Derfor har sørgesløret en helt spesiell betydning

Etter kong Harald Vs bortgang følger en rekke tradisjoner og ritualer, hvor også klærne har en viktig symbolsk betydning. Sort har lenge vært sorgens farge i vestlig kultur, men hvor ett plagg skiller seg ut – det sorte sørgesløret. 

Sløret forbindes kanskje først og fremst med kongelige begravelser, men tradisjonen går flere hundre år tilbake i tid.

Les også: I dag tar verden et siste farvel med kong Harald. 

Sørgeslør – flere hundre år gammel sørgetradisjon

Slør har gjennom historien blitt brukt som et symbol på både beskjedenhet, respekt og sorg. På 1800-tallet fikk sørgemoten en sterk posisjon i Europa, mye på grunn av dronning Victoria, som kun kledde seg i sort etter ektemannens bortgang.

Da ektemannen hennes prins Albert døde i 1861, gikk den britiske dronningen inn i en lang sorgperiode. Hun fortsatte å kle seg i sort resten av livet, og hennes  sørgegarderobe fikk stor innflytelse på hvordan sorg skulle uttrykkes gjennom klær.

For kvinner kunne sørgeantrekket være sorte kjoler, hansker, hatter og lange slør. Hvor lenge man bar de ulike plaggene, og hvilke materialer, kunne også avhenge av hvor langt man hadde kommet i sorgperioden. 

Etter kong Haralds bortgang ble det kjent at vår nye kronprinsesse Ingrid Alexandra må kle seg i mørke klær i en måned etter kongens bortgang. Det vil si at hun må følge en kleskode helt frem til 9. oktober 2026.

Derfor brukes sørgeslør

Det sorte sørgesløret har en tydelig funksjon og som tradisjonelt sett skulle skjerme ansiktet til den som  sørger og skape en form for privatliv i en svært offentlig situasjon, som i kongelige begravelser, hvor man har øyne til en hel verden rettet mot seg. Samtidig gjør sløret sorgen mer synlig.

I dag er reglene rundt sørgeantrekk ikke like strenge som før, men sørgesløret lever videre ved høytidelige anledninger, særlig i europeiske kongehus.

Les også: Et historisk øyeblikk for kronprinsesse Ingrid Alexandra. 

Meld deg på ELLEs nyhetsbrev!