– De første dagene var det ubehagelig å oppleve de ellers så pulserende stedene som hadde blitt øde stasjoner med en ekkel stillhet og fravær av mennesker, lyd og latter.
Slik har hverdagen endret seg for T-banefører Raheela-Kajal Tariq (27).
Raheela-Kajal Tariq, 27 år T-banefører, Sporveien Oslo
– Det har gitt en rekke begrensinger og tiltak som må opprettholdes for en trygg og sikker hverdag. Samfunnet og verden er i krise, men for min hverdag her i førerrommet er mye det samme. Jobben min som T-banefører er, om ikke, mer betydelig akkurat nå, og ikke minst en rolle som bidrar til at så mange andre viktige samfunnskritiske posisjoner kan komme seg trygt på jobb.
Hvordan har korona påvirket din arbeidshverdag?
– Nei, jeg føler meg trygg og godt ivaretatte av mine flotte overordnede i Sporveien, og ikke minst mine flotte kollegaer som til tross disse usikre krisetider beholder smilet, roen og medmenneskeligheten på plass.
Føler du deg utrygg på jobb?
– Det vil alltid være en risiko tilstede på enhver arbeidsplass for å bli smittet i disse tider. Jeg er påpasselig med å følge de generelle smitteverntiltakene og deretter være obs på å benytte meg av de gode tiltakene til bedriften. Jeg har innsett at jeg har en samfunnskritisk rolle, og må bidra med mitt i dugnaden resten av samfunnet er pålagt. Da hjelper det ikke å være så redd, men derimot puste med magen.
Er du redd for å bli smittet på jobb?
– En arbeidsdag i denne perioden kan starte grytidlig, midt på dagen eller frem mot midnatt. Dagen starter med hyggelig avløsning av kollega som holder 2 meters avstand, og arbeidskollega fra Billettkontrollen som i disse dager bidrar enormt med å vaske i førerrommet slik at det er desinfisert. Arbeidet krever konstant fokus, overvåkning og disiplin. – For å sikre smitteverntiltakene har vi valgt å åpne alle dørene samtidig på alle stasjonene, slik at passasjerene slipper å trykke på knappen, det er et godt tiltak som jeg ser fungerer veldig godt.
Beskriv en arbeidsdag i denne perioden...
– Jeg synes myndighetene har gjort en god jobb. Tiltakene var strenge og noe vi ikke har opplevd før, men jeg tror det har gitt oss spillerom til å takle krisen bedre. Spesielt med tanke på helsevesenet. Taktikken med å spre smitten utover tror jeg vil gi resultater, da vi kan regne med et solid helsepersonell og ledige sykehusplasser for de som eventuelt havner i en kritisk situasjon som følge av korona.
Hvordan synes du myndigheten har taklet situasjonen?
– Kollegaene mine holder motet oppe og er den generelle drivkraften av et fantastisk puslespill som henger solid og godt sammen i Sporveien. Manger sitter helt klart med ulike tanker og følelser rundt en vanskelig tid, men vi er nok egentlig i bunn og grunn veldig glade for å ha en så trygg og solid arbeidsgiver i disse usikre tider der det herjer med permitteringer rundt oss. Utenom det, møter jeg på masse heiende blikk, smil og et hei fra våre fine reisende som jeg setter pris på.
Hvilke tilbakemeldinger får du av folk du treffer på jobb?
– Det må være min vakre queen, min mor, Amtul Qayyum. Hun har diabetes, det vil si at hun er i risikogruppen, og må passe veldig godt på seg selv i disse dager. Mor er veldig avhengig av sin daglige mosjon. Jeg er kjempestolt av at hun på egenhånd oppsøker informasjon og retningslinjer fra myndighetene for å kunne gjennomføre disse turene. Engangshansker og hijab med skreddersydd maske, passer utmerket for beskyttelse. Joggeskoene er på, og der går hun for å passe på sin egen helse og de rundt seg. – Jeg får ikke vært hjemme hos henne på besøk da jeg passer godt på å ikke risikere smitte. Jeg beundrer henne på avstand mens hun vinker med sitt store smil fra 4. etasje ned til meg, til tross for at hun er redd og skremt for hverdagen og fremtiden.
Kjenner du en dame du beundrer ekstra i disse dager?
– Vi, som samfunn, er et puslespill som består av flere brikker som må henge sammen for full funksjon. Det er litt trist at denne krisen måtte til for at de fine menneskene bak rattet (buss, drosje, tog og bane), butikkmedarbeidere, renholdsbransjen og andre verdifulle resurser vi har i servicebransjen først nå får anerkjennelsen de har fortjent hele tiden. – Jeg håper at denne krisen gir oss en generell respekt for alle brikker som utgjør det fine samfunnet vårt. Og ikke minst bidra til at det er rom for alle, uavhengig bakgrunn, kultur og bagasje. Jeg er en stolt osloborger. Og om ikke annet har denne krisen gitt meg en enorm nasjonalistisk god følelse over hvor takknemlig jeg er for å være født og oppvokst i et så godt og fint land som Norge. Her hører jeg til, og skal bidra med mitt for at samfunnet alltid skal være et godt sted for alle. Selv under korona.
Hvordan tror du ting blir etter dette?
