Kultur

31. desember, 2019

Erna Solberg: Vi har kommet langt innen likestilling, men det er fortsatt en lang vei igjen å gå

Les vårt intervju med statsminister Erna Solberg!

I desemberutgaven av ELLE hyller vi sterke kvinner vi beundrer og ser opp til. En av disse, er statsminister Erna Solberg.

Her snakker blant annet om hvilke kvinnesaker som står hennes hjerte nærmest og hvilke damer hun selv beundrer.

Eksklusivt i ELLE: Statsminister Erna Solberg

Erna Solberg (58) har vært statsminister siden 2013, og partileder for Høyre siden 2004. Hun er den andre kvinnelige statsministeren i norsk historie, etter Gro Harlem Brundtland.

Når skjønte du at du faktisk kunne bli statsminister? Er det noe du alltid har drømt om?

– Egentlig ikke før jeg ble spurt om å være nestleder i Høyre. Da sa noen i valgkomiteen at de også tenkte på at jeg kunne bli den neste lederen. Da måtte jeg tenke over om jeg ville bli det, for da kan man også bli statsminister. Jeg synes ikke man bør tenke så mye på posisjon, men på å bidra med noe i den posisjonen man er i.

Hvilke kvinnesaker ligger ditt hjerte nærmest?

– Utdanningsspørsmål. Å sørge for at jenter får like god utdanning som gutter. I dag er det viktigere i mange utviklingsland enn her, men også i Norge avgjør utdanning hvilke muligheter du får. Å få flere jenter til å velge realfag er viktig hvis vi skal få flere jenter i teknologifagene framover, som er noen av de viktigste fagene i utviklingen av et digitalt Norge.

Samtidig mener statsministeren at man må ha respekt for at kvinner gjør ulike valg.

– Selv om vi ønsker et mest mulig likestilt samfunn, må enkeltindividene få lov til å ta egne valg. Det er ikke slik at alle vil bli ledere og alle vil jobbe fulltid. Men vi må ha bevisstgjøring rundt konsekvensene av valgene. Det kan for eksempel ha økonomiske konsekvenser hvis du velger å jobbe deltid. Men det er bare en selv som kan ta disse valgene.

Hun håper også at barrierene i næringslivet brytes mer ned enn i dag.

– Det er mange forklaringer på at det er færre kvinner i topplederstillinger i næringslivet enn i politikk og offentlig sektor. Noe handler om dårlige ledelsesstrategier, at kvinnelige talenter ikke løftes på samme måte. Det burde mange ledere, i flere sektorer, se nærmere på.

Hvordan vil du bidra med framgang i likestillingsspørsmål, slik at de som kommer etter ikke må kjempe de samme kampene om igjen?

– At man velger mindre kjønnsdelt enn i dag. Flere gutter i omsorgsyrker, og flere jenter i teknologifag. Men hver enkelt må få velge selv hvilken jobb man ønsker.

Hvilke damer beundrer du?

– Jeg beundrer mange forskjellige typer damer, selvsagt de som har stått i første rekke for å bryte ned en del mannsbarrierer. Vi har kvinner i Forsvaret som har gjort det, og innen fag som medisin og juss, tidlige pionerer. Jeg beundrer også selvsagt de som står i striden for viktige saker, som for eksempel jobber internasjonalt med menneskerettigheter, utviklingsspørsmål og noen gang på bekostning av familie og egen sikkerhet. I Norge beundrer jeg kvinner i politikken som var før meg, som Gro Harlem Brundtland og Kaci Kullmann Five, og andre som var i en vanskeligere politisk situasjon enn jeg var i, fordi noen hadde gått foran.

Får du noen spørsmål som du ikke hadde fått hvis du var mann? I så fall, hva synes du om det?

– Ja, om kjoler, klær og utseende. Det er ikke så mye, men det var mer før. Kvinnelige politikere får flere spørsmål om hvordan man har håndtert familielivet enn det menn får. Det har av og til irritert meg at man er så opptatt av andre ting enn politikken når det gjelder kvinnelige politikere. Samtidig er det også en fordel for oss kvinner at vi får vise en bredere side av oss selv.

Hva håper du for kvinner i framtiden?

– At vi oppnår enda bedre likestilling. At det er like naturlig med kvinnelige ledere i næringslivet, like naturlig for en mann å være hjemme med barna. At familielivet blir mer likestilt, med den effekten det kommer til å ha på arbeidslivet for øvrig. Jeg håper å se flere kvinnelige bedriftsledere og flere kvinner i alle viktige posisjoner i vårt samfunn. Egentlig håper jeg at vi slutter å være opptatt av at de er kvinner, at det er så naturlig at det ikke blir noe tema lenger. Og vi er nesten der i Norge, på noen områder. Jeg tror ikke det er noe stort tema at vi har en kvinnelig statsminister i Norge. Det er det internasjonalt, men ikke her i landet. Da har vi kommet langt.

Hva er drømmejobben din når du er ferdig som statsminister?

– Jeg vet ikke om jeg har så store drømmejobber når jeg ferdig som statsminister. Jeg har tenkt å være det en stund, og hvis jeg ikke blir gjenvalgt så vil jeg være stortingsrepresentant. Så får vi se om det er noen andre jobber som dukker opp. Jeg tenker at det er mye jeg kan bidra med, men jeg verken planlegger eller tenker så mye på det, rett og slett fordi jeg mener du skal konsentrere deg om den jobben du har. Et av de beste karriererådene man kan gi, er å konsentrere seg om å gjøre en god jobb der man er, i stedet for å tenke på hva den neste jobben ens skal være.

Hvem har vært den viktigste kvinnen i livet ditt?

– Det har selvfølgelig vært min mor, og til dels min bestemor. Det er de som ofte er mest med på å forme ens liv. Min mor var flink til å gi oss frihet under ansvar, ta ansvar for de tingene vi gjorde feil. Jeg tror det har gitt oss en ballast i livet som har vært bra for både meg og søstrene mine.

Relatert

Les også