Slik møter du det nye året med ro - enkle tips fra psykologen

Nyttårsaften er en big deal. En feiring av det som var og/eller det som kommer, et veiskille, en nullstilling, et tegn på aldring, en ny start. En artig dag, en emosjonell dag. Mens noen nærmest hopper inn i det nye året med ny giv, og elsker følelsen av at vi har 365 blanke ark å tegne på - kjenner andre på stress og press knyttet til alt det uvisse.

Det er ikke rart at mange av oss har ambivalente eller vonde følelser knyttet til nyttårsaften og det å gå inn i et nytt år. Nyttår fungerer som et sterkt psykologisk symbol, forklarer psykologen. Disse 8 tipsene kan hjelpe deg til å takle nyttår på en annerledes måte i år.

Pssst, slik får du venner i voksen alder - 8 tips.

Slik møter du det nye året med ro

Psykologen deler 8 konkrete tips

Klinisk psykolog Elizabeth Marie Normann (@relasjonspsykologen) kan forklare hvorfor noen elsker nyttår, mens andre blir stresset eller overveldet. Ifølge henne, har det ofte sammenheng med forholdet vi har til krav, kontroll og egenverdi.

- Nyttår fungerer som et sterkt psykologisk symbol, sier Normann. 

For noen representerer det håp, mulighet og fornyelse. For andre kan det trigge vonde følelser rundt forventninger og press om alt man tenker man skal få til. 

- Hvis din egenverdi er sterkt knyttet til prestasjon, kan nyttår bli en stressende opplevelse som trigger tanker om avstanden mellom der vi er og der vi tenker vi burde være, sier hun.

Ofte handler uroen altså mindre om selve året som kommer, og mer om et misforhold vi kjenner på inni oss, forklarer hun. Med andre ord: et gap mellom forventninger, og det vi faktisk ønsker.

- Når det vi har fokus på ikke stemmer overens med det som kjennes sant og bærekraftig for oss, oppstår uro. For andre, der det indre og ytre i større grad er i samsvar, kan nyttår oppleves mer håpefullt og energigivende, forklarer hun.

Så: hvordan bør vi forbereder vi oss på et nytt år?

1. Reflekter over året som har vært

Ikke la ting gå for fort, tipser psykologen. Hun anbefaler å la det som har skjedd få lov til å lande før man haster videre inn i det nye.

- Mange går rett i planlegging uten å ta innover seg året som faktisk har vært. Utvikling handler ikke bare om å bevege seg fremover, men om å integrere erfaring. Uten denne refleksjonen risikerer vi å fortsette å bli styrt av de samme indre konfliktene og ubevisste mønstrene - bare formulert som nye mål, beskriver Normann.

Hun trekker frem såkalt indre samtykke. Prøv å reflektere over: "Hva har dette året lært meg om mine grenser, mine behov og det jeg faktisk kjenner indre samtykke til?"

- Indre samtykke handler om at det vi gjør og streber etter faktisk har forankring i oss selv, i våre behov, grenser og verdier. Det er følelsen av at noe ikke bare ser riktig ut på utsiden, men også kjennes riktig på innsiden. Når vi mangler indre samtykke, oppstår ofte uro og motstand, selv om valgene våre kan virke fornuftige på papiret, forklarer hun.

2. Veien til ro går gjennom nysgjerrighet, ikke kontroll

Det er ikke bare sånn at vi kan beordre oss selv til å "bli rolig" eller "slutt å stresse". Den knappen finnes ikke.

- Å finne ro handler sjelden om å prøve hardere å bli rolig. For mange henger uro sammen med unngåelse, enten av følelser eller tanker som oppleves ubehagelige eller uakseptable. Når deler av oss selv ikke får plass, holder nervesystemet seg i beredskap, forklarer Normann.

Veien til ro går derfor ofte gjennom nysgjerrighet, og ikke gjennom kontroll, forteller hun.

- Om du kjenner på mye uro kan det hjelpe å reflektere over: hva er det i meg som ikke blir lyttet til akkurat nå? Det vi avviser i oss selv, har nemlig en tendens til å vokse. Og det vi gir rom, mister gjerne ofte noe av sin kraft. Så ro oppstår ikke når vi presser bort uro, men når vi tillater det indre livet å bevege seg fritt, ser Normann.

Forresten - 8 podkaster som motiverer for et nytt år.

3. Å tillate seg indre påfyll gir også ro

Vi kan ikke bare dure på. Men det er flere måter å sørge for at du gir deg selv pause og påfyll på.

- Det viktig å gi rom til pauser og aktiviteter som faktisk gir deg overskudd og opplevelsen av flyt, enten om det er å være kreativ, fysisk aktiv eller sosial. Dette gir indre påfyll og gjør det lettere å finne og bevare roen, sier Normann.

4. Nyttårsforsett er i seg selv verken bra eller dårlig

De kan gjerne fungere som en slags psykologisk markør, et tidspunkt der vi stopper opp, reflekterer og formulerer en intensjon for hvordan vi ønsker å leve, beskriver Normann. Det er også verdt å huske at vi ikke trenger et nytt år for å "begynne på nytt" - vi kan justere retning, ta andre valg eller prøve på nytt hver dag.

- For mange gir nyttårsforsett struktur, retning og en følelse av ny start, noe som i seg selv kan være motiverende og håpefullt. Det avgjørende er hva nyttårsforsett springer ut av. Forsett som er drevet av selvkritikk og skam, som for eksempel «jeg burde bli flinkere» eller «jeg må skjerpe meg» er ikke psykologisk bærekraftig, sier Normann.

Da blir målet noe man må presse seg til, og psyken vil før eller siden gjøre motstand, understreker hun.

- Når målet springer ut av et ønske om å ta bedre vare på seg selv, leve mer i tråd med egne verdier eller gi plass til noe som gir energi, kan nyttårsforsett fungere som en støttende veiviser. Da handler det mindre om å bevise viljestyrke, og blir mer som et indre kompass, sier Normann.

5. Et forstyrrende element i hverdagen som du kanskje undervurderer

Er det noe som typisk tærer på oss uten at vi helt tenker over det? Ja, særlig det indre kravet om å alltid være tilgjengelig - og andre urealistiske forventninger vi har til oss selv, sier Normann.

- Mange lever med en følelse av at man hele tiden bør bli litt bedre, litt mer bevisst, litt mer riktig. Det er ikke noe iboende feil med å ville få til ting og kjenne mestring - det er helt menneskelig. Men et overdrevent fokus på dette kan skape et subtilt, men konstant indre stress, forklarer hun.

- Om vi ikke er bevisst på dette risikerer vi å leve i et kontinuerlig selvforbedringsprosjekt, noe som kan tappe mye energi, legger hun til.

6. Slik øker du sjansene for å nå målene dine

Når vi først har satt oss et mål, hvordan sørger vi for at vi klarer å gjennomføre? Et viktig prinsipp er å skille mellom resultatmål og handlingsmål. 

- For eksempel, "bli godt trent” er et resultatmål versus "trene to ganger i uken" som er et handlingsmål. Psyken forholder seg langt bedre til det siste fordi det gir noe konkret å vende tilbake til, uavhengig av dagsform og motivasjon, forklarer Normann.

Likevel trekker hun fram noe annet, som kanskje er det viktigste: målsetting fungerer best hvis det er forankret i en identitet, ikke bare fremtidige utfall og belønninger. 

- For eksempel: Jeg er en person som tar vare på min fysiske helse. Hjernen er først og fremst opptatt av å bevare en sammenhengende identitet, ikke av å nå enkeltstående mål, så når mål og handlinger er i tråd med hvem vi tenker at vi er, blir de lettere å gjennomføre, sier hun.

Pssst, ikke gå glipp av Kronprinsesse Mette-Marits tanker om psykisk helse.

7. Tenk på dette når det ikke går helt som planlagt

Å grunne målene våre i identitet er også tett forbundet med hva man gjør når ting ikke går som planlagt, minner Normann.

- De fleste gir ikke opp på mål fordi de mangler disiplin, men fordi de tolker avvik fra planen som nederlag. Å få til langvarig endring handler ikke om perfekt gjennomføring, men om hvordan man henter seg inn etter frafall fra planen, sier Normann.

- Det kan være nyttig å tenke gjennom hva man gjør når dette skjer, og hvordan man snakker til seg selv da. Selvmedfølelse og realistisk justering er ofte langt viktigere enn motivasjon og hard disiplin, tipser hun.

8. Prøv dette alternativet til nyttårsforsett

Nyttårsforsett er ikke for alle - og det er helt greit. For mange kan det være hjelpsomt å velge en retning, symbol eller bilde for året - et overordnet fokus. 

- Det kan for eskempel være å leve litt saktere, ta egne grenser mer på alvor, eller gi mer plass til lek og nysgjerrighet. Da flyttes oppmerksomheten fra alt man tenker man burde få til, til hvordan man ønsker at livet faktisk skal kjennes i hverdagen, tipser psykologen.

Og ikke se bort fra det visuelle - for hjernen forholder seg ofte lettere til bilder enn til lange lister med mål. Når man samler indre bilder av det man vil ha mer av, slik mange gjør med for eksempel vision boards eller moodboards, blir retningen lettere å kjenne igjen midt i en travel hverdag. 

- Dette kan gjøre det enklere å ta valg som fører deg i denne retningen, uten at livet skal bli et prosjekt man må lykkes med, sier Normann.

Les også: Enkel velvære i hverdagen - 17 tips som er skikkelig bra for deg

Ja, takk! Meld meg på nyhetsbrevet