Velkommen tilbake til Fredagsjenta!
Jeg har savnet å dele tips, tanker og meninger med dere så det er godt å være tilbake her. Siden sist har jeg blitt gravid..igjen! Jeg skal bli trebarnsmor!! Fra før har jeg en datter som nettopp fylte 3 år og en sønn på 1,5 år. Akkurat nå er jeg fanget mellom en følelse av at jeg ikke helt klarer å tro på at det snart er tre barn i hus, samtidig som jeg ikke klarer å vente med å møte den lille!
En overraskelse som forandret alt
Første graviditeten var ikke planlagt. Sebastian og jeg hadde vært sammen i 1,5 år og vi hadde nettopp flyttet sammen. Jeg var 23 år, student, og skulle på utveksling til Australia et semester. Da jeg likevel sto med en positiv graviditetstest i hånden kjente jeg at det føltes riktig. Ikke riktig i den forstand at vi fulgte normen med å fullføre studier, jobbe noen år, gifte oss og hele den greia der før barn, men det var fortsatt helt riktig for oss.
Med nummer to var alt mer planlagt. Vi begge ønsket oss flere barn og gjerne så tette som mulig, så når vi allerede var i gang tenkte vi og bare kjøre på igjen. Da eldstemann var 10 måneder ble jeg gravid igjen. Å stå med en positiv graviditetstest i hånden når man ønsker å bli gravid er en ubeskrivelig følelse!
Tre tette
Denne siste graviditeten har vært annerledes enn de to andre. Vi har begge ønsket oss tre tette barn, men da testen viste positivt denne gangen var det så mye annet som foregikk at det var vanskelig å ta det innover seg med en gang. Reaksjonen var å tenke praktisk rundt det hele. Den enorme gleden vi hadde kjent på før kom ikke umiddelbart. Vi var midt i en flytteprosess, pandemi, sykdom i familien og vi som par var midt i vår første ordentlige tøffe periode.
#jegføderikkealene
Så kom det masse dårlig samvittighet og skam for å kjenne på noe annet enn glede. Det er mange grunner til at det har vært litt annerledes denne siste gangen. Den aller mest åpenbare årsaken er selvsagt at jeg går gravid midt i en pandemi. Sebastian har vanligvis vært med meg på alle kontroller, ultralyder og legetimer jeg har vært på, noe som selvsagt ikke går denne gangen. Innen jeg skal føde håper jeg at jeg får ha han sammen med meg gjennom hele fødselen. For selv om jeg i teorien ikke behøver å ha han til stede for å få babyen ut, føles det likevel helt umulig å skulle gjennomføre en fødsel uten han. Det har vært mer ensomt å gå gravid nå fordi jeg gjør mye “alene”.
3,5 sanger fra Frost
Èn positiv ting skal Corona faktisk ha, jeg har ingen FOMO. Det er jo rett og slett ingenting å gå glipp av akkurat nå. Med en 3 åring og en 1,5 åring i hus er det full rulle! Powernaps ble min beste venn under den første graviditeten, men det kan jeg bare drite i nå. Eller, det er faktisk løgn, her om dagen sovnet jeg på sofaen før jeg skulle hente barna i barnehagen. 15 min før barnehagen stengte, våknet jeg i full panikk. Det tar ca 3,5 sanger fra Frost å kjøre bort til barnehagen (jepp, det er ikke jeg som er DJen i bilen lenger..) så da skjønner du kanskje at jeg ikke akkurat hadde kjempe god tid. Heldigvis er de ansatte i barnehagen kjempe søte, for jeg rakk det… akkurat ikke. Utenom det, er ikke power naps en del av min daglige rutine.
Når graviditeten i seg selv er tyngre, er jeg takknemlig for at jeg har gått gjennom dette før. Første gangen var jeg i fysisk god form, men hormonene og tankene kokte fullstendig. “Vil jeg bli en god mamma? kommer jeg til å takle dette? Hva om hun ikke sover? Har jeg egentlig kjent nok spark i dag? Hva er nok spark?” osv osv. Før jeg får mammapolititet på nakken vil jeg presisere at ingenting av dette går på at jeg ikke kommer til å elske denne babyen som de to jeg har fra før.
En prat med jordmor
Denne gangen er jeg mye tryggere på både prosessen og meg selv. Tvert imot, jeg gleder meg enda mer til å møte den lille nettopp fordi jeg vet mer hva jeg går til og jeg vet hvilken glede og kjærlighet et barn gir. Hver dag kjenner jeg på en takknemlighet for at jeg får oppleve dette enda en gang.
Jeg håper at ved å dele flere enn bare de glade og gode følelsene rundt graviditet at jeg kan bidra til at flere tør og vil snakke åpent om dette. Jeg hadde en prat med min jordmor, og hun kunne fortelle meg at nesten alle de hun fulgte opp kjente på mange ulike følelser gjennom graviditeten uten at de turte og si det til noen. Rett og slett fordi det er forventet at man skal svare at “det er magisk”, “jeg gleder meg”, “jeg føler meg guddommelig” når noen spør hvordan det går i graviditeten.
Visst er det magisk og det vakreste som finnes, men det føles ikke akkurat sånn når du henger over doskålen for 5.gang samme morgen.
Ha en nydelig helg!
Xx Nikoline
