Pride 2022: Etter en politirazzia 28. juni 1969 mot Stonewall Inn, en nattklubb for lesbiske, homofile, bifile, trans- og intersex-personer (lhbtiq+personer) i New York, gjør en gruppe lhbtiq+personer opprør. Paraden i etterkant av raidet mot Stonewall Inn starter som en protest, der festen blir tatt ut i gatene for å skape synlighet og bevisstgjøring. Stonewall ender som en omfattende nasjonal og etter hvert global mobilisering mot trakassering og diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. I dag feires og markeres Pride-dagene over hele verden, og er både en fargerik parade og en tydelig protest. Selv om verden beveger seg framover, og stadig flere stater vedtar lover som sikrer lhbtiq+personer likestilling og beskyttelse mot diskriminering og hatkriminalitet, så er det fremdeles mange utfordringer som gjenstår i 2022. Her er fem av dem: 

5 grunner til å feire pride:

1. Den nye autoritære vendingen

Oppslutningen om såkalt «tradisjonelle» og autoritære verdier – familly, faith and fatherland – øker verden over. I kjølvannet av den nye autoritære vendingen, følger kritikk av mangfold og likestilling, angrep på rettighetene til lhbtiq+personer, og en økning i hatkriminalitet. Dette skjer ikke bare langt borte, men også i Norges naboland. Det synes tydelig på Regnbuekartet til den europeiske lhbtiq+organisasjonen ILGA Europe, som i 2019 for første gang på ti år viste en tilbakegang for rettighetene til lhbtiq+personer i flere europeiske land. Denne tilbakegangen har holdt seg siden.

I Polen har regionale og lokale myndigheter uttrykt en tydelig motvilje mot likestilling og inkludering av lhbtiq+personer gjennom etableringen av lhbtiq-ideologi-frie soner i rundt hundre kommuner. Et annet eksempel fra Polen er voldelige angrep på Prides, som angrepet på Markeringen for mangfold i Bialystok i
juli 2019.

I Ungarn vedtok nasjonalforsamlingen i 2020 et grunnlovstillegg som fratar transpersoner retten til å endre juridisk kjønn. Samtidig vedtok nasjonalforsamlingen et annet grunnlovstillegg som fastslår at en familie «består av en far som er mann og en mor som er kvinne», og som dermed umuliggjør likekjønnede ekteskap. Samme år ble det også vedtatt et lovforslag i Ungarn som bare gir gifte par rett til adopsjon, noe som forhindrer likekjønnede par tilsvarende mulighet.

Også angrep på lhbtiq+personers rettigheter i Tyrkia bekymrer. Nitten personer, blant dem Melike Balkan som gjestet Oslo Pride i juni 2019, ble tiltalt for å ha forsøkt å organisere en Pride på Middle East Technical University (METU) i Ankara i mai 2019, og risikerte flere års fengsel. Etter en utmattende rettsprosess som varte i mer enn to år ble alle de tiltalte lhbtiq+aktivistene frifunnet høsten 2021.  

2. Homofili fremdeles kriminalisert i 68 stater

Det har vært en fremgang for lhbtiq+personers rettigheter mange steder i verden. De siste årene har flere stater, inkludert India og Angola, avkriminalisert homofili. Det er i dag 124 stater der samtykkende likekjønnede relasjoner ikke er kriminalisert*.  Flere stater, inkludert Costa Rica og Taiwan, har de siste årene legalisert likekjønnede ekteskap. Nå er det mulig å inngå likekjønnede ekteskap i 28 stater i verden. 

Samtidig er homofili fremdeles er kriminalisert i 68 land i verden. Her kan du risikere bøter eller fengsel fordi du har en kjæreste av samme kjønn. I noen land, inkludert Malaysia, kan du bli utsatt for pisking eller andre former for tortur fordi du er homofil eller lesbisk. I åtte land i verden, inkludert Saudi-Arabia og Iran, risikerer du å bli dømt til døden.

I land der homofili er kriminalisert vil lhbtiq-personer i liten grad ha beskyttelse mot hatkriminalitet, trakassering eller diskriminering på bakgrunn av sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Arbeidet til menneskerettighetsaktivister som jobber for lhbtiq-personers rettigheter, vil ofte også være kriminalisert. Frivillige organisasjoner som arbeider på dette feltet, vil stå i fare for å bli stengt, deres aktiviteter forbudt og deres ledere arrestert. Kriminalisering av homofili fører dermed ikke bare til brudd på retten til privatliv og til en manglende beskyttelse mot diskriminering, men truer også retten til ytringsfrihet og forsamlingsfrihet.

3. Fra avkriminalisering til nykriminalisering

Samtidig som flere stater avkriminaliserer homofili, er det andre stater som vedtar nye lover og regler som begrenser mulighetene til positiv omtale av lhbtiq+personer. Det legger omfattendende begrensninger på innbyggernes ytringsfrihet. Det kan være lover som blir vedtatt for å «beskytte offentlig moral og religion», forbud mot seksualitetsundervisning, forbud mot promotering eller propaganda av homoseksualitet, sensur av medier og filmer som fremstiller lhbtiq+personer på en positiv måte, eller forbud mot bruk av lhbtiq+symboler i forbindelse med offenlige markeringer. Det er i dag 42 stater som har vedtatt lover som på ulikt vis forbyr eller begrenser positiv omtale av likekjønnede relasjoner.

I Russland ble en føderal lov som forbyr «propaganda av ikke-tradisjonelle seksuelle forhold overfor mindreårige» vedtatt i juni 2013. Loven legger ikke bare omfattende begrensninger på befolkingens ytringsfrihet, men bidrar også til økt diskriminering og hatkriminalitet av lhbtiq+personer. 

 I 2015 ble Lena Klimova tiltalt og dømt for brudd på anti-propagandaloven for sitt arbeid for rettighetene til lhbtiq-ungdom i nettverket Barn/Deti 404 på det russiske sosiale nettverket V-kontakte. For mange barn og unge er dette Deti 404 det eneste stedet der de kan komme i kontakt med andre unge lhbtiq+personer, og der de kan få råd og hjelp. 

Også Evdokia Romanova ble i 2017 dømt for brudd på loven etter å ha delt en artikkel på Facebook fra den britiske avisen The Guardian om Irlands folkeavstemning om likekjønnede ekteskap.  Kunstneren og scenografen Yulia Tsvetkova fra Komsomolsk-on-Amur Øst i Russland ble i 2019 funnet skyldig i brudd på anti-propagandaloven fordi hun administrerte to lhbtiq+nettverk på den russiske sosiale medieplattformen V-kontakte. Hun står i dag i tillegg tiltalt for absurde anklager om «produksjon og spredning av pornografi» for sine kroppspositive tegninger av kvinnekroppen, og kan få opptil seks års fengsel hvis hun blir dømt.

4. Angrep på transpersoners rettigheter

Transpersoners rettigheter er kommet under press mange steder i verden. Det sammenfaller med fremveksten av den globale autoritære vendingen som bygger på en konservativ forståelse av familie og kjønnsroller, og som avviser at kjønn er annet enn en biologisk realitet.

Noen land, som Ungarn, har innført begrensinger på transpersoners mulighet til endring av juridisk kjønn. Andre land, som Sverige og Storbritannia, har innskrenket det medisinske behandlingstilbudet til unge transpersoner. I Norge fikk Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) i Oslo nylig beskjed av at de ikke lenger kan tilby hormonbehandling til de unge voksne med kjønnsinkongruens som i dag søker behandling på senteret. Siden 2019 har ni stater i USA – alle kontrollert av republikanske lovgivere – vedtatt lovgivning som forbyr eller begrenser studenter som er transpersoner fra å delta i idrettskonkuranser.

Det er ikke bare transpersoners rettigheter som svekkes. Også den registrerte hatkriminaliteten mot transpersoner øker. Ifølge Trans Murder Monitoring Project ble det registrert 375 drap på transpersoner fra oktober 2020 til september 2021. Dette er en økning på 7 % i forhold til 2020, der det igjen var registrert en 6 % økning i forhold til 2019. Brasil er fortsatt landet som rapporterte om de fleste drapene (125), etterfulgt av Mexico (65) og USA (53). Trans Murder Monitoring Project har aldri registrert flere drap på trans- og ikke-binære personer.

5. Utfordringer i Norge

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BufDir) har gjennom flere år gjennomført undersøkelser som kartlegger befolkningens holdninger til lhbtiq+personer. 

I BufDirs undersøkelse fra 2017 svarer hver femte person at de mener at sex mellom menn er feil, mens nesten 13 % svarer at de mener sex mellom kvinner er feil. I samme undersøkelse oppgir 11 % av respondentene at de har negative holdninger til transpersoner. Hver femte mann er også negativ til at to menn holder hender offentlig. Til sammenligning er svært få negative til at en mann og en kvinne holder hender offentlig.  Selv om undersøkelsen viser en positiv endring over tid, viser den også at det fremdeles er mange mennesker i Norge som har fordommer og forutinntatte holdninger til lhbtiq+personer. 

Retten til likestilling og beskyttelse mot diskriminering basert på hvem du elsker og hvem du er må forsvares og beskyttes, hele tiden. Respekt for menneskerettigheter er aldri hugget i stein. Tilbakeslag kan komme raskt, og det er de mest marginaliserte som er mest utsatt. Det er derfor det er viktig med Pride. 

Pride er fest og protest. Det er deltagelse og synliggjøring. Det er stolthet og respekt. Det er slik vi møter uvitenhet og fordommer og skaper mangfoldige og inkluderende samfunn.

Relatert

Tess Hellström Paris

Den lokale moteprofilen guider: Mine favorittsteder i Paris

Tess Hellström tipser – Mine favoritter i Paris!

Nå kan du se denne filmen på kino

Endelig er den her!

Prinsessen av Wales ikledd dronningens perlekjede

Kate hedret dronningen under dagens begravelse