Den biologiske klokken: Alt du egentlig trenger å vite

Som gynekologspesialist med lang erfaring innen både fertilitet, overgangsalder og urogynekologi, møter Dr. Madeleine Engen daglig kvinner i sårbare faser av livet. Hun har tidligere hatt fagansvar ved Bærum sykehus, forsket på urinlekkasje og er i dag fagansvarlig og gründer av CMedical Kvinnehelse – i tillegg til å drive folkeopplysning som @kvinnelegen på Instagram.

Alt om fertilitet, AMH og biologisk klokke – ekspertens råd

– Det er viktig å vite at fertilitet handler om to personer, sier hun. 

– Omtrent en tredjedel av tilfellene skyldes kvinnelige faktorer, en tredjedel mannlige, og resten en kombinasjon eller uforklarlige årsaker. Derfor undersøker vi alltid begge samtidig. For menn er det en enkel sædanalyse, mens kvinner får en gynekologisk undersøkelse og eventuelt hormonmålinger.

Hva er AMH, og hvorfor bør vi sjekke det?

En terminologi verdt å notere seg i samtalen om fertilitet er AMH (Anti-Müllerian hormon), som sier noe om eggstokkreserven – altså hvor mange egg som gjenstår. Prøven sier imidlertid ingenting om kvaliteten på eggene, som først og fremst avgjøres av alder. AMH-verdier kan dessuten påvirkes av hormonbruk, for eksempel p-piller, og bør alltid tolkes sammen med ultralydundersøkelse.

– AMH alene kan ikke bestemme din fertilitet, understreker Engen. 

– Det er et puslespill med mange brikker, og samtale med en fertilitetsspesialist er alltid lurt.

 Prevansjon er ingen hindring

Og dersom det finnes noe tvil, påvirker ikke langvarig bruk av prevansjon fertiliteten. De fleste får tilbake fertiliteten raskt etter å ha sluttet på prevansjon, ofte innen få uker, unntatt ved p-sprøyte hvor det kan ta ett år.

En stor metaanalyse viser at 83,1 % av kvinner blir gravide innen 12 måneder etter å ha sluttet med prevensjon.

Les også: Eksperten svarer: Alt vi lurer på om prevensjon

Slik ser tidslinjene ut for ulike metoder:

• P-piller, plaster, ring: Fertilitet kan komme tilbake i første syklus

• Hormonspiral: Kan ta noen måneder

• Depo-Provera: Kan ta opptil ett år

• Kobberspiral/barrieremetoder: Ingen forsinkelse

Når tiden jobber mot oss

Fertilitet er mer kompleks enn mange tror. Selv unge og friske par kan måtte prøve i flere måneder før det klaffer. Sjansen for å bli gravid per syklus er rundt 25–30 % i 20-årene, men synker gradvis etter fylte 30 og faller raskere etter 35. Rundt 40 er den månedlige sjansen nede på cirka 5 %.

– Jeg møter mange som først blir ordentlig bevisste når de er i midten av 30-årene, forteller Engen. 

– Og da kan panikken melde seg. Fakta kan oppleves harde, men de gir oss også mulighet til å ta bedre valg.

Stress, valg og frihet

Men hva med den berømte «biologiske klokken» – er den reell, eller en sosial konstruksjon? Svaret er begge deler. Biologisk sett er fruktbarheten høyest i 20-årene. Samtidig opplever ikke alle et indre ønske om barn, og det er helt normalt å ikke kjenne på det trykket. Biologien gir oss et slags varsel: Mulighetene for å få barn er størst før 35. Mange begynner å tenke på familie rundt 30, og panikken kan melde seg ved 36–37. Samtidig prøver vi å balansere karriere, utdanning, reiser og selvutvikling.

Les også: – Hvorfor lider mange kvinner i stillhet?

Sjansen for å bli gravid per syklus er rundt 25–30 % i 20-årene, men synker gradvis etter fylte 30 og faller raskere etter 35. Rundt 40 er den månedlige sjansen nede på cirka 5 %.Etter 40 år: ca. 5 % per måned. 

Infertilitet defineres som manglende evne til å oppnå graviditet etter 12 måneder med regelmessig ubeskyttet samleie. Eggfrysing har vært lovlig i Norge siden 2022, og gir kvinner mulighet til å planlegge mer fleksibelt. For kvinner over 35 anbefales fertilitetsutredning etter seks måneder med forsøk, i stedet for 12 måneder for yngre kvinner.

Menn har også en klokke

Selv om menn produserer sædceller hele livet, er ikke de heller fritatt fra naturens regler. Kvaliteten begynner å falle etter 35 år, og etter 40 øker både tiden det tar å oppnå graviditet og risikoen for spontanabort hos partner. Menn kan bli fedre langt opp i 50–60-årsalderen, men risikoen for genetiske feil, spontanaborter og lav sædkvalitet øker med alder.

– Derfor er det like viktig at menn blir undersøkt, sier Engen. – Vi ser at mange fortsatt tror fertilitetsproblemer først og fremst er «kvinnens ansvar», men det stemmer rett og slett ikke.Mange menn opplever dette som skamfullt, derfor er det viktig å opplyse om hvor vanlig problemet er. Globalt påvirkes 17,5 % av voksne – 9 % av menn og 11 % av kvinner i reproduktiv alder.

Les også: Kvinnehelse er folkehelse: Hvorfor har det vært forsket mindre på kvinner enn menn?

Den store pausen

Menopause er betegnelsen som omtaler datoen for kvinners siste menstruasjon. I Norge og andre vestlige land er gjennomsnittlig alder for menopause 51 år, men alt mellom 45-55 år er normalt. Mange opplever også symptomer flere år før man mister menstruasjon.

• Tidlig menopause: 40-44 år

• Prematur menopause: Under 40 år

• Perimenopausal fase: Starter gjennomsnittlig 5 år før siste menstruasjon, hos noen får måneder før andre hele 10 år før. Faktorer som påvirker tidspunkt for menopause inkluderer genetikk, røyking, BMI og generell helse.

Mer enn barn – det handler om kvinnehelse

Med ubegrensede forskningsmidler ville Engen satset på å løfte «usynlige kvinnesykdommer» som endometriose, hormonforstyrrelser og fødselsskader. – Bedre diagnostikk ville gitt kvinner raskere hjelp og riktigere behandling. Og hvis vi en dag finner en måte å øke eggreserven på, kan vi forlenge det fertile vinduet og gi kvinner mer fleksibilitet.

– Å satse på kvinnehelse handler ikke bare om barn, avslutter hun. 

– Det handler om livskvalitet, likestilling og i et større perspektiv, samfunnets fremtid.

Les også: Historien bak verdens mest kjente vibrator

Ja, takk! Meld meg på nyhetsbrevet