Kultur

25. januar, 2021

Melike Leblebicioglu og Bahareh Badavi om NRK-suksessen Norsk-ish

Serien Norsk-ish har blitt hyllet både nasjonalt og internasjonalt for sitt mangfold. Bli bedre kjent med manusforfatterne og serieskaperne...

NRK-serien Norsk-ish har fått anmelderne til å trille terninger med både fem og seks prikker. Serien ble også nominert til den prestisjetunge Prix Europa-prisen for sin representasjon av kulturelt mangfold før den i det hele tatt hadde hatt premiere. For manusforfattere og skaperne bak Norsk-ish, Melike Leblebicioglu og Bahareh Badavi, er det mange år med hardt arbeid som ligger bak suksessen.

– Jeg skulka jo skolen for å se på TV. Såpe, liksom, forteller Melike.

Ironisk nok skulle skulkingen vise seg å ha en slags verdi. For det var manusavdelingen bak det mest glamorøse som har skjedd Norge siden Wenche Foss – Hotel Cæsar – som førte skaperne av NRK-suksessen Norsk-ish sammen.

«Et hjem for oss, et hjem for deg»

Men det var mer enn skulking og firkanta øyne som skulle til før Melike Leblebicioglu (34) og Bahareh Badavi (40) fikk sine egne navn på rulleteksten.

Bahareh: – Helt siden jeg var liten, har jeg visst at jeg ville skrive, og jeg tenkte tidlig at jeg måtte finne en eller annen måte å få det til å bli noe jeg kunne leve av.

Jeg husker at i russeavisen sto det en liten bio om alle, og hva de skulle gjøre om fem år. Der sto det at «Bahareh skal bo i New York og jobbe med reklame», og fem år senere så gjorde jeg akkurat det.

Jeg begynte på Westerdals rett etter videregående, og etter fullført bachelor dro jeg til Miami for å studere mer. Til slutt endte jeg opp i New York, men reklamebransjen var ikke noe for meg. Det å skrive om produkter jeg ikke trodde på – hver eneste dag – det ga meg ingenting.

Jeg har alltid visst at jeg ville jobbe med TV, og mitt fristed som barn var virkeligheten som utspilte seg på skjermen. Det var nok altfor mye TV- titting i barndommen, men det at jeg nå kan gjøre en karriere ut av det føles veldig bra, fortsetter Bahareh.

Det å drømme seg bort gjennom tv-skjermen hadde de til felles.

Melike: – Det med TV har vi veldig til felles! Men for min del var det aldri noen tanke at jeg skulle jobbe med tekst, og jeg var egentlig innom ganske mange alternativer på hva jeg skulle bli – mye fordi jeg levde meg inn i skuespillerne på TV- skjermen, og lot meg inspirere av deres fiktive yrker.

Og i et parallelt univers (eller i en annen TV-serie) kunne Melike vært akademiker.

Melike: – Jeg gikk jo på Blindern, og studerte sosiologi og medievitenskap. Jeg har alltid vært skoleflink, og ble pushet både i retningen av realfag og samfunnsfag. Det eneste jeg fikk beskjed om at jeg ikke fikk til, var å skrive fiksjon.

Når jeg ser tilbake på det, valgte jeg sånn sett å satse på den ene tingen jeg fikk beskjed om at jeg ikke mestret. Kanskje det var et ubevisst ønske om å motbevise noe.

Med Norsk-ish har de både motbevist og overbevist.

Melike: – Norsk-ish er en veldig tematisk serie, og ideen dukket opp etter mange samtaler rundt det som opptar oss ved å være, ja, norsk-ish. Så etter hvert testet vi å skrive ut ulike scener, og prøvde å pitche det inn flere steder – uten at det gikk så veldig bra til å begynne med.

Men etter et halvt år fikk vi en mulighet hos NRK. Først da fikk vi tro på at det kunne bli noe. Veldig mange serier oppstår jo fordi man har en historie, men her var det et tema som startet hele ideen.

Å være Norsk-ish

Bahareh: – I takt med at vårt vennskap utviklet seg, hadde vi en del samtaler om det å være flerkulturell i Norge som ledet til oppdagelsen av at vi egentlig er veldig forskjellige. Ofte hadde vi lignende historier, men så hadde vi ulik formening om hva den samme situasjonen handlet om. Kanskje var det ting som den ene (stort sett meg) tok seg mer nær av, enn den andre. Og det skapte et behov for å vise at selv vi, som det utenfra kan virke som om har hatt de samme erfaringene, kan oppleve ting veldig forskjellig.

Dette ga også gjenklang blant våre venner. Det har vært mange diskusjoner oss imellom om hvor grensen går, når vi kan tillate oss å være fordomsfulle selv, og snu litt på ting.

Hvem ville dere fortelle om?

Melike: – Vi visste tidlig at vi ville fortelle historier om vanlige mennesker, typisk i middelklassen, som har en del ressurser.

Bahareh: – Vi ville ikke distansere folkegruppene noe mer enn det de var, vi ville vise likhetene – samtidig som vi belyser dilemmaet de står i hver dag.

Melike: – Serien handler jo mye om det å være norsk-ish, men samtidig handler den mye om det å være et menneske.

Men hvor mye handler Norsk-ish om å være Melike og Bahareh?

Melike: – Det ble naturlig å bruke det vi hadde. Vi har skrevet manus på persisk og tyrkisk, så vi brukte både språk og kulturelle referanser som vi kjenner godt til. Alle karakterene har jo noe av oss. For eksempel er min familie mer på det liberale spekteret, sånn som Helin sin familie i serien, og så kommer vi begge fra en familie med to søstre.

Norsk-ish Bahareh og Melike Foto: Trine Hisdal

En liten fun fact er at skuespilleren Simay Leblebicioglu, som spiller Helins lillesøster, er Melikes lillesøster i virkeligheten.

Bahareh: – Og Fariba-karakteren, bortsett fra at hun har en sønn og kommer flyvende inn fra New York i første scene – som for øvrig er tatt direkte ut av mitt liv – så er det ikke så mange likheter (journ.anm. I første scene misforstår Fariba en mann i passkontrollen da han spør hvor hun kommer fra, og antar at han ikke anser henne som norsk når han egentlig spør om hvilket land flyet hennes kom fra).

Men jeg kjenner meg litt igjen i alle karakterene på hver sin måte.

Skuespillerne bak Fariba, Helin og Amrit sto på blokka hele veien.

Melike: – Det var viktig for oss å finne skuespillere som snakket språket, og hadde den bakgrunnen vi så for oss. Men de tre navnene som endte opp som hovedrollene, har vi hatt med oss på blokka hele tiden.

NRK Norsk-ish viser mangfold

Selda Ekiz er allerede et kjent navn for mange, og Nasrin Khusrawi og Singh Bajwa Ravdeep har begge bakgrunn fra Statens Teaterhøgskole. Det å skulle finne skuespillere til å spille familiene derimot, var mer tidkrevende.

Melike: – Det ble lagt ned enorme ressurser for å finne de riktige skuespillerne. Vi fikk tips her og der om navn vi burde sjekke ut, men vi endte opp med å blant annet fly inn to skuespillere (Faribas mor og moren til Helins forlovede), én fra Tyskland og én fra Sverige. Vi brukte også mange uskolerte skuespillere, som hadde null erfaring fra før. Selv synes jeg alltid at det spennende å se helt nye ansikter på TV.

Dersom vi skal skape mer mangfold i vår bransje trenger vi flere serier som denne. Og vi trenger mangfold også bak kamera. Vi trenger mangfold i dialekter og i størrelser, og vi trenger også å se folk i rullestol eller blinde folk i roller.

Bahareh: – Vi snakket om det ganske tidlig i prosessen, at det hadde vært kult å vise et mangfold gjennom Norsk-ish, men gjennom historien vi forteller, så kom det naturlig.

Det var også viktig å fremstille ulike kulturer på en autentisk måte

Melike: – Det var også viktig å vise kultur, for eksempel gjennom musikk. Også var det små detaljer, som for eksempel frokosten i episode fire som består av vannmelon, fetaost og te – det er en typisk tyrkisk frokost.

«Nye i bransjen»

Bahareh: – I forbindelse med at Norsk-ish kom ut har vi gjort en del intervjuer, og der refereres vi til som nye i bransjen. Men det er jo egentlig bare det at navnene våre er nye for mange, for vi har jo jobbet med manus i denne bransjen i over ti år. Når det snakkes om at det må legges ned 10 000 timer for å bli god til noe, så … Ja, jeg vet ikke om det er akkurat så mange timer vi har lagt ned, men jeg tør påstå at vi er i nærheten. Og det har det vært viktig for oss å fortelle, spesielt til de unge som vil inn i bransjen.

Melike: – Det handler ikke om at vi ikke ønsker å omtales som nye i bransjen, men vi vil ikke bidra til et inntrykk av at det å skape sin egen serie er det man debuterer med. Vi har jobbet mange år med andres ideer før vi fikk skrive vår egen.

Bahareh: – Og det har vært mange ganger opp gjennom årene hvor jeg trodde at det aldri ville skje, og jeg måtte gå i meg selv og spørre om det var noe annet jeg kunne tenke meg å gjøre.

Bahareh og Melike utfyller hverandre, nesten sømløst.

Bahareh: – Jeg setter veldig pris på vårt samarbeid, og hvor sømløst det har gått. Det å få gode råd eller tilbakemeldinger av Melike, er viktig for meg. Jeg er et menneske som føler mye, og Melike forstår meg veldig godt. Hun kan forstå hva jeg prøver å si, selv når jeg ikke helt klarer å finne de riktige ordene. Det har også skjedd at jeg har skrevet ut en halv scene, og så får jeg ikke til slutten – da kan jeg gi den videre til Melike, og så skjønner hun akkurat hvor jeg vil, og kan fullføre ideen.

Melike: – Vi komplimenterer hverandre nok veldig godt. Én ekstrovert og én introvert. Jeg er veldig inne i mitt eget hode, mens Bahareh kan tenke høyt. Det hadde aldri gått uten Bahareh. Jeg løy jo og sa til henne at jeg ikke kunne dra til NRK for å pitche ideen, slik at hun måtte dra alene, fordi jeg visste at hun kom til å selge den inn bedre.

– Vi må trekke folk med oss oppover

Bahareh: – Det handler om å ikke gi seg. Tør å dele ideene dine med andre, selv før du føler at de er klare. Innspill fra andre kan peile deg i riktig retning.

Melike: – Jeg tror det handler om å tørre å være sårbar, både ved å dele det du gjør, og av deg selv.

Bahareh: – Jeg synes at kvinner generelt må bli flinkere til å skryte av seg selv. Jeg prøver å skryte masse av meg selv, istedenfor å vente på at andre skal gjøre det. Vi må trekke folk med oss oppover. Selv har jeg blitt trukket oppover av veldig mange sterke kvinner som har banet vei, og som har jobbet direkte med å gi meg jobber – blant andre Melike. Det vil jeg videreføre.

Relatert

Les også