En touch av Sør-Europa møter det klassiske sekelskiftet: – Jeg synes ikke du skal være redd for å blande gjenstander

Stylisten Rebecca Cohen har skapt et hjem som balanserer avslappete, søreuropeisk varme fargetoner med det klassiske sekelskiftet. Her forenes vintage-funn, personlige detaljer og nøye utvalgte nyanser for en spontan, levende følelse.

I nær avstand til alt det grønne i Djurgården og barene i sentrum, i et storslått teglsteinhus på Östermalm, befinner det seg en dypt personlig innredet leilighet. Her går det avslappete søreuropeiske hånd i hånd med det klassisk svenske fra forrige århundreskifte. De store rommene har fått beholde de tidstypiske stukkaturene og høyden under taket, men sekelskiftets stilmarkører brytes av moderne innslag som det svartrutete gulvet og glassvegger.

– Jeg liker den kontrasten – når det ikke er for enhetlig, at det er ulike stiler, levende og ikke for oppstyltet, sier Rebecca Cohen.

Les også: Borddekkingen som gir det lille ekstra

Hun jobber som stylist for ulike publikasjoner og motemerker i kombinasjon med reklameoppdrag og artist-styling. Rebecca reiser ofte til Roma, der hun har jobbet som stylist for motehuset Fendi.

Følelsen av det uordentlige og levende i interiørstilen går også igjen i styling- og klesstilen hennes.

– Jeg liker det når det ikke er for polert; det skal føles som om personene har båret plagget hele natten på en fest, og at de virkelig lever i det de har på seg.

Det som førte til avgjørelsen om å kjøpe leiligheten for sju år siden, var dens atmosfære og estetiske uttrykk. Det eneste som har blitt forandret siden den gang, er den plassbygde trappen som leder ned til første etasje.

– De forrige eierne kjøpte et rom under leiligheten, og dette har vi gjort om til vaskerom.

De tok seg god tid til å finne ut hvordan trappen skulle bli, og den ble bygget med stor omsorg – et skikkelig håndverk bestående av 230 plywood-plater som ble frest ut til en spiral ned til underetasjen.

Beboerne har heller ikke stresset med å få på plass interiøret. Alt har skjedd suksessivt når den rette følelsen av oppstått.

– Hvis jeg skulle trenge et bord, ville jeg aldri finne på å reise til nærmeste møbelbutikk for å kjøpe ett. Da går jeg heller uten det bordet i flere år – hvis det er det som skal til – til jeg finner det rette, sier Rebecca.

– Alt jeg har i hjemmet mitt er ting jeg virkelig føler noe for, men de trenger ikke å passe sammen av den grunn. Jeg synes ikke du skal være redd for å blande gjenstander – så lenge du liker dem og de betyr noe for deg.

Les også: Bli med hjem til Libelula Jewellery-gründeren: – Jeg ville ha et hjem jeg ikke blir lei av

I leiligheten er det en fin miks av vintage og moderne design. Mye av interiøret har hun kjøpt på nettet, som den franske skjenken i spisestua. Den er kjøpt på Artipelisse, en nettbutikk som tilbyr møbler og interiør fra hele Frankrike. I tillegg finner Rebecca en hel del på alle sine reiser.

– Jeg kjøper med meg litt her og litt der: bestikk fra et antikkmarked i Nice, fat fra Portugal eller små krukker fra Sør-Afrika. Jeg er alltid på jakt etter små interiørdetaljer; porselen, pyntegjenstander og personlige ting som ikke er så lett å finne i Sverige.

Det merkes tydelig i boligen at det estetiske er viktig, og at alle farger er nøye utvalgte.

– Å omgi meg med vakre gjenstander gir meg ro, og der spiller også fargevalgene en viktig rolle. Det handler ikke om én spesiell farge, men mer om at nyansen er helt riktig. Det er en slags følelse som er vanskelig å sette fingeren på, men når jeg oppdager den, blir det supertydelig; de riktige nyansene gjør hele forskjellen.

Muranolampen fra Venezia har en sentral plass i entreen, og er en stor favoritt. Lampens fargete glass skifter nyanser i forhold til mengden lys som slippes inn.

– Jeg kjøpte den på nettet, og den ble levert samme dag som covid-pandemien brøt ut. Da viste vi jo veldig lite om korona … Etter som den kom i en pakke fra Italia, der det var store utbrudd, ble den plassert i kjelleren. Jeg våget ikke å åpne den før det var gått et halvår.

– Denne lampen er virkelig meg, men i lampeform – veldig udefinerbar, spesielt i fargene, tradisjonell, men allikevel litt rampete og ustriglet.

Les også: «Dempet nostalgisk eleganse» er i ferd med å ta over Pinterest-kontoen min