skjønnhet

Skjønnhetsoppgjørets time

Det er på tide å gå au naturel.

Publisert

Mange er lei av den nådeløse kampen om å framstå «perfekt», og nå vender stadig flere av oss tilbake til au naturel.

Hvis jeg hadde fått en tier for hver gang noen uoppfordra har foreslått at jeg burde «fikse» på ansiktet mitt, ville jeg nok pr nå ha kunnet spart opp nok penger til å finansiere en av disse kostbare inngrepene. I barndommen fortalte tannlegen min meg at hvis jeg ikke gjorde noe drastisk for å justere den kraftige kjevelinjen min, ville jeg i slutten av tenårene se ut som talkshow-verten Jay Leno. Flere år senere, da jeg jobba som assistent uten noen som helst form for helseforsikring, mente en annen tannlege at jeg virkelig «trengte» en kosmetisk kjeveoperasjon. Så var det denne makeup-artisten, da, som da jeg var på et sett for et fotoopptak lovet meg at hun kunne sminke meg sånn at nesa mi «nesten ble borte». Og hun penslet og konturerte til den ble smal og tilnærmet perfekt. Med skam å melde må jeg innrømme at jeg var så fornøyd med resultatet at jeg endte opp med å bruke det plettfrie bildet i profesjonelle og sosiale medier.

Er trening den nye faceliften? Slik kommer du i gang med ansiktsgymnastikken.

Minnene om denne hendelsen ga meg en emmen smak i munnen da jeg så en TikTok-video, der en kvinne som identifiserte seg som en estetisk sykepleier med lisens for å sette injeksjoner, forklarte hvilke justeringer hun kunne tenke seg å gjøre med ansiktet til Stranger Things-skuespilleren Natalia Dyer, hvis ansikt også har en framtredende kjevelinje. Dette var ikke bra. Kanskje det er nå vi skal bort fra disse glattpolerte «Instagram-ansiktene». Forfatteren og redaktøren Jia Tolentino har lenge snakka høyt i spaltene om hvordan kosmetisk kirurgi og den filtrerte sosiale medier-estetikken konvergerer et sted i grenselandet til å være direkte uhyggelig og skummel. Og, ikke minst, ser det ut til at Generasjon Z vender styggedommen ryggen. Ifølge det britiske tidsskriftet Dazed Digital går dagens unge endatil til det skrittet å utføre omvendt neseplastikk – i et forsøk på å oppnå et mer naturlig utseende.

Kroppspositivitet og mangfold er noe vi i flere år har sett på catwalken, men de fleste modellene framstår fremdeles svært ensartede. Hvorfor kan ikke ansiktspositivitet også være en greie? Bella Hadid, som opererte nesa allerede som 14-åring, sa i et intervju i fjor at «jeg skulle ønske jeg hadde beholdt nesa til forfedrene mine». Og nylig uttalte Jane Fonda, som har vært åpen om at hun har tatt ansiktsløftninger, at hun angra på inngrepene. Tenåringer og folk i tjueåra omfavner ufiltrerte plattformer som BeReal. Kontoer som Celebface setter søkelyset på kjendisers kirurgiske inngrep, og gir dermed et større publikum et innblikk i «stillaset» bak den «naturlige skjønnheten» vi får se på skjermen. Og så er det TikTok, der emneknaggen #nosetrend har en haug med brukere som spøkefullt hyller sin naturlige nese som en «trend».

Reise i påsken: Den store wellness-reisen.

«Generasjon Z hater alt som ser konstruert eller uekte ut. De mener, ærlig og oppriktig, at «liker»-funksjonen på Instagram er bullshit,» sier Kirbie Johnson, som er skjønnhetsjournalist og en av vertene i skjønnhets-podkasten Gloss Angeles. «Gitt at det er slik de opererer i dette sosiale medier-landskapet, er det ikke det minste rart at folk sier: «Jeg vil faktisk ikke se «perfekt» ut lenger. Jeg ønsker ikke å prøve å leve opp til denne standarden for skjønnhet som serveres meg på disse plattformene.»» Men tenåringer og folk i tjueåra er ikke de eneste som reiser bust mot disse standardene – vi ser et økende ønske om autentisitet, der mennesker i alle aldre revurderer trangen til å endre på utseendet sitt.

Og, som Bella Hadid så godt formulerte det; mange mennesker omfavner sine unike og originale attributter fordi det er noe som knytter dem til forfedrene, slekta og deres etniske opphav. Da filmen House of Gucci kom, hyllet Christina Grasso, som er innholdsskaper og har vært med på å etablere et støttenettverk for folk som sliter med spiseforstyrrelser, rollebesetningens romerske neser i en post på TikTok. «Som en av dem som er født med en over gjennomsnittet stor nese, satte jeg veldig pris på dette. I oppveksten drømte jeg om en rettere og smalere nese,» sier hun. «Slike rette og smale neser har jo til alle tider vært synonymt med skjønnhet, og det er ikke før i de siste par årene at jeg har begynt å sette pris på og fornøyd med den nesa jeg har. Jeg er så glad for at jeg aldri tok en neseoperasjon. Nesa mi har jeg etter den italienske bestefaren min, som jeg stod veldig nær. Han døde for et par år siden, og nå føler jeg at denne nesa er en del av ham som jeg alltid vil bære med meg videre.»

Christina Grasso mener fikseringen på rette, smale neser er et veldig amerikanske fenomen, og viser til internasjonale kjendiser som Caroline de Maigret, som virkelig eier sine slående trekk. Det igjen har hjulpet henne med å omforme sin egen måte å tenke på. «Jeg ser på fysisk skjønnhet på samme måten som jeg ser på kunst,» sier hun. «Kunst er ikke ment som å bestandig være vakker eller perfekt eller til trøst. Jeg føler meg mer tiltrukket av kunst som er interessant eller provoserende – eller som forteller en historie.»

Beauty-hack: Ice Face Roller.

Å fikse på ansiktene er ikke de eneste behandlingene som nå ser ut til å avta. Vi har observert superstjerner som har reversert sine brasilianske rumpeløft og fjernet sine brystimplantater. Og for noen blir dette oppfatta som et forfriskende eksempel på å omfavne den kroppstypen du ble født med (eller opprinnelsen din); for andre er det en urovekkende retur til den hyperslanke estetikken. På plattformer som er «typisk svarte» har vi også kunnet lese at det menes at hvite kjendiser og influensere som en gang etterstrebet formfulle, afroamerikanske silhuetter, nå igjen forandrer kroppen sin for nok en gang å jage en trend. «Dette sender et budskap om mangel på dømmekraft,» uttalte TikTok-eren MJ, som driver kontoen @kardashian_kolloquium, til magasinet i-D. «Amerika har en lang historie med denne typen behandling av svart kultur og estetikk som kapitalvare.»

Kirbie Johnson peker også på hvor sentral den plastiske kirurgien er – selv innenfor denne voksende anti-plastisk kirurgi-fortellingen. «Dette er en nokså interessant dynamikk: Du må fortsatt gjennom operasjoner for å oppnå det «optimale» utseendet. Jeg tror dette forteller noe om hvor komfortable folk er med kosmetiske inngrep, så pass komfortable at de fremdeles er villige til å legge seg under kniven.» Dette forklarer kanskje hvorfor – selv om det har blitt atskillig mindre vanlig å utføre neseplastikk – millenniumsgenerasjonen og Generasjon Z-kvinner, ifølge en rapport fra American Society of Plastic Surgeons, fortsatt får utført estetiske inngrep.

Likevel står Christina Grasso fast ved sin mening om at «kropper ikke er en trend, de er kun et legeme og et verktøy. Å endre kroppen eller ansiktet estetisk forandrer ikke folks liv. Og – enda viktigere – ved å gjøre det oppnår man sjelden en tilstand av varig tilfredshet. Og når vi sier oss tilfreds, slutter vi å jage etter perfeksjon.»

Og selv fant jeg jo ut at å framstå med et bilde av meg selv i form av en vesentlig endret avatar, kan være en felle i seg selv. Da jeg la ut på bokturneen min, måtte jeg stadig vekk introdusere meg selv for arrangører som kun hadde sett bildet mitt. Da venninna mi Maryam sendte meg en serie øyeblikksbilder fra et arrangement jeg deltok på i San Francisco, var jeg ikke veldig begeistra for hvordan nesa mi framstod i profil. Men jeg var lykkelig – der jeg satt, omgitt av venner og lesere og signerte boka mi. Så jeg la ut Maryams bilder allikevel.

Powered by Labrador CMS