Lily Collins om den nye sesongen og morsrollen

Skuespilleren og Cartier-ambassadøren Lily Collins er tilbake med en ny sesong av Emily in Paris – samtidig som hun utforsker sin største rolle hittil: Morsrollen. I et eksklusivt intervju med ELLE åpner hun opp om karriere, balanse, stil og livet på innsiden av stjernestatusen.

Lily Collins i eksklusivt ELLE-intervju: Om morsrollen, karrieren og nye Emily in Paris

Emily in Paris: – «Emily har forandret livet mitt»

Lily Collins (født i Guildford, Storbritannia i 1989) har, siden sin første TV-opptreden i en alder av to år, alltid trodd at magi finnes i filmbransjen. I dag, som 36-åring, har hun fortsatt urokkelig tro på dette. Og hvis det er én rolle som virkelig har fengslet oss, er det den hun spiller i serien Emily in Paris, som hadde premiere 2. oktober 2020 på Netflix. 

– Emily har forandret livet mitt på så mange måter. Å være en del av et så morsomt prosjekt som får folk til å smile er fantastisk, samtidig som det er sprøtt å gjøre det i fem sesonger (ler). Jeg har lært så mye ved å ta på meg hennes sko gang på gang; å være den samme personen, men på forskjellige stadier, er en utfordring. Hun vokser, og jeg vokser sammen med henne. 

– Selv om det er morsomt, fordi du opplever så mange nye ting, så føles det, når du kommer tilbake til settet, at det ikke gått noen tid. Det å bo i Europa i perioder under innspillingen, og møtet med Ashley Park (Mindy i serien), som nå er som en søster for meg, er også to hendelser som har forvandlet meg.

Mote, identitet og å fortelle historier gjennom klær

Nå vender Collins tilbake i rollen som Emily med premieren på den etterlengtede femte sesongen 18. desember.

Kan du gi dem som enda ikke har sett den siste sesongen en liten spoiler?

– Vi skal til Venezia, men det avslørte vi allerede i forrige sesong. Jeg kan ikke fortelle dere noe mer, dere må se selv! Men motemessig er jeg redd det finnes spoilere, for paparazziene har allerede avslørt flere antrekk; de har gjort en kjempejobb (ler).

Vil det være andre ikoniske looks, slik som på det svart-hvite maskeradeballet i sesong fire?

– Jeg trodde aldri det antrekket ville bli så viktig og få så mye innflytelse – helt til jeg så folk bruke det som et Halloween-kostyme. Da vi fikk høre om dansescenen, tenkte vi at Harris Reed (den amerikanske designeren bak antrekket), som for øvrig er en god venn av meg, ville gjøre en fantastisk jobb. Han er en visjonær og mester i faget sitt, og hans design ser nærmest ut som skulpturer.

Mote er jo viktig i serien, men åpenbart også for deg?

– Personlig har jeg alltid interessert meg for mote – jeg føler det er en ekte uttrykksform, en måte å eksperimentere og vokse på. Og profesjonelt sett er jeg lidenskapelig opptatt av designere, fordi de vet hvordan de skal fortelle historier gjennom klær – det er en kunstform, et språk. Når jeg spiller en karakter, er det under kostymetilpasningen at jeg virkelig begynner å føle at noe kommer til live. Dette skjer alltid med Emily, men jeg føler det også sånn når jeg skal gå inn i andre roller. 

Brudekjolen, stilreisen og hvem Lily er i dag

Din egen brudekjole, designet av Ralph Lauren, var fantastisk. Hjalp den deg med å tre inn i rollen som brud?

– Jeg elsker den kjolen! Jeg fortalte dem at estetikken jeg lette etter var en blanding av et britisk eventyr og en amerikansk western ... og de traff blink. Det var sånn «wow» å legge hetten på hodet! Jeg var veldig involvert i prosessen, fra konseptet til valg av blonder. Forhåndsprøvingene foregikk i Paris, så jeg var stadig vekk innom dem før filmingen. 

– Da jeg prøvde den ferdige kjolen, følte jeg meg bra med én gang; den var akkurat slik jeg hadde forestilt meg den. Men det er morsomt, for som barn hadde jeg aldri en viss type brudekjole i tankene. Så dette var ikke en kjole fra en barndomsdrøm, men den fanget perfekt hvem jeg var i det øyeblikket. Den representerte personen jeg er nå, ikke personen jeg var før.

Og hvem er Lily i dag? 

– Jeg er en svært profesjonell kvinne, jeg er lidenskapelig og dedikert, fordi jobben min motiverer meg. Jeg er eventyrlysten og nysgjerrig, selv om privatlivet mitt er roligere enn yrkeslivet mitt; jeg liker å være hjemme. 

– Jeg nyter den roen så vel som spenningen ved å reise. Det viktigste er å finne balansen mellom begge sider, å vite hvordan man tiltrekker seg oppmerksomhet, men også hvordan man glir inn i bildet. Begge versjonene av meg er entusiastiske, og jeg streber etter å gi alt uansett hvor jeg er. Jeg vil ikke at skuespilleren Lily skal være annerledes enn personen Lily; jeg er den samme versjonen, men i forskjellige settinger.

Perfeksjonisme, kaos og hva morsrollen har lært henne

Er du en perfeksjonist?

– Da jeg var yngre, strebet jeg etter å være det jeg oppfattet som perfekt, men da jeg kom til det punktet hvor det begynte å skje, droppet jeg den tilnærmingen. Noen av de mest utrolige tingene i livet skjer når du er på ditt mest kaotiske. Jeg tror at det å få en baby endrer prioriteringene dine og perspektivet ditt på så mange ting at når du går tilbake til jobb eller andre aktiviteter, er det bedre å ikke være perfekt – fordi du ikke lenger kan være hyperfokusert utelukkende på deg selv. 

Jeg skulle ønske mitt 20 år gamle jeg visste at det er nettopp i kaoset og det uperfekte at de viktigste lærdommene ligger.

– Dette har interessant nok roet nervene mine, fordi jeg har forkastet ideen om en ideell versjon av meg selv. Nå er det viktige at jeg kan være til stede for familien min og jobben min, og jeg vil gjøre mitt beste, men perfeksjon er ikke viktig, det spiller ingen rolle. Hva er det, sånn egentlig? Det er umulig. Jeg ville aldri bedt datteren min om å jage etter denne versjonen av en kvinne, og det er noe jeg stadig har minnet meg selv på. Vi sier ting til oss selv som vi aldri ville sagt til andre. Jeg skulle ønske mitt 20 år gamle jeg visste at det er nettopp i kaoset og det uperfekte at de viktigste lærdommene ligger.

Hva er igjen av Lily som debuterte på TV som toåring i dagens voksne Lily?

– Jeg har alltid vært kjent for å være empatisk, så når jeg tenker på den lille jenta, husker jeg selvsagt ikke selve opplevelsen, men jeg husker hva jeg følte i forhold til de andre skuespillerne. Jeg er i harmoni med følelsene mine, og det er en veldig positiv ting når det gjelder skuespill, selv om det også skjer i forholdene mine, enten det er med familie, venner eller en jeg er glad i. Jeg elsker å kle meg ut, fortelle historier og til og med leve i en fantasiverden i hodet mitt.

Du er en god historieforteller, og det var kanskje derfor du begynte med journalistikk ... Du var jo en ELLE-jente!

– Det stemmer, det! Min første skrivejobb var hos ELLE. Jeg vokste opp med å lese det franske magasinet fordi jeg, selv om jeg bodde i England, reiste mye til Sveits. Jeg husker de ikoniske og inspirerende forsidene, men med den imøtekommende og gjenkjennelige følelsen. Det var det som fengslet meg mest: Det viste en ambisiøs ånd, samtidig som det var veldig relaterbart. Som leser kunne man se seg selv reflektert i sidene. 

– Jeg husker med glede starten på min journalistiske karriere i ELLE Girl. Jeg elsker å skrive, og drømte om å ha en spalte der jeg kunne fortelle jenter på min alder i Storbritannia hvordan livet var i USA. Jeg ringte mange publikasjoner, og redaktøren for ELLE Girl – uten å vite hvem jeg var (Lily er datteren av musikeren Phil Collins) – så en ung kvinne som lette etter en jobb. Jeg var 16 år gammel og reiste til London for å møte henne. Vi begynte deretter å samarbeide om en spalte på 400 ord, som senere ble et månedlig innslag. Den het ELLE Confidential.

Som journalist … Hva ville du spurt Lily Collins om?

– Herregud! Jeg vet ikke hva jeg skal svare (ler), den var vanskelig. Men kanskje noe sånn som: «Opplever du fortsatt øyeblikk med usikkerhet og angst, siden du fortsatt prøver å finne ut av alt mulig – selv nå som det virker som om du er på et veldig bra sted i livet ditt?» Og da ville jeg ha svart: «Jeg er som alle andre; jeg kjenner på frykt, jeg prøver å finne veien min, jeg har gode dager og dårlige dager, og jeg er utrolig takknemlig for det jeg gjør, men jeg er veldig klar over at alt dette kan forsvinne».

– Vi går alle igjennom lignende situasjoner. Selv om jeg, fordi jeg jobber i denne bransjen og tilsynelatende ser ut som om jeg har funnet ut av alt og ikke har noen bekymringer … Selv om livet mitt kan se ut som om det er sånn, så er det ikke sant. Jeg lærer fortsatt – stadig vekk. 

Om usikkerhet, balanse og å finne ro midt i rampelyset

Og hva lærer din nye rolle, morsrollen, deg?

– Det er en fantastisk og ny rolle. Hver dag er forskjellig. Jeg er utrolig takknemlig for den og hodestups forelsket i datteren min. Jeg gleder meg over å oppdage hennes nye ferdigheter og å tenke på eventyrene som venter oss sammen. Etter hvert som hun vokser (i skrivende stund er datteren hennes, Tove Jane, nesten elleve måneder gammel), blir hun mer interaktiv og kommunikativ, smiler, peker på gjenstander ... og forbindelsen blir dypere, kjærligheten utvides. Siden hun vokser så fort, opplever jeg dette hver eneste dag.

Morsrollen bringer med seg mer kjærlighet ... og mer frykt?

– På grunn av personligheten min har jeg alltid prøvd å forutse hva som kan skje, og det har forberedt meg på dette øyeblikket. Kjærligheten vokser, og du får et annet perspektiv på visse ting; øynene dine åpnes på en ny måte, og frykten din blir mer reell.

Du er kanskje også mer sliten?

– Jeg er en energisk og utholdende person som brenner for store opplevelser i livet, og det fører noen ganger til utmattelse. Men jeg har definitivt prioritert andre måter å hvile på, slik at jeg ikke er konstant sliten. For sånn kan jeg ikke ha det, og jeg vil heller ikke at familien min skal se meg sånn. At jeg er sliten er en konsekvens av noe helt magisk – hvis jeg for eksempel en dag skulle filme Emily sliten, så var det fordi jeg hadde stått opp veldig tidlig for å tilbringe morgenen med datteren min, så det er ikke så farlig – jeg vil heller si det er en vakker dominoeffekt. Tiden er vel anvendt, det er kvalitetstid, fordi jeg kan være til stede i livet hennes.

Jeg er som alle andre; jeg kjenner på frykt, jeg prøver å finne veien min, jeg har gode dager og dårlige dager, og jeg er utrolig takknemlig for det jeg gjør, men jeg er veldig klar over at alt dette kan forsvinne.

Hvordan greier du å finne tid til alt sammen?

– Det handler om å finne en balanse; jeg lærer fortsatt hvordan jeg skal håndtere det hele. Jeg er ny i morsrollen, men målet mitt er å være til stede uansett hvor jeg er. Hvis jeg er hjemme, vil jeg være 100 prosent der, men jeg vil også være til stede på jobb. Så jeg sørger for å velge prosjekter som jeg virkelig har lyst til å gjøre, fordi de kommer til å ta meg bort fra hjemmet, noe som nå har en dypere betydning.

Hun er fortsatt en baby, men hvilke råd vil du gi datteren din i framtiden?

– Ikke vær redd for å dele følelsene dine, for du vil aldri være alene i dem. Noen andre har på et tidspunkt vært igjennom det samme, det kan være jeg, eller en annen, men å gjemme seg eller late som hjelper ikke. Det er befriende å uttrykke og verbalisere det som bekymrer oss. Kun slik kan vi overvinne det. Jeg håper at kommunikasjon blir et verktøy for henne så hun kan føle seg komfortabel med seg selv.

Smykker, Cartier og minnene som varer livet ut 

En hel kjærlighetshistorie er kulminert, i smykkenes språk, på hendene dine ... 

– På den ene fingeren bærer jeg Love-ringen fra Cartier (hun er en ambassadør for merket) og på den andre gifteringen min.

Også uret ditt er fra Cartier …

– Jeg fikk det i gave til 18-årsdagen min, så det har en spesiell plass i hjertet mitt. Dessverre ble det stjålet for to år siden, men dette er en eksakt kopi, fra det samme året, som jeg lette overalt etter for å finne.

Skjønnhetstips: Derfor elsker vi flytende highlighter

Har du alltid vært opptatt av smykker?

– Helt siden jeg var liten har jeg elsket min mors vintage-smykker. Hun brukte alltid Cartier-klokker for menn, og dette var en av mine første erfaringer med å forstå miksen av feminin og maskulin stil. Bestemoren min samlet også på skatter fra merket, og jeg har noen jeg har fått fra familien min og andre som jeg skal arve. Jeg elsker tanken på at smykker skal vare livet ut.

Hvordan er en vanlig dag i livet ditt?

– Det kommer helt an på omgivelsene og byen jeg er i, men det innebærer definitivt en tur i parken med hele familien, inkludert hunden min Redford.

En park i Paris? Eller i London?

– Uansett hvor vi er i det øyeblikket, kan du være helt sikker på at jeg finner en park!

Team credits:

Tekst:  Laura Somoza

Foto:  Juankr

Styling: Sarah Gore Reeves

Makeup: Marie Bruce

Hår: Christian Wood

Manikyr: Irmani

Stylingassistenter: Daniel Zerpeda, Vânia Monteiro, Lorena Domínguez og Daniela Gutíerrez

Scouting: Scarlett Andersson/Spoon Studios

Produksjon: Carmen Cavestany

Meld deg på ELLEs nyhetsbrev!