loftet var mer eller mindre et råloft. Det var blant annet ikke åpent mellom stuene. Vi ønsket også å ha flere soner i huset, slik at vi kan være mange her, men fortsatt ha rom til å være for seg selv. Vi har også ryddet hele hagen, laget en stor uteplass i bakkant av huset, innredet en gjestefløy (eller det vi kaller «bryggers») og satt opp en stor bod med plass til sykler og strandutstyr. 

Noen av valgene tok vi rett og slett fordi det var praktisk og tilgjengelig for håndverkene – når du renoverer på en øy midt ute i Kattegat, har du ikke like mange valgmuligheter som i en by. 

Les også: Slik vil vi innrede sommerhytta

«Hvorfor kan du ikke bare velge noe vanlig?»

Huset har også flere distinkte fargevalg, blant annet malte dører.

 – Francis var glad i farger, og jeg har tatt tak i noen av de fargene det var mye av i huset, som blant annet gul. Jeg prøvde å koble meg inn på husets personlighet og hva som føltes riktig da jeg innredet huset i hodet mitt (det meste av prosessen for min del foregikk i Norge, og jeg fikk bilder av håndverkerne underveis i prosessen).

– Det var en prosess der jeg jobbet på ren intuisjon og måtte føle meg frem, men noen tydelige valg tok jeg fra start, som har vært førende for resten; den lyse basen, grønne ytterdører og farger på tekstilene. Tapetet fra Helene Blanche var også et valg jeg tok tidlig i prosessen, og blått er en gjennomgående farge.

– Trappen var opprinnelig blå, så den gjorde at vi gikk for blå dører i andre etasje og fortsatte med blått i flere deler av huset. Det røde gulvet var ikke planlagt, men ble et valg jeg tok fordi det viste seg at vi ikke kunne slipe gulvet oppe, som i resten av huset. Jeg fant fargen på en skjerm i hui og hast, dagen før de skulle male det og et par dager før vi kom ned med flyttelasset. Maleren sendte oss bilder da gulvet var nymalt og blankt, og det så ut som det var smurt okseblod utover det hele. Jeg husker så godt kommentaren fra Ole: «Hvorfor kan du ikke bare velge noe vanlig?» – og barna var enige. I dag er dette noe av det som virkelig gir huset karakter, og heldigvis har det blitt noe av det vi alle er mest fornøyd med.

– Det er mulig det kommer flere farger etter hvert, fordi jeg føler at huset har en leken personlighet og kler det. Men, vi er egentlig sånn at vi endrer på svært lite når vi først har landet et sted, så jeg tror vel egentlig at det kommer til å være akkurat som det er nå i årevis fremover. Helt til det blir så slitt at vi må ta tak i det. 

Affeksjonsverdi

 Feriehuset på Læsø skiller seg fra familiens hjem i Norge, men viser en annen side av hvem de er.

– Huset vårt hjemme er et arkitekttegnet hus fra midten av 60-tallet og er helt annerledes enn huset på Læsø. Begge husene har mye tegl, men huset hjemme er strammere med en opprinnelig ramme av terrakotta, original teak og tre. Det lar seg ikke leke med på samme måte, men jeg elsker at begge steder har så distinkte og ulike personligheter. Så, det er veldig forskjellig stil hjemme og på Læsø. Kanskje de to husene viser litt forskjellige deler av personligheten vår, eller de har i hvert fall hvert sitt sterke særpreg. Jeg håper stedet forteller at vi ikke er noen som innreder fordi det er trendy, men fordi det er oss. Det viktigste for meg er at vi som familie kan slappe av, føle oss trygge og hjemme, og at de som kommer på besøk føler seg avslappet og velkommen. Det er ingenting vi er redde for i noen av hjemmene våre, for oss har merker fra levd liv en ekstra verdi, en affeksjonsverdi – og det er lite som kan måle seg med en god historie om det vi omgir oss med. 

Les også: Se Ferm Living-gründerens drømmehjem

Ja, takk! Meld meg på nyhetsbrevet