Slipp taket – og bli lykkeligere?

Kan det å gi litt mer faen faktisk gjøre deg lykkeligere? 

Det mener den i hvert fall den amerikanske stjernecoachen Mel Robbins, som i sin siste bok oppfordrer kvinner til å gi slipp på behovet for kontroll. Men er dette bare nok en kravliste vi kvinner må forholde oss til?

Mel Robbins bak «Let Them»-teorien med ny bok

Mel Robbins fikk sin åpenbaring under sønnens avslutningsball. Da 18-åringen i siste liten bestemte seg for å gå, måtte Mel på under 48 timer skaffe smoking, nye sneakers – og sette seg i bilen for å dokumentere det hele med bilder. I det øyeblikket styrtregnet pøste ned over ungdommene, som attpåtil var skrubbsultne, kjente hun at alt raknet. Hun var på randen av organisatorisk utbrenthet, hektisk i telefonen for å finne paraply og en ledig restaurant, da datteren hennes utbrøt: «Mamma, la dem være. Slutt å prøve å kontrollere, dømme eller fikse alt.»

Kan det å gi litt mer faen faktisk gjøre deg lykkeligere? 

Du har brukt altfor mye tid på å søke andres godkjenning, gjøre alle andre lykkelige og la andres meninger bremse deg. Nå er det din tur.

Det ble starten på det hun beskriver som en mental revolusjon i sin nye bestselger Let Them Theory (på norsk: Let them‑teorien: To ord som forandrer livet ditt, og som millioner av mennesker snakker om). Der skriver Robbins at dette øyeblikket ga henne en umiddelbar følelse av lettelse – og åpnet opp et rom for å fokusere mer på egne drømmer og behov.

«Du har brukt altfor mye tid på å søke andres godkjenning, gjøre alle andre lykkelige og la andres meninger bremse deg. Nå er det din tur,» forklarer hun i boka. Hennes råd? Si til deg selv: «La dem.» Og like viktig: «La meg.»

Fra advokat til mediamogul

I USA er 56 år gamle Mel Robbins superstjerne i motivasjonsbransjen. Hun har vært både offentlig forsvarer i New York, radioprogramleder og livscoach – før hun ble en av de mest innflytelsesrike stemmene i sosiale medier.

Podkasten hennes har fått over 187 millioner avspillinger, og hun har mer enn 9 millioner følgere på Instagram, 4,5 millioner på TikTok og 4 millioner på YouTube.

«Vi bruker enormt mye tid og energi på å forsøke å kontrollere andre og på å bli sinte over ting vi ikke kan gjøre noe med. Men vi kan finne fred – og faktisk kontroll – ved å bare la folk være seg selv,» sier hun i et klipp som har fått 20 millioner visninger på TikTok.

Hvem er Mel Robbins?

Født: 6. mars 1968, Kansas City, Missouri, USA

Bakgrunn: Tidligere advokat, radioprogramleder og TV-kommentator – før hun ble internasjonal livscoach, podkaster og foredragsholder

Gjennombrudd: TED-talk og konseptet «The 5 Second Rule» gjorde henne til et globalt fenomen

Nylig bok: Let Them Theory, der hun utfordrer kontrollkultur og fremmer emosjonell frihet. Den norske utgaven heter Let them‑teorien: To ord som forandrer livet ditt, og som millioner av mennesker snakker om (Aschehoug 2025)

Sosiale medier: Over 9 millioner følgere på Instagram, 4,5 millioner på TikTok og 4 millioner på YouTube

Tema: Grenser, selvaksept, relasjonell frihet og hvordan man gir slipp og tar kontroll samtidig

Populært mantra: «Let them» – og like viktig: «Let me.»

Et nytt mantra – med gammel klang

Å gi slipp har vært idealet siden buddhismens og stoikernes tid. Nå er Let Them blitt et viralt mantra.

– Konseptet er en del av en større trend innen selvutvikling, særlig på nett, forklarer sosiolog Jenny van Hooff ved Manchester Metropolitan University.

– Tanken er at det å la andre vise hvem de egentlig er – enten det er godt eller dårlig – gir deg makt tilbake. Men teorien reflekterer også en svært individualisert forståelse av relasjoner. Den forutsetter at vi bare kan distansere oss og sette grenser uten å ta hensyn til at vi er innvevd i komplekse nettverk av omsorg, avhengighet og sosiale forventninger.

Les også: Er vi på vei inn i en West End Girl-vinter?

Mel Robbins’ Let Them-teori

Let Them-teorien til Mel Robbins handler om å gi slipp på behovet for å kontrollere andre – og i stedet la folk være akkurat som de er. Når noen tar valg du ikke forstår, reagerer annerledes enn deg, eller trekker seg unna, sier Robbins: La dem. Det frigjør deg fra frustrasjon og over-tenking, og lar deg bruke energien din på det du faktisk kan styre – deg selv.

Kjernen i teorien er:

• Slutt å jage etter andres godkjenning. 

• Ikke prøv å endre mennesker som ikke vil endres. 

• Hvis noen trekker seg unna – la dem gå. 

• Du sparer deg selv for stress og åpner for mer autentiske relasjoner.

Kort sagt: La dem gjøre sitt – så kan du -endelig gjøre ditt.

«La dem» – men gjør det selv?

Van Hooff peker på at budskapet treffer kvinner spesielt sterkt – fordi det er nettopp kvinner som i størst grad bærer den emosjonelle belastningen i parforhold, familieliv, vennskap og arbeidsliv.

– Så når denne teorien sier: «Ta et steg tilbake!», legger den egentlig enda en oppgave på kvinner – det blir deres ansvar å håndtere egne grenser og reaksjoner. Det blir en ny type krav, hvor man selv må fikse at man er overveldet, i stedet for å spørre hvorfor man ble det, sier hun.

Hverdagslige eksempler

Christine har sluttet å involvere seg når kjæresten klager: – Jeg svarer med lyder som: «Å ja», «Mhm», «Skjønner … ». Å skulle løse andres problemer mens jeg knapt takler mine egne, skaper bare angst.

Lena, som har delt omsorg for sin ti år gamle sønn, har bestemt seg for å stole på ham: – Han har gode karakterer, han ler, han er sosial. Jeg lar ham komme seg hjem selv, smøre matpakke, skifte klær. Jeg stoler på at han sier ifra om noe er galt – til og med om faren, som jeg forlot fordi han var ustabil.

Sara har fått det bedre etter å ha droppet farens etternavn og tatt sin mors. – Jeg kuttet kontakten med ham for ett år siden. En enorm lettelse. Nå tør jeg uttrykke egne behov. Men det finnes fortsatt folk – alltid menn – som spør: «Er du sikker på at du ikke går for langt?»

Ikke alle kan gi slipp

Men for mange kvinner er ikke dette mulig, advarer van Hooff.

– Det er en luksus å kunne trekke seg tilbake, delegere eller gå sin vei uten konsekvenser. Mange har ingen støtte, og relasjonene deres er uløselig knyttet til økonomisk, sosial og emosjonell overlevelse. Å si «bare gi slipp» ignorerer de reelle strukturene kvinner lever under.

Fra selvhjelp til samfunnskritikk

I boka Å føde en dansende stjerne. Fenomenologi over hverdagens kaos, skriver psykoanalytiker og filosof Elsa Godart:

– Mødre, særlig alenemødre, lever med «tvingende nødvendigheter» hver eneste dag. Det handler ikke om kontrollbehov, men overlevelse. Hun utdyper:

– Det moderne patriarkatet påtvinger mødre et press om suksess og ekstrem individualisme, samtidig som det etterlater dem alene med alt ansvar.

Godart mener morsrollen må bli et politisk anliggende: – Hva slags samfunn er vi, når vi behandler de mest sårbare på denne måten?

Ikke en quick fix

Van Hooff konkluderer: – I stedet for nok en teori om distansering, trenger vi fortellinger som fremmer emosjonell forståelse, empati og deling av ansvar. Å si til sårede mennesker at de bare skal trekke seg unna, kan gi lindring på kort sikt – men på lang sikt trenger vi kommunikasjon, forhandling og felles innsats.

Mel Robbins er faktisk enig i dette – i boka understreker hun at teorien gjelder voksne, og at voksne bærer fullt ansvar for barns emosjonelle og fysiske behov.

Som vanlig: Kvinnene må få det til å gå opp. 

Meld deg på ELLEs nyhetsbrev her!