Kultur

8. mars, 2020

Sonja Wanda: Kvinner som tør å drømme og ha store framtidsplaner, inspirerer meg veldig.

– Vi blir sterkere når vi står sammen.

Sonja Wanda (35) er en av Norges mest suksessfulle modeller, som har jobbet med blant andre Marc Jacobs, Ralph Lauren og Fendi. I 2017 var hun å se i en av hovedrollene i den franske filmen Par Instinct og i 2019 i rollen som Tomine i NRK-serien Exit. 

Du har akkurat gjort din første jobb som skuespiller i Norge, i en serie som har fått mye oppmerksomhet. Hva var din første reaksjon da du leste manuset til Exit?

– Jeg må innrømme at jeg fikk litt bakoversveis da jeg leste det, kanskje spesielt fordi serien er basert på virkelige hendelser. Det var sjokkerende å høre. Men jeg likte Tomine-rollen så godt at jeg tenkte at dette må jeg bare bli med på. Etter å ha vært med på innspillingen og sett det ferdige resultatet på TV, tenker jeg egentlig at kvinnene i serien er skikkelig tøffe og sterke. De har bein i nesa, står sammen og tåler mye. De er absolutt ikke så svake eller underdanige sine menn, som man kanskje først får inntrykk av. Tidene har forandra seg mye, og jeg synes det virker som om kvinner generelt har blitt flinkere til å backe hverandre – og har mer respekt for hverandre og hva vi får til. Vi blir sterkere når vi står sammen. Jeg ser sånn opp til kvinner som tør å uttrykke seg, være kreative og stå opp for det de mener og tror på. Kvinner som tør å drømme og ha store framtidsplaner, inspirerer meg veldig.

Når føler du deg sterkest?

– Livet er fullt av utfordringer, og jeg føler meg ekstra sterk når jeg mestrer og kommer meg gjennom disse. Rollen jeg hadde i den franske filmen Par Instinct var veldig intens, og fikk meg til å tenke mye på kvinner og deres styrke. Det er så altfor mange som går gjennom vanskelige og grusomme ting i livet, men som kommer seg gjennom det. Vi må huske på den styrken som finnes i oss alle, vi får til så mye bare vi tror på oss selv. Selvsagt hjelper det å ha gode støttespillere rundt seg – det er det dessverre ikke alle som har – og jeg er veldig takknemlig for mine. Spesielt mamma, som har ofret så mye for oss barna, og støtter oss i alt vi gjør. Jeg gleder meg til den dagen jeg selv blir mor. Da er jeg sikker på at mange nye sider av meg kommer til å blomstre, og kanskje oppdager jeg nye styrker jeg ikke visste jeg hadde.

Sonja var seks år gammel da hun og moren kom til Norge som flyktninger fra Sør-Sudan. Faren ble igjen i det borgerkrigsherjede landet.

– Jeg er så utrolig takknemlig for å være her i Norge, og for å ha det så godt. Det er takket være mamma. Hun har alltid hatt bein i nesa, og har satt oss barna først. I sommer fikk jeg vite at faren min døde i 2011, og det var en surrealistisk beskjed å få. Jeg har aldri møtt ham og kun hørt stemmen hans en gang, men å få den beskjeden gjorde det så endelig at han aldri kommer til å se at jeg gifter meg, eller får treffe barnebarna sine. Det er både tøft, trist og rart. For mange år siden hjalp Røde Kors meg med å finne ham, men det var for utrygt å reise til Sør-Sudan. Jeg har ofte tenkt at jeg skulle ønske jeg grep muligheten og reiste. Familien min er spredd over mange forskjellige land, og jeg har aldri opplevd en typisk julemiddag med hele familien. Men jeg fokuserer på hvor heldig jeg er som har det så godt. Det er viktig å tillate seg selv å ha det bra, tror jeg. Man kan ikke tenke for mye på hva som kunne vært dersom man hadde gjort noe annerledes.

Du fikk en kjempekarriere i veldig ung alder, og reiste verden rundt som modell allerede som 16—17-åring. Har du alltid vært selvstendig?

– Jeg hadde ikke klart det uten mamma. Hun har fulgt og støttet meg hele veien, og lærte meg tidlig hvor viktig det er å ha beina godt planta på jorda. Jeg har i hele mitt liv vært opptatt av å gripe muligheter når de dukker opp – det leder nesten alltid til bra ting. Som mye av det fantastiske jeg har fått oppleve gjennom jobben min. Et magisk øyeblikk var da dronning Sonja og kong Harald inviterte meg på en bankett i Buckingham Palace i forbindelse med et samarbeid jeg gjorde med Røde Kors. Det kommer jeg aldri til å glemme. Det er så viktig, uansett hva man jobber med, å møte folk med et åpent sinn, og på en genuin og positiv måte. Det er det som betyr noe i det lange løp. Jeg har vært heldig som har fått jobbe med så mange utrolige kvinner i hele min karriere. Da skulle det bare mangle at man ikke lærer og plukker opp ting underveis. Det er inspirerende og motiverende å se andre få til ting.

Etter mange år med verden som arbeidsplass bor du nå fast i Norge. Blir du ikke rastløs?

– Nå er det utrolig viktig for meg å være nærme familien min, og det er fint å føle at jeg begynner å slå litt røtter et sted. Innimellom kan jeg føle på en rastløshet, og et savn etter gamle kollegaer og det hektiske og spennende livet jeg levde før. Men det å legge den delen av livet litt på is, gir også rom for nye, spennende ting. Nye ideer, planer og muligheter. Selv om det å reise nok alltid kommer til å være en stor del av meg.

Uheldige forhold i motebransjen fikk søkelyset på seg etter #MeToo. Har du noen gang opplevd ubehagelige situasjoner i jobbsammenheng?

– De folka finnes overalt, dessverre, også i min bransje. Jeg har jobba med blant andre Terry Richardson, som jo ble anklaget for mye fælt, men i mitt tilfelle gikk det fint. Jeg har alltid vært veldig klar på hva jeg ikke ønsker å være med på, og jeg har heller holdt litt tilbake enn å gå over mine egne grenser. Jeg er veldig stolt over at jeg ikke har latt meg presse eller påvirke. Det er dessverre mange som mister seg selv litt i denne jobben.

Relatert

Les også