I annonsesamarbeid med Volvat
Vi har tatt en prat med gynekolog Helena Enger ved Volvat Medisinske Senter i Oslo, om ALT vi lurer på når det kommer til fruktbarhet. Her er den store fruktbarhetsguiden.
1. Når vet man at man er klar for å få barn?
Hos veldig mange jenter er det en følelse som vokser gradvis frem av seg selv. De merker at den biologiske klokka begynner å tikke, eller at det er noe som mangler i livet. En slags følelse av at «er dette alt?». De har sett og gjort det de vil, sovet lenge om morgenen nok ganger og er klare for en ny fase av livet. Mange unge jenter oppsøker oss allerede i 18 årsalderen, bare for å få vite om alt er greit, det er det jo som regel, og for å sjekke at de har en mulighet til å få barn en eller annen gang i løpet av livet.
Veldig mange har en sånn liten bekymring i seg for om man klarer å få barn. Og så er det de som velger å ikke få barn, som er et bevisst valg. Det er kvinnen selv som må føle på hva som er riktig for henne. Dersom du likevel skulle føle at det meste er på plass i livet, du har møtt riktig mann og har forutsetningene som skal til, er vi gynekologer opptatt av at du ikke skal vente så veldig, veldig lenge. Det blir jo vanskeligere å få barn jo eldre du blir.
2. Når bør man starte å plan- legge barn, dersom man føler at tiden nærmer seg for å begynne og prøve?
Om du går på p-piller, er det sånn at pillen overstyrer kroppen din. Den bestemmer når blødningen skal komme, og du kan ikke vite om kroppen din lager en regelmessig menstruasjonssyklus selv. Om du begynner å tenke at det nærmer seg at du vil ha barn, lønner det seg å bytte til en type prevensjon som lar deg følge med på hvordan dine egne hormoner lager menstruasjonssyklus, som for eksempel spiral, hormonspiral, minipille eller kondom. På den måten får du sett til at menstrasjonen kommer som den skal, hver fjerde uke, noe som gjør det mye lettere å time når du har eggløsning og dermed når du er mest fruktbar.
Om du slutter på pillen og ikke får regelmessig mens, eller hadde uregelmessig mens før du begynte på p-pillen og det fortsetter å være uregelmessig etter at du har slutta på pilla, så prøv å bli gravid selv. Da kan det være mulig at du trenger litt hjelp av din gynekolog. Å vite når du har eggløsning gjør at det er litt lettere å vite når man skal prøve å bli gravid.
Bestill din neste time hos gynekologen her!
Helena Enger, gynekolog ved Volvat Medisinske Senter i Oslo
3. Hva er eggløsning?
Eggløsning er det signalet kroppen din sender for å si at nå er det et egg som er klart til å bli befruktet. Om egget ikke blir befruktet i løpet av relativt kort tid, kommer det mens 14 dager etter eggløsning. Du er mest fruktbar midt mellom to mens, to dager før forventet eggløsning. Og i etterpåklokskapens navn vil eggløsningen ALLTID være 14 dager før en ventet mens. Her kan du benytte deg av visse hjelpemidler for å se til at det stemmer med kroppen din. For eksempel kan du ta en eggløsningstest. Kvinner merker også eggløsning ved at utfloden i skjeden blir mer slimete og tråd-lignende.
4. Finnes det en app der jeg kan følge med på eggløsningen min?
Ja, det finnes en app som regner ut når du har eggløsning. Den regner dette ut ifra hvordan din vanlige syklus er, og fungerer best for deg som har en regelmessig mens. Den tar ikke hensyn til om du blir forkjølet, reiser i tidssoner eller når mensen din er forsinket, så bruk den som en pekepinn. Den forstår ikke når det er risiko for forsinket mens, men regner alltid med en eggløsning 14 dager før antatt menstrasjon.
5. Hvordan foregår en fruktbarhetstest hos gynekologen?
Mange kvinner kommer innom oss og lurer på fruktbarheten. Da foretar vi en gynekologisk undersøkelse, der vi blant annet tar ultralyd og ser på eggstokker og livmor. Vi kan også ta en blodprøve. Den må taes mellom dag to og fem i syklusen din, for å vurdere eggstokkenes funksjon og eggreserver, altså hvor mange egg som er igjen. Det gir en god indikasjon på hvordan eggstokkene fungerer. Det som er vanskelig å si noe om er hvor lenge eggstokkene fungerer godt. Det er en vurdering man kan ta der og da, altså om det ser fint ut nå, men vi kan for eksempel ikke si med sikkerhet at du er safe med tanke på barneønske i fem år frem i tid.
6. Kan han også ta en fruktbarhetstest?
Ja, da er det snakk om å ta en sædprøve, Der man ser på sæden og hvor raskt den svømmer i riktig retning. Det er sjelden man tar en slik test før man ønsker å bli gravid. Vi anbefaler å prøve i hvert fall i seks til 12 måneder først.
7. Hva om jeg ikke blir gravid, hvordan får jeg hjelp?
85 prosent av kvinner som prøver å bli gravide, blir det i løpet av 12 måneder. Det er det vanlige. Hvis du har prøvd i 12 måneder og ikke fått det til, kan du gå til gynekologen din og få en utredning i form av gynekologisk undersøkelse, blod- og sædprøve. Din gynekolog kan da søke om kunstig befruktning ved et offentlig sykehus. Da er kravet at du skal ha prøvd i et år først. Om du oppsøker en privat klinikk, er det ingen krav om antall måneder du må ha prøvd. Er du bekymret eller i tvil om hva du skal gjøre, bør du ta en prat med gynekologen din.Se mer informasjon om din neste time hos gynekolog her!
8. Kan man fryse ned eggene sine?
Du kan det, men ikke i Norge. Det er ikke lov. Om du vurderer å gjøre det, bør det gjøres før du er 35 år. Da fungerer eggene såpass godt at det er mulig å arbeide med de man har med tanke på kunstig befrukting, der egget blir befruktet utenfor kroppen med sæd og deretter settes inn i livmorhulen igjen. Dette er en utvei for noen jenter som føler at livet ble litt annerledes enn tenkt, og kanskje gjort det slutt med kjæresten og en man er glad i. Land du kan besøke er blant annet Spania, Danmark eller Svergie. Det som skiller de ulike landene fra hverandre er hvilke regler de opererer etter med tanke på hvor lenge de lagrer eggene. Hvert land har sine retningslinjer. Det er viktig å si at dette koster penger, så om det er noe du er interessert i, bør du sjekke kostnader og hva du betaler årlig for å ha eggene dine frosset ned.
9. Hvordan finner jeg en god gynekolog?
Mitt beste råd er å forhøre seg med venninnegjengen. Hvem går de til som de er fornøyde med? Prøv og se hvordan det fungerer for deg, og bytt om du ikke er fornøyd.
10. Finnes det en huskeliste som er grei å ha med i bakhodet når man skal til gynekologen?
Det kan være greit å vite når første dag i siste mens var, for at gynekologen skal kunne sammenligne hvor du er i syklusen med hvordan kroppen oppfører seg utifra forventning i mens-syklusen. Likevel er det jo sånn at det er gynekologens oppgave å spørre om det vi synes er viktig for å danne et korrekt bilde. Vi vet hva som er interesse og er viktig å vite, så det er vårt ansvar og ikke pasientens. Så får du svare så godt du kan når du får spørsmålene. Du trenger ikke ha en klar plan forberedt.
11. Kan jeg velge om jeg kun ønsker en kvinnelig gynekolog?
Det kan du. Nå er det sånn av 80 prosent av gynekologer er kvinnelige, så det skal ikke være et problem. I det offentlige fungerer det sånn at du får en henvisning fra fastlegen din, og en liste du kan velge fra. Ut ifra det kan du bestemme hvem og hva som passer best, både med tanke på kjønn og lokasjon.
