Rapogi K’Odingo: «Det siste halvåret har vært starten på en lang og ukomfortabel samtale. Og jeg er sliten.»

Er det noe nordmenn ikke liker, så er det å være ukomfortable. Vi smiler, nikker og prøver å holde oss unna de kontroversielle temaene vi vet ligger under overflaten. Det siste halvåret har vært starten på en lang og ukomfortabel samtale. Og jeg er sliten. Ørene mine er slitne fordi jeg hører «jeg er ikke rasist» like ofte som jeg hører «hei». Øynene mine er slitne fordi mennesker jeg trodde var mine venner poster traumeporno og badebilder i samme MyStory – helt nonchalant. Hodet mitt er slitent fordi jeg lærer om min egen historie i racerfart; fordi jeg ikke lærte det på skolen. Kroppen min er sliten fordi det blir kalt kontroversielt og politisk å si at svarte liv betyr noe. Men om du som hvit nordmann kan komme deg over frykten din for å være en smule ukomfortabel, hadde jeg kanskje ikke vært like sliten. Om du bruker samme energi som du bruker på å prøve å overbevise meg om at du ikke er rasist, til å faktisk bruke stemmen og ressursene dine til å lære og hjelpe til med å skape en bærekraftig endring. Kanskje du da ville forstått at jeg med glede vil være sliten hver dag resten av mitt liv, om alternativet er at ingenting endres. I septemberutgaven av ELLE valgte Anna Skavlan å vie spalteplassen sin til Mieri Joak, Amira Morstaq Ali, Kwasi Asimpa og Rapogi K’Odingo, og lot dem fortelle uredigert hvordan det oppleves å være svart i Norge.