kultur

Elise By Olsen

Foto: Massimo Leardini

Nytt motebibliotek har åpnet i Oslo.

Publisert Sist oppdatert

International Library of Fashion Research: Hun er tidligere omtalt som verdens yngste magasinredaktør, men Elise By Olsen har med sine 22 år rukket å bygge en CV som får deg til å tenke på alt annet enn alderen hennes.

Som 13-åring startet Elise ungdomsmagasinet Recens Paper, og som 17-åring begynte hun arbeidet med de ti publikasjonene som utgjorde første (men kanskje ikke siste) serie av Wallet. De 10 utgavene tok for seg motebransjen sett fra 10 ulike perspektiver, og siste utgave kom ut i 2021. Motehuset Gucci produserte i den anledning et limited edition box set av Wallet som inneholder den komplette serien på 10 utgaver.

By Olsen jobber som konsulent for store motehus, og har kuratert en rekke internasjonale kunstutstillinger. Hun har vært gjesteredaktør hos Another Magazine, og kulturmagasinet Dazed kåret henne til en av motebransjens mest innflytelsesrike stemmer.

For to år siden fikk By Olsen nok en rolle, da hun i samarbeid med Nasjonalmuseet åpnet International Library of Fashion Research. Biblioteket åpnet digitalt i oktober 2020, og fysisk 29. november i Nasjonlalmuseets lokaler på Aker Brygge.

Og hvordan ble verdens yngste magasinredaktør bibliotekar, spør du? Vel, det er faktisk en ganske morsom historie.

– Biblioteket er unikt, ikke bare i Norge, men i verden, forteller Elise By Olsen. – Det skal være et åpent, gratis og tilgjengelig kulturtilbud som kan være et levende forskningsmiljø og utstillingssenter for trykket materiale og rekvisitter fra motebransjen. Foto. Massimo Leardini

– Jeg mener å huske at jeg var 15 år da jeg fikk den første mailen, det vil si, jeg er litt usikker på om jeg var akkurat 15, men det var rundt den alderen. Mailen kom fra en veldig rar mailadresse, og virket mer som en scam-mail. Den inneholdt kun ett spørsmål: Who are you?

Mailen kom fra Steven Mark Klein. En 65 år gammel kulturteoretiker fra Downtown New York. Steven Mark Klein var det man kan omtale som en levende legende innenfor en helt spesiell gruppe kreative mennesker i New York. For når du har bodd sammen med kunstneren Jean-Michel Basquiat, og omgitt deg med legender som kunstneren Keith Haring og fotografen Robert Mapplethorpe, befinner du deg i det mange vil omtale som et slags ikonisk, historisk, nærmest filmatisk kokepunkt av en kreativ gullalder. Klein var akkurat der, akkurat da – tidspunktet de fleste kreative mennesker sier at de ville reist til, dersom tidsmaskiner hørte realiteten til.

Og Elise By Olsen svarte, uten å vite hvem hun svarte til.

– Jeg skrev et langt og utfyllende svar tilbake som startet med noe sånt som «mitt navn er Elise, sånn og sånn. Dette er mine håp og drømmer bla bla bla». Og Steven svarte «Yes, I know. I was just kidding with you. LOL».

Dette ble starten på et vennskap som skulle vise seg å bli betydningsfullt. Gjennom det By Olsen beskriver som hundre tusen mailer, samtaler, og etter hvert møter, ble Klein By Olsens mentor og kompass i mang en kreativ prosess, og hun ble for han som en slags guddatter eller et barnebarn.

I 2017 besøkte Elise By Olsen Klein for første gang i New York. Fordi hun var mindreårig måtte foreldrene gi sin offisielle tillatelse i Tinghuset i Oslo til at hun fikk reise.

– Når jeg tenker tilbake på det, er det ganske utrolig at jeg fikk reise over som 17-åring for å møte en voksen mann jeg aldri hadde sett et eneste bilde av, helt alene. Han hadde kun fasttelefon, ingen mobil, han het Steven Mark Klein, men gikk også under navnet Steve Oklyn. Jeg husker at det slo meg hvor vanlig han så ut da jeg møtte han. Jeg kunne aldri sett for meg hans utrolige historie, dersom jeg hadde gått forbi ham på gaten.

Han så ikke ut som en typisk fyr fra motebransjen, og var på mange måter ganske anonym, forteller By Olsen – men han hadde likevel en enorm interesse for bransjen som et utgangspunkt for kritiske, politiske og økonomiske samtaler.

– Han begynte å samle motepublikasjoner rundt 1975, og med motepublikasjoner så mener jeg – det var selvfølgelig også -bøker og magasiner og sånt – at han hadde en spesiell interesse for lookbooks, kataloger og promoteringsmateriell laget for kunder og spesielt interesserte.

Blant samlingen finnes blant annet kataloger og lookbooks fra Comme des Garçons, et motehus Klein ble spesielt fascinert av etter å ha jobbet med merkets grunnlegger Rei Kawakubo på 80-tallet.

– Noe av det som er så bemerkelsesverdig, er hvordan de har brukt så mye ressurser på disse katalogene, som for veldig mange var disposable. Dette var ting man bare tok imot, bladde litt i, og kastet. Det var ikke vanlig å samle på dette, sammenlignet med lignende materiell fra kunstens verden.

– Steven studerte også ved School of Visual Arts i New York, og hadde et samtidskunstmiljø rundt seg med blant annet Robert Mapplethorpe. Tilhørigheten til dette miljøet, i kombinasjon med hans interesse for mote, fikk Klein til å fundere mye over hvordan kataloger med kunst ofte fikk en hedersplass i hjemmet, mens magasiner og lignende med mote hadde en helt annen status. Så det var hans inngang, forteller By Olsen.

Deretter begynte et livslangt prosjekt. Klein begynte å lete gjennom butikker i Soho etter kataloger med alt fra Comme des Garçons, Helmut Lang og Rick Owens, og samlingen begynte å vokse. By Olsen påpeker også hvor konsistent samlingen er, og hvordan den inneholder svært få hull.

– Han var en tenker. Han har utfordret meg, pusha meg og vært utrolig viktig for min praksis. Vi hadde veldig voksne samtaler fra et tidlig tidspunkt, mye om hvor kynisk bransjen kan være, og at det handler mye om makt og penger, og ikke minst hvor knytta den er til politikk. For min del har det hjulpet meg til å ikke være naiv i forhold til motebransjen, men heller styrket min forståelse av alle store spørsmål vi må prate om.

I 2018 ringte Steven Mark Klein til Elise By Olsen.

– Han sa at han ønsket at jeg skulle arve samlingen hans. Han sa at han følte at han hadde gjort sin jobb, at han hadde planta et frø og at han ville at jeg skulle ha samlingen. Jeg takket selvfølgelig ja, og jeg så på det som en enorm ære og et stort ansvar. Men jeg hadde jo ingen steder å ha den. Vi snakker om en samling som kan fylle en ett- til toroms leilighet, bestående av over 5000 ulike verk.

– På dette tidspunktet var jeg allerede i dialog med Nasjonalmuseet i forbindelse med deres satsing på samtidsmote, hvor de hadde invitert meg til å kuratere en utstilling. Så under et møte med dem i desember 2019 takket jeg ja til å kuratere utstillingen, men presenterte samtidig ideen om biblioteket.

Uten å være hundre prosent sikre på hvordan eller i hvilken form biblioteket skulle realiseres, takket Nasjonalmuseet ja.

– Det er noe veldig unorsk at en så tung institusjon takker ja til et slikt prosjekt, egentlig uten noen konkret plan.

Derfra tok det om lag halvannet år før avtalen var ferdigstilt.

– Jeg hadde også mange samtaler med Steven om hvordan et bibliotek egentlig ser ut i 2020, og vi bestemte oss tidlig for at biblioteket også skulle ha en digital form, i tillegg til det fysiske. Vi ville ikke at det kun skulle være et lager for fortiden, men også noe som kunne skape dialog for framtiden.

– Biblioteket er unikt, ikke bare i Norge, men i verden. I samlingen hos Costume Institute ved The Metropolitan Museum of Art i New York er det mye fokus på klær, kostyme, tekstil og design, men der er ikke biblioteket sidestilt med selve kostymesamlingen. Vi ville sette fokus på mote som en industri, også den kommersielle delen av det, med lookbooks og kataloger, noe som gjør dette unikt i en biblioteks-sammenheng.

– Det skal være et åpent, gratis og tilgjengelig kulturtilbud som kan være et levende forskningsmiljø og utstillingssenter for trykket materiale og rekvisitter fra motebransjen. Vi vil også arrangere talks, utstillinger og skape utdanningssamarbeid der. Vi ønsker å belyse elementer fra samlingen og gjøre det aktivt og levende.

Biblioteket er også et sentrum for dialog på tvers av generasjoner.

Med seg på laget har By Olsen fått Morteza Vashegi som Design Director og Else Skålvoll Thorenfeldt som Head of Communications.

Men når biblioteket nå har åpnet sine fysiske dører, er det uten Steven Mark Klein.

Steven tok livet sitt i oktober 2021, og for Elise har det både vært tungt og viktig å fortsette deres felles prosjekt, nettopp fordi dette var Kleins livsverk.

– Det var veldig tungt i perioden etter det skjedde, og jeg kjente på at jeg hadde mistet både en nær venn, men også et slags kompass som har guidet meg i mye av det jeg har gjort.

– Steven har planta et frø, som vi nå skal forvalte. Men jeg tenker at dette er større enn meg, større enn ham. New York Times sammenlignet biblioteket med frøhvelvet på Svalbard, som er verdens største sikkerhetslager for frø og som lagrer frø fra hele verden. På samme måte ønsker vi å bevare og konservere kulturelle og kreative uttrykk, som på mange måter er våre frø, og utgangspunkt for nye ideer som plantes.

Den originale samlingen fra Klein består av over 5000 verk, men har nå doblet seg etter donasjoner fra ulike motehus, forlag og private samlere. Den består av hovedsakelig trykte objekter som magasiner, bøker, kataloger, invitasjoner, plakater og ulike rekvisita fra perioden 1975, da Klein begynte å samle, og fram til nåtiden.

– Dette er en bransje som berører så mye, og mye av studien rundt mote handler om kropp, romforståelse, antropologi, politikk og økonomi – det strekker seg så langt. Mange ser på det som noe veldig lineært, men det er egentlig et veldig universelt felt, jeg vil hevde at det kanskje er like universelt som mat, kanskje mer.

Ikke minst er biblioteket et rikt bidrag til norsk kulturliv, som ikke har en lang tradisjon og historie innen mote.

– Jeg tror også det er en slags nøytralitet og mystikk over Norge, om man ser det fra et internasjonalt perspektiv. Samtidig er det fint å kunne gi noen tilbake til bransjen og landet jeg kommer fra, og dette er noe jeg selv savnet da jeg begynte å interessere meg for mote. Hvis vi skal bygge næring, er vi nødt til å starte her hjemme. Jeg håper dette kan være et springbrett for norske talenter, men også noe som kan trekke internasjonale aktører hit, slik at vi skal skape en dialog, også på tvers av landegrenser.

Under ELLE-gallaen vant Elise By Olsen prisen for ÅRETS INITIATIV med International Library of Fashion Library. Se bildene fra utdelingen her.

Powered by Labrador CMS