SKAM 10 år: Skuespillerne om serien som forandret en hel generasjon

I denne månedens utgave av ELLE hyller vi SKAM – serien som for ti år siden endret norsk TV og ungdomskultur for alltid. Vi gir deg eksklusive intervjuer med hovedskuespillerne, som deler personlige og ærlige refleksjoner om hva SKAM har betydd for dem og en hel generasjon.

Magasinet er i salg fra fredag 27. juni – og du kan abonnere allerede nå. 

SKAM 10 år  

Da SKAM først rullet over skjermene i 2015, visste ingen helt hva det skulle bli. Men det tok ikke lang tid før serien ble noe langt mer enn bare «vanlig» underholdning. SKAM ble et speil for en generasjon – og, for mange, det første stedet hvor de følte seg virkelig sett. I år er det ti år siden serien hadde premiere på NRK, og med det i bak-hodet er det både rørende, nostalgisk og naturlig å se tilbake – og i aller høyeste grad på sin plass å feire det som må sies å være en av de mest innflytelsesrike norske seriene noensinne.

Hva betydde SKAM?

For SKAM var ikke «bare» en TV-serie – det var samtidshistorie, formidlet med ungdommens eget språk. Det var et slags øyeblikksbilde av hva det vil si å være ung i Norge i vår tid og en «kulturell bevegelse», som strakte seg langt utover klasserom og kollektiv. Serien ble analysert i aviser, diskutert på kafeer og i sosiale medier, og ikke minst: følt dypt i hjertene til unge mennesker over hele verden. Men det var ikke bare ungdommen som fulgte med. Tvert imot! Mange voksne lot seg også rive med. SKAM forente dermed generasjoner, og ga innsikt i et ungdomsliv mange tidligere bare hadde sett utenfra – eller som noen kanskje savnet litt.

Det var ikke bare formen på serien som var ny – med blant annet klipp lagt ut i sanntid og karakterer med egne Instagram-profiler. Det var innholdet, ærligheten og den dype respekten for livene og kampene til unge mennesker som antakeligvis gjorde at serien traff så sterkt. SKAM viste at samtidskultur kan være like viktig (og vakkert) som samtidskunst – når det lages med kjærlighet og en genuin vilje til å forstå.

Les også: Disse seriene strømmer vi i 2025.  

SKAM Sesong 1

Den første sesongen introduserte oss for Eva (Lisa Teige) – og for ensomheten som kan oppstå når gamle vennskap falmer og nye begynner å spire. Hun står midt i en identitetskrise etter et brudd med sin tidligere bestevenninne, og prøver å finne sin plass i en ny vennegjeng, i forholdet med Jonas (Marlon Valdés Langeland) – og i seg selv. Serien utforsket hvordan ungdomstiden kan være en skjør og forvirrende fase, der relasjoner skapes og brytes, og der man på mange måter må bygge seg selv opp igjen, helt fra bunnen.

SKAM Sesong 2

I den andre sesongen ble Noora (Josefine Frida) et feministisk ikon for mange. Hennes historie tok for seg kjærlighetens kompleksitet og maktbalanser i romantiske forhold, særlig i møte med den karismatiske og til tider manipulerende William (Thomas Hayes). Samtidig ble det rom for å snakke om samtykke, overgrep, kroppspress og psykisk helse – alt formidlet gjennom Nooras sterke, men også sårbare, perspektiv. Hun representerte en ny type heltinne i ungdomsserier: prinsippfast, smart og selvstendig, men ikke redd for å kjenne etter og vise usikkerhet.

SKAM Sesong 3

Sesong tre ble kanskje den mest banebrytende – for Isak (Tarjei Sandvik Moe) sin reise handlet ikke bare om å komme ut som homofil. Den skildret en indre kamp preget av fornektelse, frykt for avvisning og et dypt ønske om å bli akseptert. Samtidig viste serien hvordan vennskap kan bære oss gjennom identitetskriser og hvordan kjærligheten – i dette tilfellet gjennom møtet med Even (Henrik Holm) – kan bli en redning. Temaer som bipolar lidelse, skeiv identitet og utenforskap ble behandlet med en sjelden kombinasjon av alvor og varme. Serien ga mange unge skeive en stemme og et rom for å kjenne seg mindre alene. Dialogen rundt mental helse og seksualitet ble også mindre tabubelagt, og serien viste hvordan kjærlighet kan være både forvirrende og frigjørende.

Les også: Disse 11 Oslo-stedene gir europeisk vibe. 

SKAM Sesong 4 

Sana (Iman Meskini) sin historie i sesong fire løftet fram noe sjeldent i norsk ungdomsdrama – en ung, hijabkledd muslimsk jente som hovedkarakter. Hun balanserer tro og vennskap, familieforventninger og ungdomsliv, og strever med å finne sin plass. Gjennom hennes blikk ble vi introdusert for spørsmål om religion, fordommer, fellesskap og lojalitet – men også ensomhet og tvil. Et sentralt element i sesongen var også den gryende relasjonen mellom Sana og Yousef (Cengiz Al), som utforsket hvordan kjærlighet og tro kan sameksistere – og hva som skjer når følelsene ikke lar seg styre av dogmer eller forventninger. Sesongen tok opp hvordan det er å leve mellom to kulturer, og åpnet en viktig samtale om tilhørighet.

SKAM var egentlig aldri en serie som ropte så veldig høyt. Den nærmest hvisket, og på en eller annen måte var det nok.

SKAM var mer enn en TV-serie 

Den traff noen veldig ømme punkter med sin milde styrke og nærhet til det virkelige livet. Serien åpnet også viktige dører for samtaler rundt temaer som historisk sett ofte har blitt ignorert eller oversett i populærkulturen. Men det som kanskje var aller mest rørende, var hvordan SKAM aldri undervurderte sitt publikum. Serien stolte på at unge mennesker kunne forstå, føle og reflektere selv. Og i en tid hvor mange ungdommer føler seg presset til å være perfekte, ga SKAM dem rom til å være menneskelige. For mange vil SKAM derfor for alltid være mer enn en serie. Det var en livline. En venn. En følelse av å ikke være alene.

Bak SKAM stod et sterkt og mangfoldig team av kreative krefter, med Julie Andem som regissør og manusforfatter i spissen. Andem hadde en unik evne til å fange ungdommens ærlige stemme og skape autentiske, relaterbare karakterer. Sammen med prosjektleder Marianne Furevold, samt produsenter, fotografer, komponister, stylister og scenografer, ble hver eneste del av produksjonen med på å forme SKAM til det kulturelle fenomenet det ble. Musikk, spesielt, ble en helt uunnværlig del av seriens identitet, og bidro til å forsterke følelsene og stemningene i hver eneste scene.

Intervju med SKAM-skuespillerne 

Men det var definitivt ikke bare bak kamera at SKAM fikk sitt særpreg. Hovedrollene, spilt av et ungt og talentfullt ensemble, var de som virkelig ga serien liv. Karakterene ble mer enn bare fiktive figurer – de ble speilbilder av den virkelige ungdomstiden, med alt den innebærer av usikkerhet, styrke og håp. Skuespillerne evnet å gi karakterene både dybde og troverdighet, og gjorde dem umiddelbart gjenkjennelige. 

Nå, ti år etter seriens debut, har vi hatt gleden av å snakke med noen av de mest sentrale skuespillerne fra serien, som deler sine tanker om hvordan det har vært å være en del av fenomenet SKAM og hva det har betydd for både dem og deres generasjon.

Les stort intervju med skuespillerne – Lisa Teige, Josefine Frida, Iman Meskini, Ina Svenningdal, Ulrikke Falch, Thomas Hayes, Marlon Langeland, Henrik Holm, Cengiz Al,  Henrik Holm og Carl Martin Eggesbø  – i sommerutgaven av ELLE.

Les også: Renate Reinsve: – Hvis kjæresten min kommer på besøk, kan det hende at jeg oppgraderer til joggedress. 

Sommerutgaven av ELLE Norge er i salg fra fredag 27. juni. 

Foto: Cathrine Wessel / Tinagent

Styling: Alva Brosten / Style Management 

Hår: Andrés Valle-Kløvstad / Style Management / Gevir / HairBySamMcKnight 

Makeup: Agnes Gulbrandsen / Style Management / Gevir & Sandra Siff / LW Agency

Art Director: Vibeke Ruud

Tekst av: Charlotte Sørvald og Caroline Kildebo 

Les også: Eksklusivt for ELLE: M2M om suksessen, “bruddet” og det etterlengtede comebacket.