Kultur

19. januar, 2020

Gunhild Stordalen: Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjør noe

Les vårt eksklusive intervju med Gunhild Stordalen...

Gunhild Stordalen (40) er lege, miljøforkjemper og grunnlegger av EAT Foundation – en vitenskapsbasert global plattform for å skape et bærekraftig, inkluderende matsystem som sikrer nok sunn mat til verdens befolkning.

Gunhild tror ikke det er forskjell på å være mannlig og kvinnelig leder i Norge i dag, bortsett fra at kvinner fortsatt er i mindretall.

– Heldigvis har vi mange dyktige kvinnelige ledere i Norge i dag, og jeg er overbevist om at forskjellen vil bli stadig mindre.

Det kommer ikke som noe sjokk at Greta Thunberg kommer høyt opp på lista over kvinner Gunhild Stordalen ser opp til. Selv prøvde hun seg med demonstrasjonstog mot forurensning da hun gikk i første klasse, men forteller at det bare var en og annen forbipasserende bonde som fikk det med seg.

Nå er det ganske mange flere som stiller opp og lytter når Gunhild Stordalen har noe å si.

Kvinnelige forbilder

– Gro Harlem Brundtland var mitt første store forbilde. Med Brundtland-kommisjonen satt hun et internasjonalt søkelys på hvordan vi mennesker påvirker planetens helse, men også hvordan vår helse er avhengig av en frisk planet. Jeg er enormt imponert over hva Greta Thunberg får til i så ung alder. Jeg ser også opp til Christiana Figueres. Hun forhandlet frem Paris-avtalen, og er senere blitt en nær venninne som nå også engasjerer seg i matkampen.

På spørsmålet om hva en sterk kvinne er for henne, er svaret klart:

– For meg er en sterk kvinne en som står opp for det hun tror på, og jobber for å nå målene sine, uavhengig av hva omgivelsene mener om henne, eller hvilke odds hun har for å lykkes. Samtidig mener jeg det er viktig å forstå sine egne begrensninger, og se viktigheten av å lytte til folk som er klokere enn en selv.

Engasjert

Gunhild Stordalen jobber ekstremt mye og har mange jern i ilden, det som motiverer henne er troen og bevisene på at det nytter.

–  Forskningen er helt klar på dette: Vi kan takle klimaendringene og beskytte artsmangfold og uvurderlige økosystemer på land og under vann, samtidig som vi produserer nok sunn mat til en voksende verdensbefolkning. Og vi kan gjøre dette på en måte som reduserer sosial ulikhet og bedrer bønders og distriktsnæringers levekår. Men da må vi endre hva vi spiser, slutte å kaste og forandre måten vi produserer mat og forvalter naturressursene.

Helt siden hun var lita, og arrangerte demonstrasjonstog hjemme på Muggerud, har hun engasjert seg i klima- og miljøproblemer og dyrevelferd. Da hun begynte å studere medisin ble hun stadig mer opptatt av helse. Og da hun satt i styret i Nordic Choice Hotels, ble problemstillingen veldig konkret for henne. Gunhild begynte å engasjere seg i hvordan de kunne drive hotellene mer bærekraftig, og oppdaget at mat og drikke stod for inntil 70 prosent av miljøavtrykket på et gjennomsnittlig hotell.

– Da begynte jeg å stille spørsmål om hva vi kunne servere som var bra både for oss, dyra, de som produserte maten, og miljøet. Her snublet vi over et kunnskapshull, for det fantes ikke forskning på hvordan mat knytter noen av våre største helse-, miljø- og sosiale utfordringer sammen. Nå visste jeg fra årene som doktorgrads-stipendiat at forskning ikke forandrer verden alene, og jeg skjønte at vi måtte få samlet politikere, FN, næringsliv, kokker, bønder og frivillige organisasjoner rundt bordet for å finne felles løsninger.

EAT

Og det har skjedd mye siden Gunhild startet EAT i 2013.

– Verden begynner virkelig å våkne opp, og forstå at mat er medisin både for mennesker og planeten. Politikerne ser det, næringslivslederne og investorer ser det. Det gjør også kokker, borgermestere, frivillige organisasjoner, og ikke minst folk. Vi har et samarbeid med C40 Cities Network på urbane matsystemer, der 14 byer så langt har forpliktet seg til å implementere EAT Lancet-målene innen 2030.

EAT Lancet-rapporten er den første fulle vitenskapelige gjennomgangen av hva som utgjør et sunt kosthold fra et bærekraftig matsystem og hva som skal til for å få til dette.

– Og så har vi nettopp signert et globalt partnerskap med UNICEF – «Children Eating Well», der EAT og UNICEF skal jobbe sammen for at barn over hele verden får tilgang til sunn og næringsrik mat, som ikke ødelegger fremtiden deres. Jeg er ufattelig heldig som får jobbe med det jeg brenner aller mest for, og samarbeide med inspirerende mennesker fra hele verden som ønsker å gjøre en forskjell. Som mamma lærte meg: Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.

Gunhild er helt tydelig på at hvis vi ikke fikser disse utfordringene knyttet til mat kommer vi ikke til å klare å nå FNs bærekraftmål eller Paris-avtalen.

– Samtidig er dette en unik mulighet til å bedre helsen for både mennesker og planeten vår. Mat angår oss alle, og når folk samles rundt et matbord, kan magiske ting skje. Vi trenger nye former for samarbeid for å løse de komplekse problemene vi står ovenfor. Mat kan samle mennesker, skape begeistring, og få ulike aktører til å dra i samme retning. Hva vi velger å legge på tallerkenen er det viktigste valget vi gjør i hverdagen, både for vår egen og for planetens helse.

Og det EAT har gjort så langt er bare starten.

–  Nå jobber vi med for å tilpasse de globale EAT Lancet-målene til lokale løsninger. Ikke bare gjennom byer, men også ved å samarbeide med myndigheter, matindustri og investorer. Og så er det flere forskningshull som må fylles, og vi har et stort og spennende prosjekt på gang sammen med Stanford og Stockholm Resilience Centre; Blue Food, og det handler om hvordan vi kan produsere mer fisk og sjømat til en økende verdensbefolkning på en bærekraftig måte. Vi er også i gang med en økonomisk kommisjon som skal kartlegge kostnadene knyttet til matsystemet, og se på hvilke politiske endringer som må til. Vi hjelper FNs generalsekretær med å mobilisere for FNs matsystem-konferansen i 2021, og sammen med blant andre World Economic Forum arrangerer vi Food System Dialogues over hele verden. Og så er det Stockholm Food Forum igjen neste år. Så det er nok å jobbe med.

Gunhild er utdannet lege, og drømte aldri om å bli en leder.

– Jeg følte at jeg hadde mye på hjertet. Og det mener jeg det er viktig at ledere har. Unge kvinner som drømmer om å bli ledere i dag vil jeg råde til å følge drømmene sine, gripe mulighetene som kommer, snakke med nye mennesker og aldri slutte å tro på seg selv.

Hva må til for at verden skal bli som du drømmer om?

– Jeg tror vi trenger en god, gammeldags dugnad som hele verden blir med på.

Relatert

Les også