Det er ikke lenger nok å være ikke-rasist i det stille, tiden er inne for å være tydelig antirasist
– Jeg som hvit norsk kvinne lever et så privilegert liv at jeg nesten ikke forstår det selv. Nettopp derfor bør jeg bruke stemmen min når jeg kan. Les Nikoline Anundsens fredagsspalte!
I understand that I will never understand. However I stand.
En global pandemi pågår. Et usynlig virus herjer hensynsløst og rammer oss uavhengig av religion, etnisitet, legning eller sosial status.
Vi er alle like utsatt og sårbare.
For å bekjempe viruset har vi vært nødt til å samarbeide alle sammen.
En skulle tro at dette fikk alle til å kvitte seg med holdninger om at vi mennesker er forskjellige...
Vi er like sårbare
– Helt fra jeg så den hjerteskjærende videoen av drapet på George Floyd på Instagram har jeg villet si noe.
Jeg har hatt lyst til å rope og skrike hvor urettferdig og vondt det er!
Likevel syns jeg det har vært skremmende å skulle si noe selv. Dette i frykt for å fornærme noen eller for å virke uvitende til hele situasjonen. Det er feigt av meg!
Jeg som hvit norsk kvinne lever et så privilegert liv at jeg nesten ikke forstår det selv. Nettopp derfor bør jeg bruke stemmen min når jeg kan.
Det faktum at jeg har muligheten til å velge å ta dette innover meg eller ikke, er et av mine hvite privilegier jeg nærmest skammer meg over. For andre er dette en hverdag.
Foto: Getty Images.
Om en stund vil denne situasjonen ikke lenger være aktuell i media og mange vil til og med glemme det tragiske drapet på George Floyd og gå tilbake til sine liv.
Det vil glemmes helt frem til en lignende situasjon oppstår, enten i USA eller her hjemme i Norge. For sannheten er at drapet på Floyd dessverre ikke er unikt.
Med dette i bakhodet vil jeg ikke at denne situasjonen også sakte, men sikkert skal glemmes.
For selv om engasjementet i mediene naturligvis vil svinne ut, vil jeg ta med meg engasjementet ut i mitt eget liv.
Min samboer, Sebastian er adoptert fra Colombia og når han betegner seg som ”heldig” over å ha opplevd minimalt med rasisme i sitt liv, forstår jeg bedre hvor heldig jeg faktisk er.
Våre to barn er en miks av oss to og om de noen gang møter på fordommer på grunnlag av sin bakgrunn vil det knuse hjertet mitt. Som alle andre foreldre ønsker jeg kun det beste for mine barn.
Det er ingen andre enn meg selv som er ansvarlig for at jeg til enhver tid har den kunnskapen jeg trenger for å kunne være det beste medmennesket.
Det er ikke lenger nok å være ikke-rasist i det stille, tiden er inne for å være tydelig antirasist. Jeg vil høre, lære, lese meg opp og prøve å forstå.
Det viktigste for min Sebastian og meg i oppdragelsen av våre barn er at de skal vokse opp til å bli aksepterende mennesker. De skal respektere absolutt alle uansett religion, livssyn, legning, sosial status og etnisitet.
De skal også tørre å si fra om de er vitne til urettferdighet, diskriminering og rasisme. Om de skal tørre det, er det viktig at de vokser opp med disse holdningene hjemme.
Jeg som mamma har et ansvar om å være et godt forbilde, og det innebærer at jeg fra nå av alltid setter ned foten til oppførsel som ikke hører hjemme i det samfunnet jeg ønsker at barna mine skal vokse opp i.
https://www.instagram.com/p/CBBJwmNDamG/
Fredag 05.06 kl 16:00 vil det holdes en fredlig demonstrasjon utenfor Stortinget i Oslo. Om du ikke har muligheten til å delta vil Amnesty publisere plakater slik at man kan være med på demonstrasjonen digitalt.
