Celine Aagard: Jeg ser opp til kvinner som tør å bruke sin stemme, som brenner for å bidra og inspirere til en bedre framtid for oss.

Foto: Isabel Watson

Vi har snakket med Celine om kvinner, mote, karriere og bærekraft...

Publisert Sist oppdatert

Celine Aagard (43) er journalist, forfatter, redaktør og grunnlegger og kreativ leder i klesmerket Envelope 1976. Våren 2019 ble merket lansert i den eksklusive nettbutikken Net-a-Porter.

Du har lang fartstid bak deg i mediebransjen, blant annet som redaktør. Hva gjorde at du først satset som influenser og videre som designer med eget merke?

– Veien blir til mens man går, og etter 20 år i mediebransjen var tiden inne for å realisere egne prosjekter. Jeg har alltid elsket kombinasjonen av det kreative og business, og etter noen fortrolige samtaler med nøkkelpersoner i livet mitt og grundere jeg kjenner, startet jeg eget foretak. Deretter skrev jeg bøker på oppdrag for Kagge Forlag, jobbet som konsulent for noen merkevarer og designet silkeskjerf for Holzweiler, noe som ble starten på et nytt kapittel for meg. Konvolutten, som i «Envelope» var allerede der, i form av nettsiden – og med fokus på tidløst design og bærekraft ble nøkkelen å bygge merkevare og finne de rette mottakerne for avsenderen Envelope1976.

Hva er en sterk kvinne for deg?

– En som tør å satse og gå egne veier, selv om det ikke nødvendigvis er den enkleste veien, eller det som umiddelbart gir suksess eller penger. En som går utenfor egen komfortsone, utfordrer seg selv og som står i en kamp.

Hvilke kvinner ser du opp til?

– Jeg har stor respekt for kvinner som tør å ta nye veivalg, som våger å satse på egne ideer, og forlater trygge A4-jobber for å bygge opp nye, spennende prosjekter. Jeg ser opp til dem som tør å bruke sin stemme, som brenner for å bidra og inspirere til en bedre framtid for oss. Jeg ser opp til dem som ikke gir opp, som ikke ser begrensinger, men løsninger, og samtidig heier fram andre.

Hvilke kvinner designer du for?

– Vi designer plagg for en moderne kvinne som tenker stil framfor trender, kvalitet framfor kvantitet, og som tenker på varighet og bruksområder før det handles noe nytt. Designet er tidløst og minimalistisk med en til tider androgyn tilnærming og fokus på snitt og silhuett. Vi ønsker å inkludere, ikke ekskludere, enten det gjelder alder, kropp, kjønn eller stil. Et av våre viktigste bærekraftprinsipper er at alle plaggene vi designer skal være multifunksjonelle.

Hvordan er det å balansere karrieren som gründer med familieliv?

– Det krever organisering, effektivitet, samt stor støtte fra familie, partner og businesspartner. Jeg har aldri hatt en A4-jobb, sånn sett er jeg og de rundt meg vant til at alle dager er forskjellige. Det tror jeg dessuten gjør oss til den familien vi er. Tilstedeværelse er det som betyr aller mest. Jeg er et samvittighetsmenneske, og vil verken skuffe min kollega og businesspartner Pia, eller min familie; samboer Bjørn Erik og sønn Silas. Jeg jobber stadig med å prioritere og sile vekk det jeg ikke kan bruke tid på nå. Jobben som gründer blir aldri ferdig, så for å ikke ødelegge for seg selv eller andre, og for å få balanse, må man innse at man ikke får gjort alt hver dag, og kunne sykle hjem med hodet hevet for å lage middag til familien, gjøre lekser med barnet og vite at ingen dør av at du ikke sendte den siste e-posten.

Du har selv en sønn, hvilke verdier når det kommer til kvinnesyn er det viktig for deg å gi han?

– At alle, uansett kjønn, bakgrunn, bosted, kunnskap, alder eller status er like mye verdt. Vi har en veldig åpen dialog hjemme, og kan snakke om alt. Det tror jeg er viktig. Han er bare ni år, men vi ser ingen grunn til å vente med å ta opp viktig tematikk, holdninger og tanker hjemme.

Du har vært med på å sette Norge på motekartet både som influenser og designer, hvordan ser du på norsk motebransje i dag?

– Mye har skjedd i bransjen de siste årene, og interessen for norsk design har økt betraktelig. Det er flere grunner til det. En av dem er nok at hvert enkelt merke har klart å posisjonere seg bedre, og er blitt flinkere til å definere visuell profil, estetikk og DNA, samtidig som at alle tenker mer på forvaltning av ens egen merkevare og hvordan de kommuniserer der ute. Vi backer hverandre, og det er blitt mer akseptert, og ikke minst kult, å bære norsk design. Når det kommer til bærekraft, tar stadig flere merker ansvar på sin måte, noe som er positivt. Vi må stå sammen for en holdningsendring når det gjelder mote og miljø.

Du gjør internasjonal suksess. Hvilke mål har du videre for Envelope1976?

– For Envelope1976 har det vært viktig å kunne skape et merke som når et norsk publikum, og samtidig har internasjonal appell. Vår visjon er å skape mer tidløse plagg i naturlige materialer, som varer og som gjenbrukes. Vi stiller høye krav til all produksjon, velger lokalt der vi kan, og har fokus på naturlige, nedbrytbare materialer. For å minimere bruk av kjemikalier bruker vi naturlig innfarging, vi har fokus på no-sale, og lager blant annet vesker av overskuddsmaterialer. I tillegg til materialbruk, handler bærekraft for oss om å designe plagg som kan brukes på flere måter. Et overordnet mål for Envelope1976 er å kunne være med på å inspirere til mindre bruk og kast der ute, få opp fokuset på gjenbruk og endre den ukulturen hva gjelder nye plagg. Det er ikke kult å ha nye plagg hver dag.

Du har satset mye på å starte noe eget. Har du noen gang vært i tvil om hvorvidt du skulle tørre dette?

– Jeg har vært med på å starte magasiner, men det å starte en egen bedrift har vært ekstremt kre- vende, ekstremt lærerikt og ekstremt gøy. Heldigvis har jeg en solid partner fra eco.logic, Pia Nordskaug, som jeg jobber tett med, men jeg tror ingen kan forestille seg hvordan hverdagen faktisk er. Jeg blir ofte spurt hva jeg gjør på kontoret, og da får jeg tidvis lyst til å svare: «Du mener hva jeg ikke gjør?» Men selv om jeg kan virke tøff i trynet, har det blitt noen tårer underveis, etter 16 timer på jobb og et rugsprø til lunsj. Ikke bare jobber man døgnet rundt og er sin verste kritiker, men det er sjelden tid til å klappe seg selv eller hverandre på skulderen, selv om man kanskje skulle ha gjort det. Da vi hadde innsalg i Paris, var det flere dager vi ikke var utenfor døren utenom de dagene vi måtte kjøpe vann og dopapir, og jeg sov på en madrass på gulvet uten dyne eller laken.

Powered by Labrador CMS