Da ELLE møtte Peter Dundas og Evangelo Bousis i 2019, gikk praten om alt fra Beyoncé til lanseringen av DUNDAS i 2017 og en famøs Studio 54-revival på skoavdelingen til Bergdorf Goodman i New York. Ikke spør.

En pandemi, to barn og tre år senere, ser livet ganske annerledes ut, selv om visse ting forblir det samme…

Les også: Få Caroline Skjelbreds Ibiza stil

Peter Dundas + familie

For tiden bor Peter Dundas i Beverly Hills sammen med sin partner Evangelo Bousis, sønnen Alexios og datteren Eleni.

Peter Dundas er født i Oslo, men flyttet til Indiania i USA som 14-åring. Han studerte ved Parsons School of Design, og etter endt studie fordypet han seg i teaterets verden som kostymedesigner ved La Comédie Française i Paris. Deretter landet han jobben som assistent for den franske designeren Jean Paul Gaultier. Fra 2000 fikk han ansvaret for ready-to-wear hos Christian Lacroix, før han to år senere flyttet til Firenze og tok fatt på sitt første kapittel hos Roberto Cavalli.

I 2005 begynte han som Creative Director hos Emanuel Ungaro, og på dette tidspunktet hadde moteverdenen fått øynene opp for Peter Dundas på alvor. To år senere ble han hentet til Emilio Pucci, hvor han revitaliserte merket og ga det en ny vår. I 2015 var Dundas tilbake hos Roberto Cavalli som Creative Director, før han lanserte DUNDAS sammen med sin partner, Evangelo Bousis.

Hvordan traff dere hverandre?

Peter:

– Vi traff hverandre nesten fem år før vi faktisk møttes, men vi ble ordentlig kjent i forbindelse med en bursdagsfeiring på Mykonos for åtte år siden.

Evangelo:

– Det var bursdagen til vår felles venn, Brian Atwood, delvis «takket være» en annen felles venn (og min beste venn) Eugenie Niarchos.

Peter:

– Jeg husker at EV sto og ventet på Eugenie. Han visste at jeg også kjente henne, så han introduserte seg selv til meg, noe jeg synes var modig da de fleste misoppfatter det at jeg er sjenert med at jeg er sur. Etter det så vi ikke hverandre på en måned, men siden har vi vært sammen stort sett hele veien, og vært lykkelige stort sett hele tiden.

En morsom del av denne historien er at en legevenn i forkant av dette møtet hadde satt meg i kontakt med en av sine pasienter, en klarsynt, og det hører med til historien at det i utgangspunktet er veldig ulikt meg å oppsøke slike ting. Men jeg dro likevel, og hun fortalte meg ganske spesifikt hvilken dato jeg ville møte mitt livs kjærlighet, og selv om hun bommet med cirka en uke, så må jeg si at det var ganske presist.

Hva falt dere for hos hverandre?

Peter:

– Jeg tror vi begge følte en umiddelbar kjemi. Jeg hadde i hvert fall aldri følt det sånn med noen. Det var som om vi hørte sammen.

Evangelo:

– Ja, det oppsto et eller annet ganske raskt. Vi hadde en umiddelbar kjemi og deretter vokste kjærligheten i takt med at vi lærte hverandre å kjenne. Vi er også ganske like på mange måter.

Peter:

– EV vet hva jeg tenker på før jeg sier det høyt, og vice versa. Jeg unner virkelig alle å finne noen de kan føle det sånn med.

Hvor tidlig visste dere at dere ønsket familie? Er det noe dere har drømt om hele livet?

Evangelo:

– Ja, jeg har alltid drømt om å bli pappa. Noen ganger kan jeg til og med føle at det er min oppgave i livet. Tre uker etter jeg møtte Peter, eller, jeg tror det var rundt da, så spurte jeg han om han ønsket barn. Han så på meg som om jeg var gal og at det var litt vel tidlig i forholdet for en slik samtale. Men jeg var helt ærlig og sa at dersom han ikke ønsket barn, ville jeg ikke bli værende i forholdet i mer enn et par måneder, fordi jeg alltid har drømt om egen familie. Kort tid etter fortalte Peter (heldigvis) at han så for seg en familie med meg.

Peter husker også Evangelos ultimatum.

Peter:

– Jeg trodde dette skjedde først etter noen måneder … Men jeg husker at EV spurte om jeg ville ha barn. Jeg hadde tenkt på det før, men timingen var aldri riktig. Jeg var absolutt åpen for det, men så forsto jeg etterhvert at dette med familie faktisk var en dealbreaker for ham. Han er veldig familiekjær, og dette var noe han hadde ønsket seg hele livet. Jeg tenkte at vi hadde god tid, men fra vi startet prosessen tok det hele fire år før Alexios, vår eldste, ble født. Deretter kastet vi ikke akkurat bort tiden, og Eleni kom ni måneder senere. Nyheten om at Eleni var på vei kom som en fantastisk overraskelse den samme uken som Alexios kom til verden.

Hvem er dere som foreldre?

Peter:

– Det er ikke så lett å vite enda. Vi prøver begge å være tilstede og kjærlige, men det kan nok se ut til at EV tar rollen som good cop, mens jeg har mer fokus på disiplin. Når det er sagt, så håper jeg at jeg tar feil. Jeg har virkelig ikke lyst til å være bad cop.

Evangelo:

– Men vi er ganske avslappet som foreldre. Våre barn er en forlengelse og en naturlig del av vårt liv. De er dessuten bare snille. Vi prøver å lage gode rutiner gjennom å ha en tydelig «timeplan», men samtidig overøse dem med kjærlighet og sørge for at de føler seg sett og elsket, hvert minutt av hver eneste dag.

Peter Dundas familie

Hva har dere tatt med dere fra egen oppvekst og videreført til egen familie? Eller valgt å ikke videreføre?

Evangelo:

– Vi ønsker å holde på tradisjoner og gode verdier, og vi har begge et nært forhold til egen familie. Vi har også en sterk tro og ønsker å gi dette videre, samt en indre trygghet. Men det gode kommer med det onde, og derfor ønsker vi å være bevisst på det som ikke er bra, som heldigvis er ganske lite, og heller modifisere for våre egne barn. Alt i alt ønsker vi å være de beste mulige foreldrene vi kan være.

Peter:

– Ja, jeg tror på det med gode verdier. Det å være gode med hverandre, og kjærlighet til kunst, musikk og naturen. Jeg vokste opp med en alenepappa og en lillesøster, og fikk nok først oppleve en ordentlig barndom senere i livet, noe som kan være vanskelig for et barn når verden blir så full av utfordringer. Det er nok noe av det jeg håper blir annerledes for våre barn. Barn burde bare få være barn.

Hvordan har det å bli foreldre forandret dere som par?Og hva har det lært dere om dere selv og hverandre?

Peter:

– Vel, vi står opp mye tidligere, det er helt sikkert. Og vi sovner oftere foran tven. Jeg håper også at vi tenker mer «vi» fremfor «jeg». Som et par er nok dette noe man uansett lærer over tid, men som foreldre blir læringskurven umiddelbart brattere.

Evangelo:

– Jeg tror det har ført oss nærmere, og bidratt til at vi kanskje ikke stresser så mye med de små tingene som før. Vi prøver å holde på gleden og kjærligheten, og åpenbart har vi ikke like mange reisedager, men det handler mer om å modifisere, enn å forandre ting. Det å bli foreldre har vist oss at vi faktisk kan mestre dette, og mest av alt har det lært oss å være uselviske.

Peter Dundas familie

Fortell om hverdagen som familie – har dere noen faste rutiner eller ting som preger hverdagen og som er «typisk dere»?

Evangelo:

– Vi våkner som regel av at vår sønn, Alexios, synger hver morgen. Det har på en måte blitt vår nye vekkerklokke. Deretter løper vi nærmest inn på hans rom hvor et stort smil venter oss. Etter at Alexios har fått frokost starter arbeidsdagen vår med Europa. Senere starter dagen for vår lille prinsesse Eleni, som sover litt lenger. Vi tilbringer tid med dem nå og da gjennom hele dagen, og sørger for at de har det bra hele tiden. På kvelden gir Peter Alexios et bad og en flaske, før vi legger begge barna.

Vi prøver å feire barna litt hver dag for å vise dem hvor viktige de er for oss. Vi lager også en kake til dem hver måned, på datoen de ble født, og så langt har Alexios fått ti kaker, og Eleni fikk sin første nå i mai.

Vi prøver også å vise barna ekte kjærlighet, også mellom oss, slik at de vokser opp med det og opplever det fra de er små.

Peter:

– Vi er fortsatt ganske ferske foreldre, så rutinene endrer seg hver måned. EV tar Alexios med på musikkskole (noe jeg tror han elsker mer en Alexios). Jeg liker å gi han frokost og et kveldsbad. Og som EV forteller, så feirer vi begge barnas fødselsdato hver måned, noe som har skapt litt utfordringer for pappaenes midjemål …

Hvordan kombinerer dere jobb og familieliv — og har forholdet til jobb forandret seg etter dere ble foreldre?

Evangelo:

– Jeg føler vel at akkurat nå går det litt om hverandre. Vi prøver å gi barna minst like mye oppmerksomhet som vi gir jobben. Det kan selvfølgelig være utfordrende, og derfor får vi også hjelp, men DUNDAS var tross alt vår første baby.

Peter:

– Det er, for å være helt ærlig, ikke så enkelt å få alt til å gå opp. Vi har hjelp, men jeg føler alltid på at jeg gjerne skulle hatt enda mer tid med barna. Vi reiser mye, og det er vanskelig å være borte fra dem. Jeg håper at det blir bedre, men samtidig opplever jeg at dette er noe alle foreldre jeg kjenner, også føler på. Jeg tror også at det ansvaret jeg føler overfor barna påvirker en del valg jeg tar på jobb. Før omtalte jeg mine design som «barna mine», men nå har de fått tøff konkurranse. Men i det store bildet så tror jeg alle aspekter av livet komplementerer hverandre, både jobb og familieliv, og hvem vet … Kanskje jeg designer noe for barn i nærmeste fremtid.

Evangelo:

– Men så langt synes jeg vi gjør en god jobb. Jeg tror også at vi bekymrer oss mindre for de små tingene, sammenlignet med da vi lanserte DUNDAS. Barna har lært oss at det finnes noe større her i livet, noe viktigere. Når de trenger oss, sspiller det ingen rolle hva som skjer på jobb, da skal vi være der for dem. Jeg tror oppriktig talt at vi jobber smartere og hardere nå som vi ikke bare skal ta vare på oss selv, men også dem.

Peter Dundas familie

Dere har jobbet sammen lenge før dere ble foreldre sammen. Samarbeider dere på samme måte på hjemmebane som på jobb med lignende dynamikk, eller tar dere ulike roller på hjemmebane?

Peter:

– På jobb gjør vi kanskje 80 prosent hver for oss, og 20 prosent sammen. Vi bytter på nesten alt, men fordi vi er en liten bedrift må vi også «divide and conquer».

Evangelo:

– Jeg vil si at vi har litt ulike roller på hjemmebane og på jobb. Men «divide and conquer» er nok en strategi som gjelder generelt. Jeg opplever at jeg er strengere på jobb enn hjemme, og at Peter er det motsatte. Han er nok den strenge av oss, men det er okay, fordi hele poenget er jo at Peter skal drømme på jobb.

Peter:

– Utenfor jobb prøver vi å gjøre det meste, inkludert alt på hjemmebane, sammen, og rollene våre flettes nærmest sømløst sammen. Eller, EV har faktisk en helt ekstrem luktesans og er derfor en slags trollmann når det kommer til bleiebytte.

Tror dere at moteinteressen kan gå i arv? Hva tenker dere om at deres egne barn potensielt kan drømme om å følge deres fotspor?

Peter:

– Ja, hvorfor ikke? Min mor spilte fiolin og min far var ekstremt, om ikke mer, kreativ enn meg. Så hvorfor skal ikke barna jobbe med mote?

Evangelo:

– Jeg tenker absolutt at det kan hende de ønsker å følge i våre fotspor. På mange måter er vi en moderne familie i moteverdenen. Det hadde vært stort dersom barna ønsket å være en del av DUNDAS og ta det videre så langt det er mulig.

Peter:

– Når det er sagt, så er det en tøff karriere å velge. Det krever enorm lidenskap, så jeg ønsker ikke at noen skal føle at de burde gå den veien, med mindre de virkelig ønsker det selv.

Evangelo:

– Det viktigste for oss at de gjør noe de virkelig elsker, akkurat som vi har fått mulighet til. Men vi har tulla litt om det, tenk om barna hater alt vi lager. La oss krysse fingrene og håpe på det beste.

Relatert

Tess Hellström Paris

Den lokale moteprofilen guider: Mine favorittsteder i Paris

Tess Hellström tipser – Mine favoritter i Paris!

Nå kan du se denne filmen på kino

Endelig er den her!

Prinsessen av Wales ikledd dronningens perlekjede

Kate hedret dronningen under dagens begravelse