Festmetoden: Kunsten å lære ting hurtig

Foto: Saskia Lawaks​

Festmetoden vil pangstarte din læringsrevolusjon!

Publisert Sist oppdatert

Festmetoden: Med innsikt om hvordan du enkelt og super-raskt kan lære deg nye ting, vil du aldri bli utdatert. Tvert imot, med riktige læringsteknikker vil du nesten bli avhengig av å lære deg nye ting. Vanlig kunnskap og ferdigheter blir utdatert, men innsikten i hvordan du lærer hurtig vil vare livet ut.

Det er med andre ord ikke så rart at innovasjonsselskapet Nesta rangerer akselerert læring som den aller viktigste framtidsferdigheten fram mot år 2030!

Festmetoden vil pangstarte din læringsrevolusjon. Metoden er en effektiv og morsom metode jeg har utviklet over flere år, som kombinerer mange gjennomtestede teknikker til en prosess. Godt forankret i hjerneforskning, er den både enkel å forstå og lett å bruke. Samtidig er den ironisk nok også basert på noe de aller fleste kjenner seg igjen i: En ordentlig god fest.

1. På vorspiel – varm opp hjernen​

Hva er det vi gjør før vi går på fest? Vel, et godt vorspiel skader sjelden for å komme i riktig stemning. Det samme bør vi gjøre når vi skal lære noe nytt. På lik linje som vi bruker vors til å varme opp stemningen, må vi også varme opp hjernen for at den skal fungere optimalt. Enkelt forklart er hjernen vår delt inn i tre hoveddeler – reptilhjernen, pattedyrshjernen (emosjonshjernen) og menneskehjernen – og alle tre må være varme for at vi skal kunne få fart på læringen.

Kort oppsummert innebærer det at vi kommer i en tilstand hvor vi føler oss trygge (trygg ‘reptilhjerne’), er i godt humør (glad ‘emosjonshjerne’), mens vi både slipper fantasien løs og får oversikt, samtidig som vi også er strukturerte og detaljerte (en balansert ‘menneskehjerne’). Da snakker vi til hele hjernen, unngår fight-or-flight-responsen og maksimerer hjernens evne til fokus og hukommelse.

Men hvordan kan jeg varme opp hjernen, tenker du kanskje? Begynner du med «hvorfor» og nytteverdien du vil ha ut av det du skal gjennom, så vil du være godt i gang. Bruker du i tillegg praktiske hjernehacks som det å fjerne forstyrrelser og kombinere en positiv indre dialog med riktig tilstedeværelse i kroppen din, da er du så godt som i mål. Vips, så gleder du deg til å gå ut på fest – spent, nysgjerrig og klar for å lære nye ting.

​2. Ut på fest – få oversikt og forstå​

Hva er det første vi gjør når vi kommer på en fest? Vi hilser på folk, ser hvem som er der, får oversikt over stedet og en følelse av hvem som er interessante å henge med. Kanskje det er noen kjente der fra før, eller noen du har felles kjente med?

Det samme gjelder når vi skal lære noe nytt. Svært sjelden begynner vi med noe helt uten forkunnskaper. Å bli bevisst hva vi allerede kan, gjør oss mer fokusert, samtidig som det bygger opp selvtilliten for å lære mer. I tillegg gjør det deg oppmerksom på nettopp hva du ikke kan, og bør passe på når du går mer i dybden.

Men, framfor alt, gjør det at du begynner å stille spørsmål – noe som er utrolig viktig for å holde «hjernen varm» og interessert mens du lærer.

For teori er hurtiglesing og mindmapping sikre vinnere når det gjelder teknikker for å få en god oversikt over det du vil lære. For praktiske ferdigheter gjelder det å forstå hvordan hovedelementene henger sammen – selve bevegelsene eller sekvensene i ferdigheten – for å få oversikten over det du vil mestre. Når du får oversikten, er det den ‘menneskelige høyre-hjernen’ som styrer showet.

​3. Kveldens date – dykk i dybden​

Når festen er godt i gang og du har fått oversikten, så har du kanskje også funnet noen som var ekstra sjarmerende, som fører til at kvelden blir til en spennende date?

I forhold til læring er dette aha-opplevelsen vi får når vi skjønner hvilke deler vi bør fokusere mest på – den såkalte Paretos lov – som sier at når vi fokuserer på de 20 viktigste prosentene, får vi 80 prosent av utbyttet. Det er her dybdelæring kommer inn! Når du går inn i detaljene, er det den ‘menneskelige venstre-hjernen’ som skinner.

Dybdelæring innebærer også multi-intelligent læring, at du aktiverer alle dine sanser. Det kan innebære at du for eksempel bruker huskesystemer for å memorere det viktigste i lynets hastighet og leker deg med å omdanne kunnskapen eller ferdighetene til praktiske scenarioer etterpå.

I nettopp denne fasen med en utvidet periode av konsentrasjon er det mulig å oppnå super-fokus og super-læringshastighet ved at du kommer i «flytsonen»; en tilstand med lave alfa- eller høye theta-hjernebølger. I denne tilstanden opphører følelsen av tid, og den selvkritiske indre «styggen på ryggen» blir midlertidig pensjonert. Som et resultat viser studier at vi kan oppleve en økning innen produktiv og kreativ læring på mer enn 500 %.

​4. På nachspiel – memorer og test ​

På et eller annet tidspunkt begynner festen å ebbe ut, samtidig som gnisten med kveldens date kanskje nærmer seg et høydepunkt? Da kan det være et godt nachspiel med riktig stemning blir det naturlige svaret.

Det samme gjelder læring. På et eller annet tidspunkt er det på tide å se seg selv i speilet og se hvordan du ligger an – om du begynner å beherske teorien eller ferdighetene.

Test deg gjerne ofte, slik at du hurtig kan korrigere og tilpasse læringen. Og husk, dette er ikke en personlighetstest, så dersom du bommer er det bare å smile, og ta det som konstruktiv feedback før du hopper tilbake til steg to (oversikt) og tre (gå i dybden).

​5. Dagen derpå – tøy ut hjernen​

Avhengig av hva som skjedde, kan dagen derpå enten bli en ‘walk of shame’ eller ‘walk of pride’. Uansett, med riktig innstilling blir det nok i hvert fall en god historie.

Det samme gjelder læring. For hver læringsopplevelse – uavhengig av om det har gått bra eller ‘dårlig’ – bør du se på hva du har gjort bra og hva du kan gjøre enda bedre. Når du har et vekst-tankesett, vil du nyte prosessen av å lære, og hele tiden forbedre resultatene dine.

I tiden etterpå er det dessuten viktig å friske opp det du har lært med hjernens hukommelsesintervaller. Hjernen har nemlig en glemselskurve som innebærer at du glemmer mye ganske fort, og deretter i økende intervaller.

Snur vi det på hodet, kan vi som tommelfingerregel si at det er en god vane å repetere etter 1 dag – 1 uke – 1 måned – 1 kvartal – 1 halvår og 1 år. Men hvem har vel disiplin til å gjøre det på egen hånd? Bruk derfor digitale hjelpemidler som gjentagende events i kalenderen din eller repetisjonshjelperen i Memolife for alt det er verdt.

Om Frank Wedde:

Frank Wedde er hjernetrener i Memolife.no, foredragsholder og forfatter. Med bakgrunn som internasjonal ledelseskonsulent snakker han åtte språk og har deltatt i VM i hukommelse. Hans store lidenskap er å bidra med morsomme hjernehacks som løfter folks hverdag på jobb og hjemmebane. Memolife er et digitalt hjernegym som lar folk lære ferdigheter, kunnskap og vaner lynraskt med morsomme hjernehacks.
Powered by Labrador CMS