Kjøp nå!

De 9 mest stilte spørsmålene om cash

Ekspertene avslører hvilke pengespørsmål de oftest får - og gir deg selvfølgelig sine beste svar på alt vi lurer aller mest på.

Bør jeg binde renta? Hvordan sparer jeg smart? Når er det egentlig lurt å kjøpe bolig?

Høres kjent ut? Her kommer det garantert noen svar du trenger – og kanskje et par ting du ikke visste at du lurte på engang.

Vi har snakket med tre forbrukerøkonomer med lang fartstid og mye kundekontakt om hvilke spørsmål som går hyppigst igjen når det kommer til penger og privatøkonomi.

Hvordan bruker andre jenter pengene sine? Se her!

Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea:

Hvordan kan jeg få mer ut av pengene mine? 

– De aller fleste av oss ønsker å få mest mulig ut av det vi har, men svært mange gjør lite for å faktisk klare det. Mitt neste råd er planlegging. Finn ut hva du bruker penger på i dag ved å gå gjennom kontoutskriften din for siste seks måneders forbruk. Da blir det fort synlig for deg hvor du sløser. Lag deg så et budsjett og sørg for å følge det. Dersom du også planlegger matinnkjøpene bedre og besøker butikken en til to ganger i uken fremfor fem, kuttes gjerne matbudsjettet og du har penger til overs for å oppnå ett av de andre spørsmålene jeg ofte får, nemlig hvordan får jeg råd til å spare.

Hvordan blir jeg kvitt kredittkortgjelden min?

– Det er lurt å kvitte seg med dyr gjeld fort, for den vokser raskt. Det første du bør gjøre er å skaffe deg oversikt over hvor mye du skylder. Kutt forbruket ned til beinet og bruk kun penger på det aller nødvendigste. Dette kan være vanskelig for mange, men husk at det kun er frem til du har nedbetalt den dyre gjelden din. Utforsk også om du kan øke inntekten din. Kan du ta en ekstrajobb, selge noe du eier, leie ut et rom eller lignende?

Bryllup: Slik sparer du til drømmebryllupet!

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Når er det lurt å kjøpe bolig? 

– Jeg hører ofte: «Er det på høsten, våren eller vinteren det er mest lønnsomt å kjøpe bolig? Ofte stiger vel boligprisene i februar, da lønner det seg i hvert fall ikke?». Men et boligkjøp er ikke som å lete etter de rimeligste flybillettene. Det skal ikke lønne seg å kjøpe bolig, det er et sted du skal bo, og som skal passe ditt bruk og dine behov, og du skal ha råd til det. Det viktigste å tenke på her er at boligen skal dekke behovene dine for en god stund fremover. Det er dyrt å kjøpe og selge bolig, så en bolig er først lønnsom når du bor i den en stund.

Kan jeg få en lavere rente på lånet mitt? 

– Ja, det kan du. For unge mennesker er det vanlig å få den laveste renta av banken, fordi den gjerne vil ha unge kunder. Mitt beste tips her er likevel å kontakte banken din å forhøre deg om mulighetene for en lavere rente. I forkant av samtalen er det lurt å sjekke med venninner om hva slags rente de har, og gjerne kontakte andre banker om hva de kan tilby deg. Dette er gode forhandlingskort å ta med seg til egen bank. I tillegg er nettsiden finansportalen.no en god side som viser prisoversikt på ulike tjenester, som for eksempel lån. Det finnes også tilfeller der du får en lavere rente ved å være medlem av ulike organisasjoner, som Obos, LO, Akademikerne. Sjekk om du er medlem og hva slags avtale du har med organisasjon.

Bør jeg binde renta?

– Jeg tror generelt at det ikke lønner seg å binde renta, men dersom du har et behov for forutsigbarhet i økonomien din og det er veldig viktig for deg, er dette en god grunn til å gjøre det. Det er likevel ofte sånn at om du skal ha et fast rentelån, går renta litt opp og er dermed høyere enn en flytende rente. Du får altså en forsikring mot renteøkning, men må betale litt ekstra for det. Dette er rett og slett en sove godt om natta-vurdering du må ta. Dersom du velger å binde renta, må du vite at du vil få en fast nedbetalingsplan som du binder deg til. En flytende rente vil derimot gi deg anledning til å betale ekstra ned på lånet dersom du ser at du har anledning til det i perioder.

Hvordan sparer jeg smart? 

– Mange synes det er vanskelig å spare, men svaret her avhenger selvsagt av livssituasjon. Den aller gunstigste spareformen som finnes er BSU, fordi den gir deg den høyeste renta i Norge og skattefradrag. Staten sponser boligsparing, så lenge du er 34 eller yngre. Her kan du spare opp til kr 300 000, med et maks innskudd på kr 25 000 i året. For å fylle kvoten betyr det at du bør spare cirka kr 2000 i måneden. Et godt tips er at så fort du har fylt opp kvoten din på BSU-kontoen, fortsetter du å sette av det samme månedlige beløpet i sparing.

Hva med arv? Må jeg skrive testamentet? 

– Er du gift, må du ikke det. Er du singel, må du heller ikke det. Begge tilfeller følger arveloven, og verdiene dine vil bli fordelt automatisk til enten ektefelle og barn eller foreldre og søsken. Er du samboer, derimot, har gjenlevende samboer ha ingen eller bare en begrenset rett til arv. Da er testamente avgjørende for å sikre han/henne økonomisk.

Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB

Hvordan påvirker et samlivsbrudd økonomien? 

– Det de fleste ønsker å finne ut av er om de faktisk har råd til å gå fra hverandre. Et samlivsbrudd påvirker nemlig ikke bare helsa, men også økonomien. Dessverre er det slik av veldig mange ikke er bevisst nok på de økonomiske valgene de tar når de går inn i et forhold. Dersom du flytter inn i leiligheten til kjæresten din og betaler husleie til han uten å kjøpe deg inn, kan du stå på bar bakke den dagen dere eventuelt går fra hverandre. Da gjelder det for eksempel å ha kjøpt seg inn i boligen slik at den deles og du får med deg en eventuell verdistigning og gevinst.

Sørg for å ha en rettferdig parøkonomi og kjøp deg inn i eiendeler slik at du ikke går på en økonomisk smell hvis parforholdet skulle skjære seg. Jeg hører altfor ofte «at jeg skulle bare ha visst». Det beste rådet jeg kan gi er derfor at du setter deg inn i hvilke økonomiske konsekvenser de valgene du tar har. Dersom du kjenner konsekvensene kan du gjøre smartere valg og du unngår en økonomisk kalddusj den dagen forholdet eventuelt skulle ryke.

Må jeg spare til pensjon, og når skal jeg begynne å spare?

– Det enkle svaret på spørsmålet er ja, du bør spare til pensjon og jo tidligere du begynner, desto bedre er det. Det litt lengre svaret er at pensjonen du skal leve av består av tre deler. En del sparer folketrygden for deg, en del er sparing som arbeidsgiveren din setter av, og til slutt kommer egen sparing som du selv må sette av. Og den delen du selv er ansvarlig for vil bli viktigere i fremtiden. Dagens unge vil nemlig få mindre enn de eldre gjør i dag. Det er både for fordi det er forventet at dagens unge vil leve lenger og fordi ikke alle har like gode pensjonsavtaler gjennom arbeidsgiveren sin som tidligere. Da blir det ekstra viktig å spare selv. Alle har ulik økonomi og med penger gjelder det å prioritere riktig.

Mange unge har en stram økonomi, og da er det ikke rom for å sette av store summer til pensjon. Heldigvis er det slik at dersom du begynner å spare tidlig, trenger du ikke sette av så mye penger hver måned. Du kan starte tidlig i 20-årene med bare noen hundrelapper i måneden, og så øke etter hvert. Når du er ferdig med etableringsfasen, vil du mest sannsynlig ha mulighet til å spare litt større summer. Over mange år vokser pengene sakte men sikkert, og du vil ha oppspart en stor sum den dagen du slutter å jobbe. Fordi pensjonisttilværelsen er mange år unna, anbefaler jeg unge å spare i aksjemarkedet. Det kan du gjøre på mange måter. Det kan være gjennom et aksjefond eller enkeltaksjer, en aksjesparekonto eller investeringskonto, eller individuell pensjonsparing, IPS. Det kan være lurt å snakke med en rådgiver slik at du får den beste løsningen tilpasset deg og dine behov.

Er det noe du ønsker å vite mer om innenfor økonomi, investering og sparing. Les mer her eller ta direkte kontakt med rådgiver i chatten på høyre side.