Dette er Hermès' «hemmelige» verksted

Det er kanskje lenge siden den store illusjonen om Nordpolen, lekemakere og alver forsvant for de aller fleste av oss, men i et industriområde beliggende utenfor Paris sentrum, som er mer filmatisk og nærmest scenografisk, framfor maskinelt og grovt eksisterer kanskje det mest levende eksemplet på at denne fantasien har rot i virkeligheten likevel.

Helt siden Pascale Mussard, niesen av Hermès tidligere styreleder, Robert Dumas, var liten, har det familieeide husets verksted i Faubourg Saint-Honoré i Paris, vært hennes lekeplass. En verden full av farger, ypperste håndverk, og ikke minst verdens mest eksklusive materialer. 

En dag plukket hun nysgjerrig opp en overflødig bit av skinn fra søpla – la oss si at det var et restmateriale fra en veske – og spurte sin grandonkel om hva han kunne lage av den. Robert Dumas ga en av sine lærmakere oppgaven med å sy opp en liten kortholder av skinnbiten, og plasserte deretter resultatet i et av butikkens vinduer. 

Dette ble starten på to eventyr. Kortholderen fra vinduet er i dag en del av Hermès kolleksjon, mens for Mussard sådde dette et frø som i 2010 skulle bli starten på et helt nytt kapittel i Hermes historie.Og kanskje skjønte Mussard noe den dagen, som vi i dag har mer fokus på enn noen gang: Gode materialer vil aldri kunne høre til blant søppel – men de kan bli (nesten) alt mulig annet, og slik starter eventyret om petit h.

Les også: Er dette selve definisjonen på luksus?

Petit h

Etter mange år, side om side med sin fetter og kunstnerisk leder for Hermès, Pierre-Alexis Dumas, så Mussards hjerteprosjekt dagens lys. I et helt nytt univers for Hermès samlet hun håndverkere fra alle husets verksteder og avdelinger for å vekke såkalte «sovende materialer» til liv. 

Fra den dagen har alle husets restmaterialer, det være seg sjablong-lignende biter av skinn, der små biter til nøkkelhengere er klippet ut, til gamle saler og porselen med uregelmessigheter, fått nytt liv i et verksted preget av kreativitet, skaperglede, tyngde og en god dose fantasi.

I dag er dette under kreativ ledelse av Mussards mangeårige samarbeidspartner, Godefroy De Virieu, som tok over i 2018. De Virieu beskriver petit h som et symbol på Hermès røtter, hvor alt handler om å skape fra hjertet med hendene, gjennom de vakreste materialer.

– petit h handler først og fremst om møter – det er en historie om møter. Møter mellom mennesker med et felles tankesett, og det å igjen skape kontakt mellom mennesker gjennom håndverk, materialer og kreativitet. Hos petit h pågår det et kryssfaglig og kontinuerlig samarbeid mellom håndverkere, designere og kunstnere i form av ideer, ferdigheter, potensiale og løsninger, og dette samarbeidet forankres i hvert eneste objekt vi skaper – på utallige måter. Det er like magisk hver gang, forteller De Virieu.

En surrealistisk åpenbaring

Selv om petit h bygger på Hermès kjerneverdier, og er husets største samlingspunkt for alle ulike håndverk, har de også en måte å jobbe på som skiller seg fra alle andre verksteder.

– Måten vi jobber på er reversert sammenlignet med resten av huset. Vi starter med materialene, og ser muligheter og design basert på dem, mens resten av huset tar utgangspunkt i et design, og begynner deretter jakten på det perfekte materialet for å fullbyrde objektet. Vi har også total frihet når det kommer til hva vi skaper. Hos Hermès jobber vi basert rundt et årlig tema, som ligger som en felles inspirasjon for alle husets grener, og selv om dette er noe vi også har kjennskap til hos petit h, er det ikke noe vi forholder oss til på samme måte.

Hos petit h kan er det derfor kun fantasien som stopper, men på en oppdagelsesferd gjennom deres arkiv kan det virke som om det meste faktisk er mulig, og at det finnes potensiale i selv det mest merkverdige. 

Gamle saler har blant fått nytt liv som alt fra en fungerende gitar, til en slede, en stol og en huske. En knapp kan bli toppen av en saltbøsse, og en bordplate med mosaikk satt sammen av porselen og metaller fra alle Hermès verksted forteller hele husets historie i fysisk form av tusen ulike biter, lik et puslespill, eller kapitler i et eventyr. Det er nesten så man kan bli arkeolog bare av å tenke tanken.

– Du må bare være åpen for det. Det er en form for surrealisme og en åpenbaring på samme tid.

«Tea Time»

Eksemplet som kanskje vitner aller mest om petit h kombinasjon av nettopp surrealisme og åpenbaring, er historien om en klokke ved navn «Tea Time».

– Ideen kom fra Clarisse Modret, en designer, som plukket opp en ødelagt tekopp i verkstedet vårt, og umiddelbart ytret ordene «tea time» – det er så genialt og så enkelt at alle som har hørt om objektet i ettertid skulle ønske de kom opp med ideen selv. I dette prosjektet samarbeidet vi på tvers av skinnmakere, urmakere og porselen for å realisere ideen. Og fra den dagen av ble aldri en hank på en kopp det samme igjen, fra nå av vil jeg alltid se den som en støtte for å stabilisere et ur. Eller tiden, om du vil.

– Det handler om en helt egen måte å tenke på, og hva ordet «verksted» faktisk betyr i praksis. De aller fleste som jobber hos oss kommer fra andre Hermès verksted, og ønsker å jobbe med petit h fordi de fascineres av måten vi jobber på. Det å være agile og bevege seg fra prosjekt til prosjekt, det å lete den gode ideen, og tenke løsninger – som ofte krever tålmodighet. Hos oss finner du alt fra salmakere til en couturier – alle med ulike utgangspunkt og tilnærming til håndverk, men med samme kjærlighet og nysgjerrighet til sitt fag. Derfor inviterer vi ofte også inn andre designere, kunstnere, illustratører og håndverkere inn til å samarbeide med oss, slik at vi hele tiden utfordres til å tenke nytt og overraske oss selv.

– Det er en helt unik måte å jobbe på, vi snakker om skapelse i revers, og som designer kan jeg aldri se for meg å jobbe på noen annen måte nå. Dess mer vi skaper, jo mer vokser fantasien.

For hos petit h finnes det ingen søppelbøtter, kun et arkiv av muligheter. 

Se høydepunktene fra Hermès SS24 her!