Plate-aktuelle, Cathrin Gram: Silence and Alarm

Foto: Trine Hisdal

Det er lov å drømme!

Publisert Sist oppdatert

Cathrin Gram har vært en del av den norske kulturindustrien i lang tid – blant annet som skuespiller, programleder og produsent. Nå satser hun på musikken, og debut-albumet hennes Silence and Alarm ble gitt ut fredag 24. September. Vi har benyttet anledningen til å bli litt bedre kjent med Cathrin.

Intervju med Cathrin Gram:

Mange kjenner deg kanskje best fra TV-skjermen, men hvordan ville du introdusert deg selv som artist?

– Jeg er en artist som vet hvor jeg står her i livet. Jeg er i takt med meg selv og våger å lytte til hva som kommer fra kreativiteten min. – Jeg skriver med mage og hjerte, aldri med hodet. – Jeg er ikke skolert, men skaper musikk intuitivt, noe jeg egentlig håper at lytterne merker. Jeg er veldig opptatt av harmonier og at melodiene skal være gode og fengende. Sangen må suge tak i meg mens jeg skriver den. Andre har ofte sammenlignet meg med La Roux, David Bowie, Annie Lennox og en dash Bryan Ferry, faktisk, he he.

Foto: Trine Hisdal

Har du alltid ønsket å være en del av musikkindustrien? I så fall, hva har holdt deg tilbake?

– Jeg sang coverlåter i noen band da jeg var i 20-årene. Jeg skrev noe eget av og til, men det ble ikke til noe større og vi hadde bare noen få konserter i løpet av årene. Det var spennende og gøy å synge, men ambisjonene mine lå ikke i musikken. Jeg drev med teater og kunst, og gikk på Einar Granums Kunstskole. – Etter dette var det media som tok meg, så jeg tok et radiokurs på RadiOrakel. Jeg ble helt hekta og begynte senere i NRK radio, hvor det også ble naturlig å gå over til TV etter hvert. Jeg intervjuet en del musikere, men for min egen del var musikken lagt på hylla. Det var utrolig gøy å møte for eksempel Backstreet Boys, men det var ikke noe jeg kunne identifisere meg med. Alt var jo så stort! – Det å skrive har derimot alltid vært med meg, og jeg har jobbet som tekstforfatter på forskjellige arenaer. Derfor føltes det naturlig da jeg plutselig begynte å skrive sangtekster, men jeg tenkte at jeg ikke var noe særlig tess til å synge og ikke egnet meg til å fronte et band. Jeg var for sjenert og usikker. Er på mange måter en sjenert ekshibisjonist.

Fikk du noen form for råd eller hjelp da du bestemte deg for å satse?

– Jeg kjenner flere mennesker i bransjen, og tenkte at det var veldig lurt å spørre dem om råd. Jeg tok med meg låtskissene mine for å få tilbakemeldinger; var det liv laga i det hele tatt, var det «allmengyldig» bra, liksom? Joda. – Dette ble en god start, og jeg fikk gradvis mer tro på meg selv og musikken. Jeg meldte meg på låtskriverkurs og inn i organisasjoner som hadde webinarer og rådgivning. Jeg var blant annet på foredrag og fikk spørre Sigrid om hvordan hun skrev låter. Aktivt Kvinne Kultur Senter og NOPA hadde forskjellige arenaer hvor det var mulig å suge til seg mye kunnskap, som var gull. Ettersom jeg er selvlært googlet også mye og leste meg opp på hvordan andre låtskrivere jobbet.

Hvor henter du inspirasjon fra når du skriver sangene dine?

– Musikken har nok alltid vært en del av meg ettersom jeg vokste opp med veldig musikkinteresserte voksne rundt meg. Pappa drev nattklubb og hadde rader med LP’er som vi hørte masse på. (Blondie, Grace Jones, The Police, Hot Chocolate, Elton John, Michael Jackson osv). – Klubb7 var også en del av min barndom. Det var jo sånn på den tiden - du tok med barna, og de fikk lov til å sykle rundt på trehjulssykkelen sin. Onkelen min spilte el-gitar og hadde plakater av Frank Zappe og Jahn Teigen på veggen. Da jeg var 14 år overtok jeg nylon-strengeren hans. – All denne musikken er nok i ryggraden et sted. Nå henter jeg inspirasjon fra alt rundt meg – fra dikt og forelesninger, til filmer og musikk generelt.

View this post on Instagram

A post shared by Cathrin Gram (@cathringram)

– Jeg skriver stort sett hele tiden. Jeg stopper gjerne bilen i en busslomme bare for å få skrevet litt når inspirasjonen dukker opp. Jeg har også våknet om natta og må skrive. Det kommer når det kommer, og jeg tar det bare imot når det skjer. Det hender jeg må snike meg ut fra en samtale på fest bare for å få skrevet litt eller nynnet litt inn på telefonen. Det kan være noe i samtalen med menneskene i selskapet som inspirerte meg. – Alle sangene mine handler om former for relasjoner, og det er nok dette som ofte rører lytterne. På konsertene mine blir publikum ofte rørt til tårer. Det finnes ikke noe mer berikende og inspirerende enn akkurat dette. Det er dette som er verdt alt strevet og jobbingen. Jeg vet jeg ikke vil bli rik på artistlivet i en bokstavelig forstand, men forholdet mellom meg og lytterne er en egen form for rikdom jeg ikke ville vært foruten.

Er det noen som har inspirert den unike elektro-akustisk-indie-pop sounden du har?

– Jeg har jobbet med enormt dyktige produsenter som har gitt meg en stødig sound. Jeg har selv pre-produsert låtene mine og kommet med ønsker om hvordan alt skal høres ut, men sounden utvikler seg naturligvis når jeg møter produsentene mine. – Når det kommer til andre artister, så hører jeg på blant annet på Cecinando, Ane Brun, Amason, PJ Harvey, Emilie Nicolas, Gabrielle, Lykke Li, Emily King, Susanne Sundfør, Lana del Ray, ARY, Maria Mena, James Blake, Sia, Feist, Cat Power. Foto: Trine Hisdal

Hvordan har det vært å jobbe med albumet gjennom pandemien?

– Det har vært mye ro til å la musikken blomstre under pandemien, og jeg har fått skrevet en god del. Men rastløsheten har også dukket opp, særlig når jeg ikke fikk ferdigstille musikken i studio med en produsent. I tillegg har det å ikke kunne holde konserter gjort at jeg har mistet litt kontakt med det å være artist. Konserter betyr direkte kontakt med publikum og er en stor inspirasjonskilde for meg, men det uteble. Det ble en stor tomhet.

Hva kan du fortelle oss om albumet?

– Albumet “Silence and Alarm” representerer hele det musikalske universet mitt, men er også sterkt preget av tiden vi lever i. Dette er musikk som beveger seg mellom det såre og det sterke. Sårbarhet og styrke henger jo så ofte sammen. – Jeg blir revet med i kaos og støy i hverdagen, men merker mer og mer hva stillhet og ro gjør med meg, og hvor nødvendig denne balanseganger er. Tekstene er også om livets tidvis dramatiske stillhet etter et brudd eller et tap. – Som oftest kretser albumet rundt de store følelsene etter et tap i kjærlighetens mange former. I sterke følelser er det også mye støy - alarmerende støy, som er vond å være i. – Jeg skriver all musikken, men albumet er laget i samarbeid med pop-magikere som Olav Tronsmoen (Maria Mena, Ina Wroldsen), Nils Martin Larsen (Nils Bech, Marit Larsen), og Henrik Skram (Den Norske Opera).

Hva er planene dine videre?

– Det å få lov til å holde på med dette er det reneste gull i livet, så planen er bare å fortsette. Jeg sitter og skriver på en del norske ting nå, så planen er å slippe en EP på norsk til neste år. – Jeg håper å kunne spille så mye som mulig for folk, og at jeg har tid og rom til å skrive ny musikk. Tanken på å én dag kunne stå i Spektrum og spille for full sal gir meg en enorm glede. Det er lov å drømme!

Cathrin Gram feirer utgivelsen med releasekonsert på Ingensteds 26. oktober.

Powered by Labrador CMS