Hvor har ungdomsforelskelsen blitt av?

Valentinsdagen 2004. Med 50 kroner i mobilkreditt jeg hadde gitt ham i gave, sendte min aller første kjæreste meg en tekstmelding. Det var sent på kvelden, og jeg hadde ikke hørt fra ham hele dagen, til tross for at jeg hadde sluppet det hjerteformede kortet som inneholdt kredittkupongen og alle mine følelser i postkassen hans den morgenen.

Les også: 39 anti-forsetter for det nye året

Hvor ble det av tenåringsforelskelsen?

Valentinsdagen som knuste hjertet

Jeg hadde prøvd å projisere min Nokia 3310 til å vibrere i timevis. Da den endelig gjorde det, plukket jeg den opp med forventning om overstrømmende takksigelser. I stedet lyste det mot meg fra skjermen:

I dnt luv u anymre.

Hjertet mitt ble umiddelbart knust i en million biter.

Jeg løp ned trappen til moren min, slengte meg i fanget hennes som en knust Disney-prinsesse og hulket. Jeg husker ikke hva hun sa, eller om jeg svarte på meldingen. Men jeg husker følelsen av at hjertet spratt opp i halsen før det braste ned i magen.

Den kollisjonen mellom første kjærlighet og første hjertesorg var så voldsom at den sendte meg flygende ut av rommet mitt.

Minnet får meg fortsatt til å grøsse. Samtidig prøver jeg å være snill med den jenta jeg var. Hun var så forelsket. Fullstendig. Betingelsesløst.

Noen av mine sterkeste minner fra ungdomstiden handler om å være fullstendig og betingelsesløst forelska.

Les også: Stjernetegnene som passer bra sammen

Da tenåringskjærlighet var overalt

Som de fleste på min alder og eldre, vokste jeg opp med en jevn strøm av TV-serier og filmer der tenåringsromantikk sto i sentrum. Sabrina og Harvey. Seth og Summer. Rory og Dean. Eller Rory og Jess.

Never Been Kissed. 10 Things I Hate About You. Clueless. Britney Spears’ musikkvideoer.

Tenåringskjærlighet var selve motoren i popkulturen.

Men nå forteller tenåringer oss noe helt annet: De er ikke lenger interessert i kjærlighet.

En amerikansk meningsmåling viser at 78 prosent av babyboomerne, 76 prosent av generasjon X og 69 prosent av millenniums­generasjonen hadde vært i et tenåringsforhold. Blant generasjon Z gjelder det bare 56 prosent.

Selv om vi mangler helt ferske norske tall, tyder tidligere studier på at trenden er den samme her.

Er det egentlig et problem?

Først syntes jeg synd på tenåringene. Jeg savnet dramaet, sladderen i skolegården, de klønete gruppedatene på kino og de endeløse samtalene med bestevenninnen om hvor fantastisk han var.

Ungdomsforhold er intense, dramatiske og ofte kaotiske. Men de kan også være ømme og lærerike.

En studie fra 2003 ba personer mellom 20 og 94 år om å tenke tilbake på når de hadde vært aller mest forelsket. For alle over 30 år var svaret det samme: rundt 15-årsalderen.

Hva vil dagens 15-åringer huske når de er 94?

Forskerne er uenige

Noen forskere mener at forhold i tenårene er en viktig milepæl på veien mot voksenlivet. De kan bidra til sosial utvikling, emosjonell modenhet og identitetsbygging.

Andre er mer skeptiske.

Psykolog Rachel Voysey mener at man fullt ut kan bli en trygg og velfungerende voksen uten å ha hatt en ungdomskjæreste.

– Du kan lære de samme ferdighetene gjennom vennskap, sier hun.

Faktisk viser enkelte studier at sterke vennskap i ungdomsårene har større betydning for sunne voksenforhold enn tidlige romantiske forhold.

Mer bevissthet, mindre press

At færre tenåringer er i forhold, kan også være et tegn på sosial framgang. Tidligere var det ofte status knyttet til det å ha kjæreste, noe som kunne føre til usunne dynamikker.

Tall fra Australia viser at tre av ti unge mellom 18 og 19 år har opplevd en form for vold i nære relasjoner. Emosjonell mishandling er ikke uvanlig.

I tillegg gir færre «tradisjonelle» ungdomsforhold rom for større frihet rundt identitet og seksualitet.

Når kjærlighet blir et risikoprosjekt

En annen forklaring er språket rundt moderne dating. Ghosting. Situationships. Beige flagg. Breadcrumbing.

Begrepene er nyttige, men kan også gjøre unge mennesker redde for å gjøre feil.

– Det kan ta gleden ut av kjærlighet, sier Voysey.

Journalist og forfatter Lisa A. Phillips er bekymret for at unge i økende grad avviser kjærlighet av frykt, samtidig som de kaller det kritisk tenkning.

– De ser kjærlighet som en sosial konstruksjon og en vare som selges gjennom popkultur. Det er ikke helt feil, men det er heller ikke hele bildet, sier hun.

En menneskelig drift

Ifølge Phillips er romantisk kjærlighet en grunnleggende menneskelig erfaring. Følelsen finnes på tvers av kulturer og historiske perioder, også der Disney og romantiske komedier aldri har eksistert.

– Problemet er når unge mennesker blir så harde mot seg selv at de skammer seg over følelsene sine, sier hun.

Å unngå kjærlighet fordi man ikke vil ha et forhold, kan være sunt. Å unngå den av frykt, er noe annet.

– Hvis du unngår noe, lærer du ingenting, sier Voysey.

Kanskje handler det ikke om at kjærligheten har forsvunnet. Kanskje handler det om at veien inn i den har blitt mer komplisert.

Vi vet kanskje ikke alt om kjærligheten. Men den er definitivt mer enn bare en illusjon.

Les også: 8 feelgood-filmer vi ser igjen og igjen

Ja, takk! Meld meg på nyhetsbrevet