11 ikke-så-fun-funfacts du bør kunne om sol og solbeskyttelse

Enten du er en av de som synes snakk om solprodukter og solbeskyttelse er masete eller en av de som sverger dyrt og hellig til en disiplinert SPF50-rutine, er det ikke til å stikke under stol at det er nødvendig å beskytte huden mot soleksponering. 

Ikke bare er det vondt - og skadelig - å bli solbrent, men du øker risikoen for hudkreft og andre solskader i huden betydelig dersom du ikke forsøker å leve etter godt solvett. Det handler ikke bare om forebygging av rødhet, rynker og pigmentflekker - for Norge er nemlig på verdenstoppen når det kommer til hudkreft.

Solbeskyttelsesmerker og hudleger går stadig sammen for å bidra til økt kunnskap og bevissthet rundt solbeskyttelse og solvaner. Vi har fått plukke opp en rekke uvurderlige tips hos Linn Landro, hudlege ved Volvat, og La Roche Posay og L'Oréal-gruppen, som jobber tett med hudleger og dermatologer for økt bevissthet rundt hudkreft og forebygging. 

Les også: Beautyfavoritter: Mine siste "empties"

- Mange blir brente

Linn Landrø, hudlege ved Volvat, observerer nordmenns solvaner i hverdagen. Typisk, er vi opptatte av sol og av å bli brune, vi reiser mye, og vi blir ofte brente.

- Nordmenn liker sol, og det har nok sammenheng med klimaet vi lever i. Når det endelig er sol og fint vær, ønsker mange å nyte det – det kan gå lang tid til neste gang, sier Landrø.

- Å sole seg er en aktivitet i seg selv, spesielt for unge, og det å bli brun og å få farge er noe som betraktes som at man blir penere. Mange eldre oppgir at de ikke er så opptatt av å bli brune, og soler seg ikke aktivt, men liker å være ute i solen fordi det gir velbehag, beskriver hun.

Landrø kan bekrefte at det ser ut til at flere og flere blir mer bevisste på solbeskyttelse og potensielle solskader. Likevel, ser det ut til at det er enkelte punkter vi ikke tenker like godt gjennom.

- For noen år siden, utførte Kreftforeningen en undersøkelse om solvaner i befolkningen, og den viste at mange beskytter seg mot solen, men at det likevel er mange som blir solbrente, forteller hun.

- Det virker som om man ikke tenker på at man kan bli solbrent når man driver med uteaktiviteter som trening og hagearbeid, eller når man er ute på kafé eller restaurant, enn når man soler seg aktivt - men det er mer vanlig å bli solbrent da enn når man soler seg aktivt. Det virker som man da ikke tenker på at man kan bli solbrent, sier Landrø.

Å tenke solbeskyttelse i andre settinger enn når vi ligger flatt ut på solsengen, er altså noe vi bør bli bedre på. Landrø minner om at gode solvaner heller ikke bare handler om å ha solkremen parat i vesken. 

- Det er ikke bare snakk om å bruke solkrem, men også om å søke skygge, beskytte seg med klær, solbriller og hodeplagg, sier hun.

1. Kjenn din UV

First things first. Det er ganske naturlig at bokstavforkortelsene for strålingen vi utsettes for er forvirrende. Kan du egentlig  forskjellen på UVA og UVB og UVC? 

Ultrafiolett stråling er elektromagnetisk stråling fra solen og ned mot jorden, med bølgelengder som ligger mellom synlig lys og røntgenstråler. Denne strålingen er faktisk viktig for menneskehelsen, tro det eller ei, men kan i store doser føre til hudskader og øyeskader. Her kommer solvanene våre inn.

Når det gjelder UVA, finnes det en enkel huskeregel - nemlig "A for aldring". Denne typen stråling trenger dypt ned i huden og skaper oksidativt stress. UVA gjør huden taper elastisitet og påvirker huden til å bli tykkere. Dette fører til aldringstegn som rynker og linjer. UVA-strålene utgjør mesteparten av solens stråling som når jordoverflaten.

UVB tas opp i den øvre delen av hud en vår, kalt epidermis. UVB gjør at vi blir brune ved å stimulere cellene som lager pigment, melanocyttene, til å produsere melanin. Men ved for store mengder, gjør den oss solbrente og lager skader i hudcellene våre. 

UVC utgjør kun cirka 5 % av solstrålingen vi utsettes for. Denne absorberes nemlig stort sett (og heldigvis) av atmosfærens ozonlag, og når derfor ikke jordoverflaten.

Frem til ganske nylig, har det vært mest typisk at solbeskyttelsesprodukter fokuserer på UVB-beskyttelse og UVA-beskyttelse. De siste årene har økt bevissthet samt ny teknologi og nye innovasjoner gjort at flere produserer solkremer som også beskytter mot ultralange UVA-stråler/høyenergi blått lys. Det er disse du bør gå for.

2. Lett å glemme hudens faktiske oppgave

Ja, er det ikke det? Midt blant bekymringer for uren hud eller fine linjer, for eksempel, er det lett å glemme hva huden faktisk er. Ikke bare er den vårt største organ, som beskytter oss mot ytre faktorer. «Brunfargen» er en beskyttelse mot solen ved at den legger seg som en beskyttende paraply over genmaterialet vårt.

Vi hjelper huden vår med denne viktige oppgaven gjennom sunne solvaner og begrenset soleksponering.

3. Dette øker nå

For de aller fleste, er kreft noe som er ganske så skrekkinngytende. Vi vet godt at det er livsfarlig, at behandlingen ofte er vond og at det dreier seg om diagnoser som kanskje kan ha dårlige odds.

På verdensbasis, er vi nå inne i en tid hvor hudkreft øker i alle land. År for år slutter det seg flere tall til dette. Ifølge Landrø og flere, er dette uten tvil er en global helseutfordring. 

Er det så ille? Vel - absolutt alle kan utvikle hudkreft. Når det er sagt, stemmer det at de med lysere hudtype og de som blir lett brent har enda høyere risiko.

4. Dette påvirker

Samlet mengde soleksponering gjennom livet er en avgjørende faktor for utvikling av hudkreft. Det betyr at en rekke faktorer kan gjøre deg mer utsatt. Eksempelvis, ser man at det å oppbevare seg over lengre tid i breddegradene ved ekvator, utsette seg for økt stråling ved refleksjon når man gå mye på ski eller er mye på sjøen, går mye på tur opp i høye høydemeter eller ha utendørsyrker er faktorer som øker risikoen.

Det er ikke bare mens du ligger og steker på stranden at du er utsatt.

5. Derfor hører du mest om «melanom»

Hudkreft kan forekomme i flere former. Den mest aggressive formen heter melanom – noe man ofte pleide å kalle for «føflekkreft» tidligere. I dag anser man ikke dette som det mest presise navnet, fordi bare 30 % av melanomene man får faktisk oppstår i føflekker man allerede har fra før – de fleste oppstår i pigmentceller i huden utenfor føflekker. «Føflekkreft» vil gi inntrykk av at føflekker er farlige, påpeker Landrø.

Det vil si at det er størst risiko knyttet til nyoppståtte «føflekker».

Les også: Slik sjekker du brystene dine.

6. Huden «husker» absolutt alt

Det høres kanskje både strengt og utrolig ut - men huden din «husker» faktisk all soleksponering gjennom livet ditt. Det betyr absolutt ikke at det er for sent å bli nøye med solkrem etter fylte 30, for eksempel - men det betyr at huden din fortsatt og for alltid vil ta soleksponering fra barndommen og tenårene med i regnestykket. 

Faktisk, er det slik at mesteparten av soleksponeringen vi får i livet forekommer før vi fyller 30 år. Hvor mye UV du får gjennom livet, totalt sett, blir derfor avgjørende. Derfor sier det også seg selv at solvanene våre er avgjørende. 

7. Ingen trygg, nedre grense

Solarium er blitt noe ganske omstridt, men for flere er fortsatt kjærligheten til solarium stor. Hudlegene er imidlertid helt enige: solarium er skikkelig NEI. 

Det finnes nemlig ingen trygg, nedre grense når det kommer til solarium-bruk. Tiden du unner deg i solsengen øker risikoen for hudkreft, og ekspertene ber oss innstendig om å droppe hele aktiviteten.

8. Bruker du solkrem på denne måten?

Ifølge hudlegen, er det én ting mange av oss misforstår når det gjelder solbeskyttelse. Det skal brukes i tillegg til andre beskyttelsesmetoder - ikke fordi du skal kunne være «ekstra lenge» i sola.

Andre viktige måter å begrense soleksponering på, er eksempelvis å oppsøke skygge eller holde seg innendørs når sola er sterkest - som oftest mellom klokken 10:00 og klokken 14:00. 

Klær er også en viktig faktor for solbeskyttelse - men kanskje ikke helt som du tror. Visste du at en vanlig, tynn skjorte eller bluse tilsvarer omtrent 5 SPF? 

9. Så mye er det snakk om

Både mengden solkrem du benytter og hvor ofte du påfører ny solkrem er viktig. Ifølge hudlegen, er det enkle, fastsatte tommelfingerregler for dette: Du bruker cirka 45 ml - altså en håndfull - når du smører hele kroppen, og cirka 5 ml - altså en teskje - når du smører ansiktet. 

Gjenta dette annenhver time - og uansett etter bading eller svetting. I tillegg, bør du faktisk smøre deg cirka 20 minutter før du går ut døren hjemme.

10. Hva med D-vitamin?

Mange av oss får stadig høre at det er typisk at vi her i Norden har lave nivåer av D-vitamin fordi vi store deler av året får lite sol på kroppen. Ifølge Landrø, møter hun mange som bekymrer seg for om nøye solkrembruk og andre solskjermende rett og slett kan gjøre at vi produserer for lite vitamin D. 

Svaret? Dette er ingenting å bekymre seg for, mener hudlegen. Man trenger kun 20-30 minutter med sol på armene, bena eller i ansiktet for å danne massevis av vitamin D. Derfor vil de fleste at oss, selv om vi tenker vi er nøye med solbeskyttelse, likevel få tilstrekkelig med UVB-stråler.

11. Sekundærforebygging er også viktig

Én ting er gode solvaner, men hudlegen trekker også frem den såkalte sekundærforebyggingen. Det innebærer at du selv bør kjenne huden din og flekkene dine godt nok til at du oppdager om noe forandrer seg eller oppstår. Slik kan du få sjekket ting tidlig.

Og hva skal vi følge med på, egentlig? Det er fort gjort å føle at «alle» føflekkene man har ser litt rare ut. 

På engelsk har man den praktiske huskeregelen «ABCD», som står for Asymmetry, Border, Colour og Diameter. Har du en føflekk i endring - struktur, høyde, farge, størrelse? Jo fortere det vokser, jo raskere må du komme deg til en sjekk, understreker hudlegen. Har du ulikheter i farge, gjerne også tilfeldig fordelt i føflekken, kan det også være noe å sjekke. Det samme gjelder en føflekk som stadig siger utover og/eller øker i diameter.

Les også: Slik styler du håret enkelt og profesjonelt når du er på farten