30 kvinner om hva de skulle ønske de visste da de fylte 30

Er det sant at tjueårene er de nye trettiårene? Har trettiårskrisen erstattet midtlivskrisen? Blir livet virkelig bare bedre og bedre? Er alder en følelse eller et tall?

Hvis du, som meg, fyller 30 år – i ildhestens år, til og med – eller bare elsker å få solid inspirasjon fra kvinner som allerede har tråkket opp stien, se hit. Og kanskje er det verdt å stoppe opp et øyeblikk for å selv tenke over hva du skulle ønske du visste da du fylte 30?

Pssst, er det egentlig ok å slå opp med en venn? Psykologen svarer.

Gode råd fra 30 sterke kvinner

Dette skulle de ønske at de visste da de fylte 30 år

Rebecca, 36:

– Du har ikke like dårlig tid som du tror. Med alderen blir du egentlig bare mer og mer deg selv. Og med det kommer en ro – og less fucks given.

Edith, 56:

– Jeg kunne ønske jeg hadde visst at selvtillit ikke er å ha svar på alt, det er å være komfortabel med å ikke ha dem. Forbli nysgjerrig, still spørsmål, og aldri la redselen for å virke uerfaren stoppe deg fra å lære mer. Nysgjerrighet kommer til å ta deg mye lengre enn det å late som om du allerede kan alt.

Ophelia, 33:

– Jeg skulle ønske jeg visste hvor mye energi man bruker på å kontrollere hvordan andre ser deg. Jo eldre jeg blir, jo mer forstår jeg at ekte frihet ligger i å være fullt og helt seg selv, uten å krympe seg for å være lettere å like. Autentisitet er den høyeste frekvensen.

Gisella, 43: 

– Jeg skulle ønske jeg hadde visst at jeg aldri trengte å krympe den store personligheten min for å passe inn eller kunne føle at jeg hørte til. Jeg kunne også ønske jeg visste hvordan virkelig sjekke inn med mine egne følelser før jeg prøvde så hardt på people pleasing. Siden har jeg funnet ut at hvem og hvor jeg virkelig hører til alltid har ligget der og ventet på meg. Jeg kunne også ønske jeg forstod enda tidligere at selve reisen er hva reisen virkelig handler om. Senk skuldrene mer. Bruk mindre tid på bekymring.

Marte, 67:

– Hm. Alle tenker sikkert tenker noe sånt som: skulle ønske at jeg kunne tatovert LEV NÅ – og gjort det. Datteren min Frida tatoverte det etter at hun var syk. Her og nå er faktisk viktigere enn alt annet. Det er alltid noe der framme som vi gleder oss til, og så glemmer vi her og nå. Så kort og godt: LEV NÅ!

Forresten –ikke gå glipp av The ELLE Word: – Når ble du lesbisk?

Caroline, 41:

– Noe jeg ville sagt til meg selv som trettiåring: Få deg en ekte hobby. Dyrk denne. Det vil gi så mye glede! Livet er også til for å formes, og du har makten selv til å forandre livet ditt. Bytt ut den kjæresten, move on, ekte kjærlighet skal ikke være så vanskelig. Tør å ta valg, vær modig. Energien og kraften du har nå er helt unik – bruk den fornuftig.

Jeanette, 33:

– At det er lov å ombestemme seg! Hvis noe ikke føles rett lengre, er det lov å dykke inn i den følelsen og faktisk se om det er fordi man ikke lenger vil det samme som da man startet. Det kan være mål, jobb, relasjoner eller hva som helst. Du kan ombestemme deg – og du svikter ikke deg selv.

Nina, 32: 

– Jeg føler jeg burde svare noe som «stol på deg selv, osv», men helt ærlig, mitt beste tips er at hvis mannen din ikke vil endre seg, må du endre mann.

Pssst, er det egentlig ok å slå opp med en venn? Psykologen svarer.

Ida, 41: 

– 10 år går fortere enn du tror. Nyt livet her og nå – hverdagslykken – istedenfor å vente med å leve lykkelig til «alt er på plass». For det blir det aldri. Ikke vent til neste fase, neste jobb, når barna blir større – og så videre. Ikke alle dager er fantastiske, men det finnes og kan skapes små øyeblikk av lykke. Grip også mulighetene som kommer din vei i karrieren – ikke overtenk. Dører lukkes, og nye åpnes ofte når du minst venter det. De fleste muligheter er verdt å gripe! Ting ordner seg som regel, og hvis de ikke gjør det, så går det over.

– Og, hvis jeg kan si noe mer girly: bruk SPF!

Johanna, 54:

– Én: Ikke vent for lenge med å gjøre endringer. Spesielt i relasjoner. Store valg kan være skumle, men de gjør deg sterkere, og ting ordner seg ofte bedre enn du tror. To: De små øyeblikkene er de viktigste. Et godt liv handler sjelden om de store hendelsene, men om å være til stede og sette pris på hverdagen. Tre: Gi litt mer F. Slutt å streve etter det perfekte, si nei oftere, ta på deg mindre ansvar, og vær litt snillere mot deg selv!

Hege, 42: 

– En stor forskjell da jeg fylte 30 var at det plutselig var en viss pondus som kom over meg. Jeg fant ut at «næmmen, det er dette du er god på – slutt og tull med alt det andre. Dette er du virkelig god på!» Man surrer liksom litt rundt i 20-årene, og prøver å tromme seg selv og hva man skal drive med, og så plutselig faller det på plass. Dette var mitt største aha-moment i trettiårene.

Katrine, 47:

– Jeg trodde livet handlet om å rekke mest mulig. Nå vet jeg at det handler om å bruke tid på det som gir mest mening.

Vibeke, 47:

– Ikke vent med livet til alt er på plass. Det kommer alltid til å være en jobb du kan få, en lønnsøkning du kan jage, et studie du kan ta. Reis når du kan, si ja til den turen, bruk pengene på opplevelser. Se mer av verden, men også mer av Norge. Det er utrolig hvor mange steder og ting man tror man rekker «senere»! Plutselig har det gått ti år. Karriere er viktig, men trenger ikke å være hele identiteten din. Jeg tror de færreste ser tilbake og tenker at de skulle ønske de hadde svart på flere e-poster eller vært mer tilgjengelige på Slack... 

– Og til slutt noen av de rådene som høres kjedelige ut, men som viser seg å være overraskende gode: Bruk solkrem i ansiktet hver dag. Bruk tanntråd. Hvis du tror du kan ønske deg barn en dag, finn ut hvordan fertiliteten din faktisk ser ut (og vurder å fryse ned egg hvis det føles riktig for deg). Ring foreldrene dine. Besøk besteforeldrene dine. Ta den kaffen med en venn som du stadig utsetter. Det er de helt vanlige øyeblikkene du kommer til å savne mest.

Hanne, 38:

– Jeg skulle ønske jeg visste at man lander enda mer i seg selv i 30-åra. Jeg ble tryggere på meg selv og på livet mitt!

Rigmor, 56: 

- At tid er en verdifull, og begrenset, vare som bør brukes med omhu. Prioriter mer tid til nære og kjære, og til å omfavne øyeblikket.

Nathalie, 40:

– I begynnelsen av 30-årene føltes det ut som om jeg hadde all verdens tid. Nå som jeg snart blir 41, ser jeg tilbake og skulle ønske at jeg hadde tatt flere sjanser, startet tidligere, og sluttet å utsette ting. Så hvis du sitter med en drøm om noe – eller noen – ikke vent. For nå sitter jeg litt med en følelse av at ting er for sent, og jeg angrer på at jeg ikke gjorde mer da jeg hadde muligheten.

Marie, 32:

– Jeg skulle ønske jeg visste at jeg kom til å gi så mye mer faen, på en god måte, etter at jeg ble 30!

Apropos, i fjor så vi tilbake i anledning ELLEs 80-årsjubileum – blant annet med Vendela Kirsebom, som deler åpent i fint intervju her!

Anne, 44:

– Våg å føle. Kjenn på følelsene i dypet av deg, godt som vondt, og våg å uttrykke deg! Da slipper du kanskje en eksplosjon av ting du ikke har følt på som 40-50-åring – for de dype følelsene inntar deg nok til slutt. Samtidig: ikke ta livet for seriøst, for seriøst nok blir det uansett. Følg intuisjonen din – den er som regel et godt kompass. Husk at kjærester kommer og går, men nære venner og familie består. Ta godt vare på dem, så er de der i alle oppturer og nedturer som kommer gjennom livet.

– Og: solkrem gjør underverker som forebygging mot for tidlige aldringstegn. Husk bare å beskytte halsen, øvre hals opp mot ørene, håndbakene og brystet også! Her ønsker gjerne folk å behandle pigmentflekker når de blir eldre. Det er enda bedre å forebygge.

Sissel, 66:

– Nyt øyeblikket og dagen, for livet går så utrolig fort. Kos deg. Og husk hvor vakker du er akkurat nå! Ta også vare på de gode relasjonene i livet ditt. Det er de viktigste ressursene du har.

Karoline, 30:

– Jeg skulle ønske jeg visste tidligere at jeg har god tid – selv om jeg mot slutten av 20-årene ikke alltid var den yngste i rommet lenger. Ikke bli for lenge i den jobben du ikke trives i eller i det forholdet som ikke gjør deg lykkelig. Sats på deg selv! Det er ikke så farlig som det kan føles ut å "starte på nytt". Jeg garanterer deg at oppsiden er mye større.

Apropos, slik finner du tilbake til deg selv i en hektisk hverdag.

Annelene, 52:

– At livserfaring er undervurdert og underkommunisert, men har mye å si på hvilke valg man tar i løpet av livet. Og at livet blir jo bare bedre og bedre for hvert tiår som går.

Felicia, 34:

– Ta godt vare på familien mens de gradvis blir eldre. Man vet aldri når deres siste tid er nær – så ta telefonen når de ringer, fortell at du elsker dem, klem dem ekstra hardt når du møter dem, og når du drar. Å ha dem er et privilegium flere mister over tid. Bruk tiden mens du kan.

Monica, 32:

– Eg veit nesten ikkje korleis eg vil formulere meg, for her har eg så mykje på hjartet. Då ein var yngre såg ein alltid for seg at ein var så sjukt etablert når ein vart 30 – hadde familie, hus, hage og alt det der. Og så fyller ein 30, og får litt noia for at ting absolutt ikkje er sånn som ein såg for seg. Ein er kanskje meir rådvill enn nokon gong. Og det slår ein litt i magen – litt som når ein fekk ein fotball i magen på fotballtrening. Ein mista pusten, blir uvel. Men så, sakte men sikkert, kjem pusten tilbake. Ein fortset. Slik er det å fylle 30 for mange av oss. Men så går tida, og ein innser at det var akkurat sånn det skulle vere – og ein blir meir trygg i seg sjølv. Ein innser at ting fiksa seg. Og kanskje blir ein betre på å slutta å stresse over det ein trudde skulle vere – og heller setje pris på det som er!

Samra, 34: 

– Et sitat fra pappa jeg alltid lever etter: "Hvis du føler deg bra innvendig, vil det synes utenpå. Et sitat fra mamma jeg alltid lever etter: «Bedre å angre på ting man har gjort, enn ting man ikke har gjort». Med 30-årene kom en viss selvtillit jeg ikke følte da jeg var 20-og-noe. Nå vet jeg litt hva jeg liker, hva jeg vil, og jeg stoler mer på magefølelsen min. Jeg har også begynt å gå litt tilbake i tid – ved å pleie interessene jeg hadde da jeg var liten! Jeg prøver å reconnecte litt med meg selv og det som formet meg. Har for eksempel begynt å lese tegneserier som jeg leste da jeg var tenåring – det gir meg ro i sjela.

– Jeg prøver også å være og kle meg som en person 10 år gamle meg hadde tenkt: «Wow, hun er kul! Jeg vil bli som henne når jeg blir stor!» om.

Eirin, 61:

– Jeg er en veldig heldig dame som har det så bra at jeg ikke skjønner hvordan livet kunne vært bedre – men for seks år siden ble vi besteforeldre. For en gave å ha de barna i livet! Det er så mye underholdning, og gir en så sterk følelse av mening. Det knytter generasjoner tettere sammen. Vi kjenner mange som ikke har barn – det tenkte vi lite på da vi var yngre. Det er jo så mye gøy man kan fylle voksenlivet med: karriere, reiser, trening, hobbyer. Men – nå blir jo ikke disse besteforeldre. Og det synes jeg liksom er «verre» enn å ikke få barn selv. Jeg føler meg nå så uendelig rik – den kjærligheten fra de små er av en helt spesiell karakter. Ikke alle ønsker en familie, det må respekteres. Noen får ikke barn selv om de har lyst på – sånn er det. Men for alle som lurer på om de skal stifte familie: jeg heier på det!

– I jobben min som helsesykepleier møter jeg mange som opplever en bedre psykisk helse etter å ha blitt foreldre, at angst og uro dempes, og opplevelsen av å mestre gir en styrke og glede. Så min oppmuntring til de som fyller 30 år, og har funnet den de har lyst til at skal være den andre forelderen, er ikke å vente, men å gå i gang.

Ingvild, 36:

– Det jeg skulle ønske jeg visste er hvor hardt det er å være voksen – hvor mye ansvar det er og hvor mange uforutsigbare ting som skjer. Og også om det å være selvstendig, selv om jeg har klart det på egenhånd, hadde det vært fett med en liten heads-up! På en annen side, er det også bra å ikke vite for mye heller, det gjør det litt lettere, og man slipper kanskje å føle at man mislyktes. Jeg ville sagt til meg selv at man kan få til at man vil, så lenge man tror på deg selv, og at selv om det er kjipe stunder, så finnes det alltid noen som tror på deg. Går det ikke bra, så går det over, it's not that deep! Bit sammen og kjør på – det verste som kan skje er at du må begynne på nytt. Og det er ikke så farlig.

Nicole, 49:

– Jeg kunne ønske jeg hadde visst at du ikke trengte å ha funnet ut av livet ditt til du fylte 30 – du trenger bare å begynne å stole på deg selv. Ironisk nok, skjedde omtrent alt som har endret livet mitt rundt 35. Jeg  møtte mannen min, flyttet til et nytt land, lærte et tredje språk og ble mor til to nydelige barn. Når jeg ser tilbake, er jeg så glad for at dette fikk skje i sin egen timing. Trettiårene dine blir så mye lettere når du slutter å opptre for suksess, og heller begynner å definere perioden helt for din egen del.

Caroline, 36:

– Det som er veldig deilig med 30-årene, synes jeg, er følelsen av erfaring. Jeg kjenner det i kroppen, helt i kjernen, at jeg har vært med på masse ting, bodd i inn- og utland, sagt hei og ha det til så mange folk, lært masse - og glemt noe av det igjen, men heldigvis ikke alt. Når man beveger seg inn i 30-årene har man kanskje ikke den frydefulle naiviteten til en 20-åring, men erfaringene gjør at man er flinkere til å si blankt nei til det som ikke føles riktig – og et stort ja til det som virkelig gjør det. Og vite at utfallet med all sannsynlighet blir bra. Gjør det ikke det, er man sterk nok nå til å stå i det på egenhånd også. Det er utrolig verdifullt.

Ada, 46: 

– Jeg pleide å tenke at det kom til å bli vanskelig for meg å se aldringstegn på ansiktet, på kroppen etter å ha fått barn, eller merke endringer i energinivå og hormoner med alderen – men det føles ikke kjipt. Det føles ekte. Jeg er mer i kontakt med meg selv enn noen gang. Alle rynker, arr, og hele historien min, er jo meg. Det føles skikkelig godt å stå støtt i seg selv, både når livet stormer og når det er blikkstille vann i sikte!

Camilla, 50:

– Datteren min, som straks fyller 30 selv, har snakket mye om at «trettiårene er de nye tjueårene nå». Det støtter jeg. Det hyller jeg! I trettiårene er du en fortsatt ung, vakker variant av deg selv som har bedre råd og mer erfaring – kanskje, kanskje ikke – men som fortsatt har så masse å lære og så masse å glede deg til. En skikkelig priviligert posisjon å være i! Og vipps, så er du 50 år, og det gikk fort, men du er fortsatt den samme – ung, vakker, rik på livets erfaringer, fortsatt ikke utlært. Det er en grunn til at man sier at de beste årene fortsatt ligger foran deg.

Les også: Er det ok å slå opp med en venn? Psykologen svarer

Ja, takk! Meld meg på nyhetsbrevet