Intellectuals solve problems. Geniuses prevent them.
Stort intervju med Gunhild Stordalen
Med verdens klima- og miljøutfordringer og økende helsekrise, må vi begynne å tenke som genier – eller i hvert fall lytte til dem.
Vi må lære å forebygge og unngå katastrofer, før de inntreffer. Nå får vi bare håpe at det ikke er for sent, for ifølge Gunhild Stordalen har vi til nå primært slukket branner.
På kjøkkenbordet sitt hjemme i Oslo sitter lege og miljøforkjemper Gunhild Stordalen, rak i ryggen, med en sjeldent observert «behersket bestemthet».
Grand Danoisen Rammstein sniker seg rundt, tross sin imponerende størrelse, og er ifølge Gunhild «den eneste mannen som får sove i hennes seng». På undersiden av overarmen har hun tatovert inn ordene «Goal Digger», sammen med FNs 17 bærekraftsmål. Dedikasjonen er til å ta og føle på, og Gunhild kommer ikke til å gi seg – i hvert fall ikke før 2030. Til høsten skal hun sitte, like bestemt, ved et helt annet bord, med et noe større publikum.
«Verden går ikke under om vi ikke klarer bærekraftsmålene, men det blir en verden vi ikke har lyst til å leve i.»
Gunhilds kamp
Gjennom oppturer og nedturer har vi fulgt Gunhilds kamp mellom liv og død, og ekteskapet med hotellmagnaten Petter Stordalen har gitt henne mye spalteplass.
Oppmerksomheten, som til tider har vært forbeholdt hennes personlige liv, er nå i stor grad rettet mot det viktige arbeidet hun gjør. Gunhild har vært brennende opptatt av klima, miljø og dyrevern siden barndommen, og har blitt en bauta for utfordringene knyttet til disse områdene – både nasjonalt og internasjonalt.
I dag er arbeidsplassen hennes EAT Foundation, som hun selv grunnla i 2014.
EAT er en ideell organisasjon, dedikert til å transformere det globale matsystemet, både for de økende klima– og miljøutfordringene og en stadig økende helsekrise.
I 2019 lanserte EAT, i samarbeid med tidsskriftet The Lancet, den mye omtalte EAT Lancet-rapporten. I rapporten kom det blant annet fram at inntaket av rødt kjøtt og sukker må reduseres med 50 prosent, og inntaket av belgfrukter, nøtter, frukt og grønnsaker må dobles globalt, for å sikre sunn mat til jordas økende befolkning.
«Vi må gjøre det lett å velge rett, og da må politikken innrettes.»
FNs Food Systems Summit
Gunhild er en uvurderlig drivkraft i dette arbeidet, og i 2020 ble hun tildelt en ledende rolle i FNs Food Systems Summit, som ble avholdt i New York i september i år.
Mandatet er å bygge opp og lede et av fem hovedtemaer, eller handlingsspor – såkalte action tracks.
Teamet består nå av rundt 100 eksperter og representanter fra forskning, næringslivsorganisasjoner, sivilsamfunn, byer og ikke minst medlemsland, som jobber sammen for å endre dagens forbruksmønstre rundt mat. Gjennom å hente inn forslag til hva de store løsningene kan være, skal det jobbes mot å endre dagens overforbruk til et mer bærekraftig forbruk.
Det store målet er å få folk til å velge sunnere og mer bærekraftig, og samtidig velge mer lokal mat og halvere matavfallet. Teamet jobber tett sammen med de fire andre handlingssporene, som henholdsvis handler om sunn og sikker mat til alle, natur-positiv produksjon, levekår og motstandsdyktighet mot sjokk og stress.
Verden har satt som mål at bærekraftsmålene bør nås innen 2030, og med Gunhild og EATs innpass på toppmøtet i New York, kan det virke som om det er lys i enden av tunnelen.
– Mat henger sammen med ALLE de 17 bærekraftsmålene. Så, dersom vi ikke «fikser mat» eller endrer matsystemet har vi ikke sjans i havet til å nå målene – heller ikke Parisavtalen, sier hun.
EU har nå lagt EAT Lancet-rapporten til grunn i sin nye mat- og landbruksstrategi, «Farm to Fork», som er en del av deres «New Green Deal», og 14 av de største byene i verden har bestemt seg for å ta inn målene innen 2030.
– Uten EAT Lancet-rapporten hadde ikke dette FN-toppmøtet skjedd. Det er første gang at noen har prøvd å sette vitenskapsbaserte mål for hvor vi bør være, hva som er et optimalt og sunt kosthold, og hvordan 10 milliarder mennesker kan spise dette kostholdet uten å ødelegge planeten. Vi har vist dem at dette faktisk er mulig, bare vi jobber sammen. Dette her blir jo EAT Forum på steroider, forteller Gunhild.
«11 millioner mennesker dør for tidlig hvert år på grunn av dårlig kosthold.»
Lite team – Store ting
Sammen med det lille teamet i EAT, har Gunhild nå fått til store ting, men det blir viktig for dem å få med seg flere til å dra lasset.
– Jeg kommer til å måtte skrive en bok til, for det har vært en berg-og-dalbane å komme seg hit vi er nå. Det at lille EAT, med våre 25 ansatte, nå sitter ved det store bordet, og er med på å forme dette møtet – det er stort. – Det viktige nå blir å bygge konsensus, eller bred enighet, rundt disse målene. Litt på samme måte som FNs klimapanel og 1.5–2 gradersmålet. En ny og oppdatert EAT Lancet-rapport er også på bordet. Forskningen utvikler seg hele tiden, og vi må jo teste ut disse målene, for de må kanskje justeres, sier hun. – Dette blir et veldig kritisk tiår. Verden går ikke under om vi ikke klarer bærekraftsmålene, men det blir en verden vi ikke har lyst til å leve i – langt mindre sette barn til verden i. Det kommer til å bli mer ekstremvær, flom, tørke, sykloner og pandemier som herjer. En ny artikkel fra Potsdaminstituttet i Tyskland anslår også at dersom vi ikke klarer å endre kursen på hva verden spiser, kommer nesten halvparten av verdens befolkning til å ha overvekt eller fedme innen 2050, mens 500 millioner fortsatt sulter. Klima-miljøavtrykket fra matsystemet eksploderer. Vi må gjøre alt vi kan som verdenssamfunn for at vi skal klare å komme så langt som mulig, slik at dette ikke skjer.
For å få til de nødvendige endringene og eventuelle justeringer, er hun helt klar på at det er flere ting som må skje.
– Forbrukere må begynne å velge annerledes, næringslivet må investere i de rette løsningene og utvikle bedre business-modeller og produkter, og sist, men aller viktigst: Politikerne må begynne å lage helhetlig politikk. – Da jeg startet opp i 2013, tenkte jeg så naivt at «hvis vi bare får forskerne, politikere og representanter fra næringslivet rundt samme bord, og viser dem forskningen, så må jo ting skje», men det er jo ikke tilfellet i det hele tatt. Hvis vi ikke har med folket i tillegg, som stiller krav til endring, så kommer vi ingen vei, sier Gunhild.
Veien til «det store bordet» har vært lang og til tider svært krevende, spesielt under pandemien. Det har hatt sin pris, både for Gunhild personlig, og for organisasjonen.
– På grunn av korona har EAT mistet en del finansiering. I tillegg er vi en veldig liten gjeng som har jobbet døgnet rundt. Det er jo absolutt ikke bærekraftig. Vi har også vokst ekstremt fort, og dermed har det blitt mye jobb på svært få mennesker. Hvis noen hadde sagt at så få mennesker skulle, og skal, utgjøre en så stor forskjell, så hadde folk sagt «det er ikke mulig». – Det har vært noen stressutløste småpsykoser her og der, for å si det sånn. Når jeg hører hvordan andre har opplevd meg gjennom denne perioden, så får jeg noen «wake-up-calls». Du merker ikke hvor mye du jobber før du får det litt på avstand, og jeg har ikke vært den enkleste å jobbe med. Det har jo også kostet meg ekteskapet, innrømmer hun.
«Man kan ikke trene seg vekk fra et dårlig kosthold!»
«Det skal godt gjøres å spise bare én»
Sunn og bærekraftig mat er viktig som en del av løsningen på klima– og miljøutfordringene vi står overfor.
I tillegg er det helt essensielt for vår egen helse, og for folkehelsa. Hvert år dør millioner av mennesker verden over av kostholdsrelaterte sykdommer. Det er også svært få nordmenn som følger de gitte kostholdsrådene, faktisk bare 1–2 %. Det koster den norske stat over 150 milliarder kroner hvert år. Gunhild klør seg litt i hodet av at det ikke gjøres mer for å endre denne tendensen.
– Til nå har 2.9 millioner mennesker dødd av Covid-19, og en hel verden er snudd på hodet på ett år. 11 millioner mennesker dør for tidlig hvert år på grunn av dårlig kosthold, og det kunne vært unngått hvis vi alle hadde tenkt annerledes.
Én av mange negative konsekvenser av dårlig matvaner, er irreversible livsstilssykdommer. Livsstilssykdommer som diabetes er i dag svært vanlig blant verdens befolkning, primært grunnet dårlige spisevaner.
– Da jeg studerte medisin, ble diabetes type 2 kalt «gammelmannsdiabetes». Før 1980 var det nærmest ingen som hadde fått den diagnosen under fylte 30 år, mens i dag er det barn helt ned i toårsalderen som får diabetes. Du kan ikke si at det er fordi barna trener for lite. Nei, det er rett og slett fordi moren sannsynligvis har hatt et dårlig kosthold under svangerskapet. Barnet fødes derfor med for mange fettceller og er insulinresistent når det kommer ut – løpet er nesten kjørt allerede. Man kan ikke trene seg vekk fra et dårlig kosthold!
Gunhild er ikke i tvil om at maten vi spiser på en eller annen måte er avhengighetsskapende.
«Det skal godt gjøres å spise bare én» lyder den gamle Smash-reklamen. Sjokoladen er et godt eksempel på at mat til tider kan være vanskelig å motstå.
– Smash har den optimale kombinasjonen av salt, sukker og fett, som gjør at du ikke klarer å stoppe. Dette er nærmest en «uimotståelig kombinasjon». Du klarer ikke bare ta en. Du spiser hele posen eller kanskje til og med to poser. Det er jo ingen som craver eller overspiser mat som brokkoli eller epler, fordi naturen ikke lager disse kjemisk framstilte kombinasjonene som gjør at vi ender opp med å spise for mye, forteller Gunhild. – Men, de lærde strides om hvorvidt vi kan snakke om «matavhengighet» eller ikke. I dyrestudier blir rotter like avhengig av sukker som de blir av kokain, for eksempel. Samtidig får vi ikke like store abstinenser av å slutte med junk food, som ved avvending av sterke narkotiske stoffer. En sukker-detox gir ofte hodepine og ubehagelige bivirkninger, men etter et par uker, når kroppen har kalibrert seg, så mister du lysten på sukker igjen. Det samme gjelder kunstige søtningsstoffer, som ikke er spesielt mye bedre for oss.
Utfordringer med mat
Kroppens negative reaksjoner på sukker og tilsetningsstoffer kan vise seg både fysisk og psykisk, uten at det kanskje finnes noen direkte eller åpenbar kobling til kostholdet.
– Veldig store deler av befolkingen får utfordringer knyttet til mat; enten gjennom spiseforstyrrelser, livsstilssykdommer eller depresjoner. Mye forskning viser hvordan depresjon, angst og flere andre psykiske lidelser henger sammen med dårlig kosthold. I amerikanske fengsler, for eksempel, er det en overhyppighet av sukkeravhengige innsatte, og her hjemme i Norge behandles ADHD med Ritalin, framfor å forsøke et sunnere kosthold. – Jeg tror dette handler litt om uvitenhet også, i forhold til hva som faktisk er «sunn mat». Det er heller ikke så rart at folk blir forvirra. Vi blir jo bombardert med ulike tips og råd hele tiden. Den ene dagen kan det stå at «fett gir deg hjerteinfarkt». Den andre dagen står det at lavkarbo er «the next big thing», så man blir jo usikker på hva man skal gjøre. Hvem skal folk stole på?
En annen utfordring knyttet til mat og forebyggende helse, er at feltet er, og har vært, lite lukrativt.
– De fleste leger kan svært lite om sammenhengene. Det er jo et paradoks. At leger kan så lite om det som dreper aller flest mennesker i hele verden. Da jeg studerte medisin, var forebyggende medisin noe av det mest usexy som fantes. Til og med jeg skulle bli kirurg, liksom. Jeg skulle «fikse» folk når de var syke eller skadet. – Vi må være mye flinkere til å snakke om forebyggende helse. Albert Einstein sa jo: «Intellectuals solve problems. Geniuses prevent them». Til nå har vi ikke tenkt som geniuses.
«Politikerne vet stort sett hva de bør gjøre, men de vet ikke hvordan de skal bli gjenvalgt hvis de gjør det.»
Den viktigste brikken
Da Gunhild ble livstruende syk med den sjeldne og dødelige bindevevssykdommen systemisk sklerose i 2014, var det få som visste noe om hvilke konsekvenser kostholdet hennes hadde for sykdomsutviklingen. Ikke en gang spesialistene som behandlet henne, kunne fortelle henne hvordan maten hun spiste påvirket kroppen.
– Jeg spurte legene mine om dette fordi veldig mange med sklerodermi har forstyrrelser i tarmfloraen. Jeg spurte om det var noe jeg kunne gjøre i forhold til kosthold – de visste ikke ...
Som det store flertallet trodde også Gunhild i flere år at hun levde et sunt og bærekraftig liv fordi hun trente regelmessig og spiste fornuftig. Men, det finnes flere viktige grunnelemententer for god helse.
– Jeg trodde at trening og sunt kosthold holdt, og «that’s it». Jeg sa jo for eksempel; «søvn, tuller du med meg, skal jeg sove i åtte timer når jeg kan jobbe tre timer ekstra og heller sove i fem?». Jeg tenkte samtidig at stressmestring, yoga og meditasjon var for «tantra-damer med én øredobb og lilla skjørt», liksom. Jeg lo rått av det. Hadde du fortalt meg for ti år siden at jeg skulle være en misjonær for mindfullness og søvn, så hadde jeg ledd meg skakk. Jeg har etter hvert lært meg at disse tingene er minst like viktige, også i forhold til inflammasjon og betennelse. – Prosessert ferdigmat, for eksempel, gir ofte veldig mye inflammasjon i kroppen. Dette er noe jeg har blitt veldig opptatt av: Hva er det som driver inflammasjon og betennelse i kroppen? Det er mange faktorer som spiller inn her, og lite søvn er én av dem. Hvis du nekter dyr søvn i et dyreforsøk, så dør de ganske fort. Søvn er helt essensielt for alle funksjoner i kroppen. Stress øker også inflammasjon i kroppen. Nå kan vi faktisk forklare veldig mange sykdommer med en eller annen form for inflammasjon. Derfor er det viktig at vi behandler kroppen riktig, og samtidig skjønner at hodet og kroppen henger sammen.
Døden nær
Gunhild har vært nær døden to ganger.
Som den første pasienten i verden, har hun vært gjennom to tøffe beinmargstransplantasjoner med høydose cellegift, for behandling av systemisk sklerodermi, en sjelden og livstruende autoimmun bindevevssykdom.
Meditasjon og kosthold har ikke utelukkende reddet livet hennes, det var det transplantasjonene som gjorde – de «restartet» immunsystemet hennes. Men hun er likevel overbevist om at livsstilsendringene har gjort at hun nå er så godt som frisk. Hun kuttet ut kjøtt, sukker, prosessert mat og raffinerte karbohydrater, og spiser i dag mest plantebasert. I tillegg tok hun tak i stresset, begynte å meditere hver dag, gjøre yoga og sove åtte timer hver natt.
Det hun har lært på veien skal ut til folket! Alt henger sammen med alt, både på individnivå og med de store sammenhengene.
– Hvis man endrer én brikke i ett system, så ender du hele systemet. Men vi er ikke opplært til å tenke sånn, sier Gunhild.
Og den første brikken som må endres, det er mat!
– Det langsiktige målet er «god mat for alle». Alle skal ha tilgang til det! Nei, mat kan ikke fikse alt, men hvis vi får mat-aspektet på rett kjøl, fikser det veldig mye annet for mennesker og planeten.
For å få orden på mat-aspektet, er det viktig at de store produsentene innen matindustrien blir en del av løsningen. Selskaper som Nestlé og Coca Cola, som lenge har vært en stor del av problemet, må bli del av løsningen.
– Matindustriens «meat heavy, sugar coated, home alone party» har foregått helt ukontrollert i fire, fem tiår, og vi er omgitt av den maten som gjør oss syke og som ødelegger planeten 24/7. Du er bare én telefon unna å få junk food levert på døra. Porsjonsstørrelsene har også nesten doblet seg siden jeg ble født. Dermed ender vi med en ond sirkel der vi spiser for mye og kaster for mye. I dag kaster eller ødelegger vi så mye som en tredjedel av alt det som produseres. Mye av den maten vi spiser kommer ikke bare i «super size»-porsjoner, men er i tillegg ultra-prosessert og designet til å være «ultra-irresistible» – slik som for eksempel Smash. – Junk food koster veldig lite å produsere. Det er ofte dårlige, billige ingredienser som er fulle av tilsetningsstoffer, salt, sukker og fett. Fordi vi, iallfall til en viss grad, blir hekta og avhengige av det, kjøper vi bare mer og mer. Det er jo en genial businessmodell, men den kommer med enorme samfunnskostnader.
Catch 22
For å få til de nødvendige endringene som må til for å bedre klima, miljø og helse, må ansvaret ligge hos flere enn bare forbrukeren.
– Hvis en eller to elever stryker på eksamen, kan det skyldes at de er late eller udugelige. Dersom opptil 70 % stryker på eksamen, derimot, må man begynne å se på systemet. Det samme gjelder her. I USA og Midtøsten er fedme- og overvektraten på opptil 70 prosent. Da er det ikke lenger kun snakk om noen «sløve individer».
Det er heller ikke nok at næringslivet investerer i de rette løsningene og utvikler bedre produkter. For å løse opp i denne «systemfeilen» er politikerne, ifølge Gunhild, helt nødt til å begynne å jobbe med en helhetlig politikk.
– Regjeringer verden over må begynne å se at dette henger sammen. Vi må gjøre det lett å velge rett, og da må politikken innrettes. Det er jo det som er helt gull med toppmøtet i FN. – Dette er ikke bare opp til myndigheter. Alle aktører – og folk flest – inviteres inn i selve forberedelsene; inn på kjøkkenet for å være med på å bestemme menyen og velge ingrediensene. Vi har «crowdsourcet» løsninger i mange måneder. Vi får muligheten til å presentere løsningene folk tror på.
Det politiske aspektet har Gunhild helt klart for seg:
– Det må for eksempel lages helhetlige nasjonale kostholdsråd, som tar høyde for både helse og bærekraft. Disse må følges av staten selv, med andre ord; knyttes til offentlige innkjøp hos eksempelvis forsvaret, sykehus, skoler og barnehager. Hvis offentlige institusjoner kjøper inn den rette maten, skapes det en enorm etterspørsel for bønder og andre matprodusenter, og når volumet går opp, går prisene ned for oss som forbrukere.
Hadde det bare vært så enkelt.
Gunhild har ved utallige anledninger vært i både dialog og debatt med politikere i inn- og utland. Det har ikke alltid gitt resultater.
– Politikerne vet stort sett hva de bør gjøre, men de vet ikke hvordan de skal bli gjenvalgt hvis de gjør det. Det er et stort problem. Derfor må vi få folk med oss. Først da kan politikerne gå til valg på bakgrunn av folkets klare ønsker. Hvis folk hadde vært opptatt av å fortelle at de stemte for en ambisiøs helse- og klimapolitikk, så hadde politikerne kunnet gjøre det. Veldig ofte så tør de ikke å gjøre det, i frykt for å miste velgere. – Veldig mange av dem, uten å nevne navn, sier at de ikke kan bestemme hva befolkningen skal spise, men de gjør jo indirekte det. Dette gjør de ved å subsidiere industrier som produserer matvarer som de har, i sine egne kostholdsråd, bedt oss om å spise mindre av. Alle skjønner jo at det er dumt.
Fifty Shades of Red
En av matvarene som det stadig advares mot, er det røde kjøttet. Kjøttindustrien har blitt en stor syndebukk i klima- og miljødebatten – og med god grunn. Likevel er det ikke nødvendigvis slik at alt rødt kjøtt er farlig kjøtt.
– Kjøtt har «fifty shades of red». Det finnes bra kjøtt og så finnes det helt krise kjøtt. Det som er krise, er factory farming – kjøttproduksjon flyttet fra en gård og inn i en fabrikk. Det er noen som har sagt at «hvis disse kjøttfabrikkene hadde hatt glassvegger, så hadde ingen spist kjøtt». Det er jo mange som ser dokumentarer om disse stedene, og de fleste klarer ikke å spise kjøtt igjen etterpå. Det er først og fremst fordi det er horrible forhold for dyrene, men også fordi de innser hvor mye hormoner og antibiotika som blir brukt. – Over 60 % av verdens antibiotika går til kjøttindustrien. Ikke for å behandle syke dyr, men for at dyrene skal vokse fortere og bli fetere. Når du stapper så mange dyr inn i bittesmå arealer blir de lett syke, noe som også kan øke risikoen for flere pandemier. Dette så vi med svine– og fugleinfluensaen. – Dette er et enormt klima- og miljøproblem, og dyrevelferdsproblem. Store studier viser også at høyt inntak av kjøtt, spesielt rødt og bearbeidet, øker risikoen for fedme, diabetes, visse kreftformer og tidlig død. Kjøtt er ikke problemet i seg selv, det er overproduksjon og overkonsumpsjon av kjøtt som er problemet. Kjøtt kan være del av et sunt kosthold, i små mengder, og kuer og andre beitedyr spiller viktige roller i bærekraftig matproduksjon. Det er det billige kjøttet som er problemet for helse, dyrevelferd, klima og miljø, så det er dette vi må bort fra. – Jeg vil samtidig si at det er mye som har skjedd de siste åra. Det dukker jo ofte opp artikler som at Beyond Burger og lignende produkter slår nye salgsrekorder, og at det er eksplosjon i salg av vegetarprodukter. Så forbrukerne, særlig de unge, begynner sakte, men sikkert å etterspørre alternativer til kjøtt.
Selv om rødt kjøtt riktignok har fått mye av skylden for flere av dagens helseutfordringer, er det ikke nødvendigvis slik at et 100 prosent plantebasert kosthold er det eneste rette.
– Det er ikke så svarthvitt. Det er mange nyanser. Vi kan spise kjøtt, men i moderasjon. I noen fattige land, eksempelvis i Sørøst-Asia, må folk spise mer kjøtt, grunnet ernæringsbehov. Det betyr at vi i vesten, som spiser 2–3 ganger så mye som kostholdsrådene sier, må redusere enda mer. Ved å begynne å følge kostholdsrådene ville vi kommet et langt stykke på veien. – Hvis du spiser plantebasert gjennom uka, kan du fint spise taco på fredag. Det er helt greit. Men, spis heller ett kjøttmåltid i uken, og bruk mer penger og på det ene kjøttmåltidet.
«Vi må forstå den faktiske kostnaden av den maten vi spiser.»
Velg med omhu
Når vi kjøper kjøtt og andre animalske produkter, er det ifølge Gunhild viktig å huske på at det er noen produkter som er bedre enn andre.
– Kjøp for eksempel fra en lokal bonde som har frittgående dyr på beite. Kjøp mindre, men bedre kvalitet. Kjøp også gjerne frittgående økologisk kylling, for eksempel. Som har gått ute og hatt det bra, og som har hakket i gress og dermed har en bedre fettsyresammensetning (omega 3:6-ratio). Det er også mindre betennelsesfremmende for kroppen.
Likevel er det ikke slik at alle har muligheten til å kun kjøpe økologisk. Mye på grunn av pris og tilgjengelighet.
– Det krever mye av forbrukerne. For selv om vi bruker i overkant av 10 % av inntekten vår på mat her i vesten, er det fortsatt veldig mange som velger det billigste. Og så lenge det koster dobbelt så mye med økologisk, sier det seg selv at det selger mindre. Jeg merker det selv når jeg skal inn på Kolonial.no og bestille mat. Jeg kjenner at det sitter langt inne, selv for meg, å kjøpe en nesten dobbelt så dyr brokkoli. De aller fleste er jo prisbevisste, og mange har ikke noe valg. – Vi må også fjerne oss litt fra den dårlige samvittigheten. Vi kan ikke legge skylden på folk. Dette er et systemproblem. Vi må snakke om hvordan vi kan gjøre det lettere og mer forståelig, hvordan folk skal få råd til det, og hvordan det skal bli mer tilgjengelig. Hvis vi begynner å fakturere inn alle de skjulte klima-, miljø- og helsekostnadene maten vår har, vil plutselig den økologiske biffen som har gått på beite være billigere enn den biffen som er fabrikkprodusert med masse antibiotika – vi må forstå den faktiske kostnaden av den maten vi spiser.
14 gram
Da EAT Lancet-rapporten ble lagt frem i 2019, og kostholdsrådene ble kjent, var det én overskrift som gjorde seg spesielt gjeldende: «14 gram kjøtt».
Bilder av en halv salamibit fikk mange til å se rødt – bokstavelig talt.
– Noe av det geniale med de 14 grammene, var at det ble en «het potet», og alle hørte om det. Hadde de skrevet «spis dobbelt så mye nøtter», så hadde ingen brydd seg eller lest saken.Kostholdet som omtales som «The Planetary Health Diet», er et globalt referansekosthold som EAT Lancet-kommisjonen har definert basert på den beste helse- og ernæringsforskningen. Tross mye motstand, spesielt fra meieri- og kjøttindustrien og myndigheter som har store økonomiske interesser i kjøtt og sukker, har Gunhild og EAT i dag kommet langt på vei i å overbevise verden om at de er inne på noe. Det er invitasjonen til FN-toppmøtet et tegn på. – I etterkant har det kommet mye mer kunnskap om dette, som bygger oppunder EAT Lancet. Ikke bare gjennom EAT-Lancet-rapporten, men overalt. Alle skriver om det og alle snakker om det, så det blir mer og mer opplest og vedtatt. Nå skjønner alle som er ærlige med seg selv at vi må redusere kjøttforbruket på verdensbasis, og skifte til et mye mer planterikt sunt kosthold, ellers er bærekraftsmålene og Parisavtalen kjørt. Ferdig snakka! – Det er aldri sosialt akseptabelt å ha rett først. Men, nå har jo til og med FN skjønt at dette med mat er avgjørende for vår helse, velferd og felles framtid. Det er jo en liten sånn «fuck you» til dem som ikke ville høre på oss.
Men nå vil FN høre. Og sannsynligvis vil det resultere i at enda flere begynner å ta klima-, miljø- og helseutfordringene på alvor – en gang for alle. Kanskje klarer vi å endre vaner på samme måte som vi gjorde under pandemien. Gunhild mener vi ikke har noe valg.
– Det er ikke noe alternativ. Vi har nå lært en del ting som vi skal ta med oss videre, blant annet den «slow living»-dimensjonen. Veldig mange har opplevd en slags «natur-renessanse», og skjønt hvor viktig naturen er for oss. Se på hvor mange som nå er ute i naturen og opplever sitt eget land. Ja, det går faktisk an å reise i Norge. Det er jo faktisk veldig vakkert. Det har blitt mer fokus på kvalitet også, ikke bare kvantitet og konsum. – Flere og flere lager mat fra bunnen av, gjerne sammen med familien. Vi setter oss kanskje ned sammen mer nå, istedenfor å ta en pølse på vei til en fest, for eksempel. Jeg håper at det blir en slags hybrid av slik vi hadde det før, og hvordan vi har hatt det under pandemien. Den livsstilen vi har hatt til nå er ikke bærekraftig, verken for helsa eller for miljøet.
Når Gunhild og gjengen fra EAT inntar FN denne høsten, kan vi alle være sikre på at et skifte er i ferd med å skje.
Og vi andre, folket, må ta lærdom fra geniene – for oss selv og for planeten.
Vi må forebygge i stedet for å slukke branner – og vi må kreve endring.
Ellers er vi antageligvis ... fucked.
