– Selv når man føler seg maktesløs i det store bildet, er det viktig å huske på at man ikke er alene

Amanda Delara har markert seg som en framtredende stemme på den norske musikkscenen. Kjent for sin musikalske autentisitet og sitt brennende engasjement, har hun formet et unikt uttrykk, og bruker sin plattform til å utforske og kommentere komplekse temaer som identitet, frihet og politisk bevissthet.

Amandas reise begynte i ung alder da hun oppdaget friheten i å skrive egne sanger.

– Det var første gang jeg følte meg sett på en ny måte, forteller Amanda. Sosiale medier ga meg et verktøy til å uttrykke meg uten å bli redusert til utseende eller min etniske bakgrunn. Å legge ut musikk med mine egne tekster endret alt. Plutselig var det ikke lenger personen jeg umiddelbart var som definerte meg, men ordene jeg delte og de følelsene jeg formidlet gjennom musikken. Dette bidro til at musikken ble et fristed for meg, hvor jeg kunne uttrykke meg uten følelsen av å bli fanget og stigmatisert av utseende og bakgrunn. Som jente følte jeg det var essensielt å finne en identitet utenfor det overfladiske.

– Noe av det mest inspirerende jeg ser, er mennesker som rendyrker det de er gode i og det de gjør uavhengig av kunst. 

Amanda er nøye med å omgi seg med mennesker som beriker livet hennes bade i sitt kreative arbeid og i sitt personlige liv.

– Noe av det mest inspirerende for meg er mennesker som utmerker seg. I tider hvor verden kan virke skremmende, er det viktig å ikke gi opp håpet. Å finne styrke i fellesskapet og trosse frykten er essensielt. 

– Håpet må være ledetråden for alt

Amanda er opptatt av håp, og har aldri vært redd for å være kompromissløs og frittalende. Hun framhever viktigheten av å bruke sin egen stemme til å representere dem som ikke kan.

– Som offentlig person har man et ansvar, påpeker hun. 

Når det gjelder å finne motivasjon i en tilsynelatende håpløs verden, mener Amanda det er essensielt å ikke føle seg liten.

– Selv når man føler seg maktesløs i det store bildet, er det viktig å huske på at man ikke er alene. Håpet må være ledetråden for alt, og det finnes mange måter å engasjere seg på. Man må ikke gi opp og slukke lyset i seg selv. 

Viktigheten av å følge håp framfor frykt, i alt man gjør, er en lærdom hun har tatt med seg fra sin mor. Morens styrke og visdom har inspirert Amanda til å bruke musikken som et verktøy for å uttrykke seg politisk og sosialt. Hun har et dyptgående og inspirerende forhold til moren, som har spilt en avgjørende rolle i hennes personlige utvikling og kunstneriske reise. Oppvokst i en iransk familie i Norge, lærte Amanda tidlig om utfordringene og styrken som finnes i kvinnelige livserfaringer, spesielt gjennom morens fortellinger. 

Amandas store rollemodell

Moren vokste opp uten en far i Iran, en kulturell kontekst der en slik situasjon kan medføre stigma og utfordringer. Hun delte historier om sin barndom og ungdom under krigen mellom Iran og Irak, hvor daglige bekymringer for sikkerhet og overlevelse formet hennes perspektiv på livet. Disse fortellingene ga Amanda en dypere forståelse av de langvarige traumene krig påfører, og inspirerte henne til å reflektere over krigens innvirkning på generasjoner av kvinner.

– Fra jeg var 15 var det bare meg og mamma. Jeg vet alt om å leve med en sterk mamma som har måttet klare mange utfordringer selv. Vi har alltid hatt et åpent forhold, og etter hvert som jeg utviklet meg og kom i tenårene, ble jeg mer og mer opptatt av de personlige erfaringene hennes og hvordan hun hadde håndtert livet sitt. Hun vokste som tidligere nevnt opp uten far i et iransk samfunn hvor du som kvinne ble sett på som mindreverdig når du ikke ble identifisert med et mannlig overhode. Hun fortalte om frykten hun kjente på da hun la seg om kvelden under krigen mellom Iran og Irak, når de bombet og hun ikke visste om hun ville våkne om morgenen. Hvordan hun forholdt seg til en lampe på veggen som et symbol på liv; så lenge den hang fast i veggen, visste hun at hun fortsatt var i live og huset intakt. 

Morens urokkelige styrke og evne til å overvinne frykt gjorde henne til Amandas største rollemodell. Moren oppmuntret Amanda til å utforske verden, å tenke fritt og leve uten frykt, selv i ung alder. Denne oppmuntringen og de felles opplevelsene de delte, fra reiser til dagligliv i Norge, bidro til å forme Amandas verdenssyn og kreative uttrykk. Fortellingene og erfaringene hennes, og morens fryktløshet og tillit til at det finnes en vei gjennom alt, har vært nøkkelen for Amanda og åpnet mange dører. 

Morens motstand mot undertrykkelse og hennes evne til å opprettholde positivitet i møte med vanskeligheter, har lært Amanda å verdsette samme motstandskraft og uavhengighet i sitt eget liv og i kunsten.

– Hun har vist meg verdien av hardt arbeid og at ingenting i livet er gratis, men også at man ikke oppnår noe uten å våge. Hennes oppmuntring til å utforske verden har formet meg betydelig. Det å reise fra ung alder har utvidet mine horisonter og lært meg å stå imot engstelse. 

– Jeg jobber bare med folk som gir meg muligheten til fri utfoldelse

Dette livssynet er tydelig i Amandas tilnærming til musikk og kreativitet. Hun beskriver låtskriving som en intuitiv og spontan prosess, ofte trigget av plutselige innsikter eller følelsesmessige gjennombrudd. Amanda lar musikken komme naturlig, Hun beskriver hvordan hun må være fristilt når det gjelder sitt kunstneriske uttrykk. Det er ikke nødvendigvis et must å være politisk, for eksempel, men noe hun har på hjertet, inspirasjonen kan komme fra en helt annen hendelse, men likevel ende opp med å ta opp et annet tema.

– Man kan pakke inn ting veldig forskjellig, der publikum kan finne sin egen identifikasjon i teksten. Finne sin egen tolkning. Et glimt av identifikasjon. Jeg jobber bare med folk som gir meg muligheten til fri utfoldelse. Jeg tenker aldri på hvordan noe blir mottatt når jeg er i prosess. Da må jeg være uten restriksjoner, understreker Amanda.

– Jeg legger vekt på å tilbringe tid med mennesker som beriker livet mitt, som respekterer denne siden av meg både i mitt kreative arbeid og i mitt personlige liv. Ofte har jeg følt at folk leter etter problemer hos meg på grunn av min minoritetsbakgrunn, og prøver å skape et narrativ om en mørk reise. Dette er forsøk på å plassere meg i en bås og overskygge musikken min med forventninger om vanskeligheter. Men sannheten er at jeg er på en kunstnerisk reise, drevet av en kreativ visjon, og ikke definert av én enkelt historie. Vi er komplekse individer, og det er sjelden media ønsker å utforske den virkelige dybden i hvem vi er.

Hva har internasjonal anerkjennelse betydd for deg?

– Det er fascinerende hvordan internasjonalt arbeid innen musikk ikke alltid resonnerer like sterkt i Norge når det gjelder popularitet. Men internasjonal bekreftelse har vært essensielt for å bekrefte at jeg er på rett vei, og har åpnet opp muligheter for samarbeid med dyktige produsenter og artister fra forskjellige kulturer, men ikke vært avgjørende for om musikken min fungerer i det norske musikkbildet. Selv om min musikkstil ikke dominerer topplistene i Norge, bekymrer jeg meg lite for det. Jeg skriver tekster på både norsk og engelsk, og opplever en frihet i å uttrykke meg på begge språk. Jeg har lært at ved å følge min egen vei og være tro mot min kunstneriske visjon, er det mindre viktig hvor jeg er eller hva jeg oppnår. Det å føle seg frigjort fra andres forventninger og finne min egen stemme, har vært fundamentalt i min musikalske og personlige utvikling.

En sterk vilje til endring

Hvordan opplever du behandlingen av kvinner i musikkbransjen? Opplever du at kvinner blir satt opp mot hverandre, og hva er veien til likestilling i dine øyne og med din erfaring hittil?

– Det er en sterk vilje til endring, men det krever mer handling for å skape likestilling på scenen og i bransjen. Jeg tror at gjennom fellesskap og samarbeid kan kvinnelige artister ikke bare sikre mer rettferdig representasjon på festivaler og andre arenaer, men også skape en mer inkluderende musikkultur.

Amanda er dypt engasjert i å fremme samarbeid mellom kvinnelige artister. Hun er overrasket og skuffet over hvordan kvinner ofte blir nedprioritert når det gjelder booking til festivaler. Hun er bekymret over hvordan kvinnelige artister ofte blir satt opp mot hverandre, og hun ønsker å endre denne dynamikken. Hun håper å inspirere til og være en del av en bevegelse hvor kvinnelige artister støtter og løfter hverandre.

– Dette er en indirekte metode for å holde kvinnelige talenter tilbake, noe som ikke bare er urettferdig, men også skadelig for hele bransjens utvikling. Det å sette kvinnelige artister opp mot hverandre, i stedet for å anerkjenne dem som en samlet styrke, fungerer som en form for undertrykkelse. Hvis industrien begynner å se kvinnelige artister som en enhet heller enn isolerte konkurrenter, kunne deres kollektive kraft virkelig utfordre og endre de rådende normene i musikkbransjen. Det samme gjelder for kvinnelige musikkprodusenter. 

Ved å bryte ned de barrierene som holder kvinner tilbake, kan vi sammen utforske nye kreative horisonter og definere framtiden for musikk med en sterkere stemme, både kreativt og i produksjonssammenheng.

Festivalklar

Amanda ser fram mot festivalsesongen, og er spesielt spent på å spille på hovedscenen på Øyafestivalen. Det er veldig lenge siden hun turnerte.

– I 2018 følte jeg at jeg hadde nådd et kreativt platå, der jeg ikke kunne bringe noe nytt, spilte de samme låtene og ofte repeterte meg selv. Fokuset lå bare på mitt sosiale og politiske engasjement fra pressens side, og jeg druknet litt i det. Pandemien forlenget denne perioden uventet, noe som ga meg enda mer tid til å fordype meg i et nytt album. Jeg gleder meg til å reise rundt på en tilnærmet «norgesferie» i forbindelse med ulike festivalopptredener. Jeg elsker å møte lokalbefolkningen på de forskjellige stedene og knytte bånd med publikum på et mer personlig nivå. For meg er det å være på turné ikke bare en mulighet til å framføre musikk, men også en sjanse til å oppleve og feire den rike kulturelle mangfoldigheten Norge har å tilby, forklarer Amanda.

– Jeg har alltid vært bevisst på det privilegiet det er å ha vokst opp i Norge, et land som gir meg muligheter til å utforske komplekse temaer som identitet, og gir rom for kreativ utfoldelse i mitt eget tempo. Det er et privilegium som ikke alle har, og evnen til å prioritere personlig og kreativ vekst er noe jeg setter stor pris på. Jeg er takknemlig for muligheten til å skape mitt eget rom og utvikle en stemme som kan nå ut og berøre andre, og det motiverer meg til å bruke denne stemmen til å prøve å gjøre en forskjell. Fortsette å leve kompromissløst.

Vil du bli bedre kjent med Amanda Delara? Hør intervjuet med  artisten i ELLE Podkast her. 

Foto: Stephanie Sikkes/Hest Agentur
Styling: Caroline Skjelbred
Hår: Andres Valle Kløvstad og Agnes Gulbrandsen/Gevir/Style Management
Makeup: Enora Olsen/Style Management

Takk til Hos Arne.