Elle invest

21. mai, 2020

Skaper løsninger på problemer som kanskje ikke ennå eksisterer

Møt den visjonære arkitekten og MIT-professoren Neri Oxman.

Neri Oxman er 44 år gammel, opprinnelig fra Israel, og bosatt i USA. Hun tjenestegjorde i det israel­ske luftforsvaret i tre år før hun begynte på medisin­ studiet og hoppet av etter to år for å studere arkitektur.

Hun har stilt ut verkene sine ved blant annet, MOMA i New York, Pompidou­-senteret i Paris og Beijing International Art Biennale.

Her kan du lese om denne visjonære arkitekten og MIT-professoren som skaper løsninger på problemer som kanskje ennå ikke eksisterer.

Futuristen

Neri Oxman
Aguahojas bestanddeler er et resultat av fire års forskning, og alle elementene er laget av cellulose, kitosan og pektin, som er blant de lettest tilgjengelige polymene på jorda. Substansen kan være tett eller transparent, hard eller myk.

Designeren og Arkitekten Neri Oxman går forsiktig opp trappene til scenen i MITs (Massachusetts Institute of Technology i Cambridge, USA) Kresge-auditorium. Dette var sent i februar i fjor, og Neri, som er fast ansatt som professor ved fakultetet, er gravid i sjuende måned. Hun har på seg en svart topp, svarte fløyelsbukser og svarte, høyhælte sko. De viltre krøllene har hun festet løst i en topp, slik hun ofte gjør det for å forme en glorie rundt hodet sitt.

På scenen gir hun publikum, som er samla for å feire universitetets nyåpnede Stephen A Schwarzman College of Computing, et lykkelig smil. «Det har blitt mer og mer utfordrende å skille mellom det menneskeskapte og det som stammer fra naturen selv,» sier hun, med hendene løst foldet over magen. «I min forskergruppe tror vi på framtiden; vi skal ikke bygge produktene eller arkitekturen vår, vi skal snarere dyrke dem.»

Siden 2010 har Neri ledet Mediated Matter-gruppa ved MITs Media Lab, som er kjent for å gjøre en radikalt tverrfaglig jobb, men selv i denne konteksten er spesialområdet hennes så fiktivt at hun måtte finne på en ny terminologi for det (hun kaller det materiell økologi).

Teknisk sett benytter Neri computerdesign og elementer fra arkitekturen, 3D-print, materialvitenskap, prosjektering og synte- tisk biologi for å utvikle løsninger på «problemer som kanskje ennå ikke eksisterer» – som hun så ofte formulerer det. Hva dette betyr i praksis, er at hun har laget alt ut ifra en silkepaviljong – en hengende kuppel av silkefibre spunnet av en robotarm og ferdigstilt av 6500 silkeormer. Dette har blitt et designkonsept for et fordøyelsessystem man kan bruke som et klesplagg, der også fotosyntetiske bakterier er inkludert. Disse bakteriene omdanner solenergi til sukker som kan benyttes på Jupiters måner. Så å si alt arbeidet hennes gjenspeiler en uberørt, fraktal skjønnhet som vi ellers kun finner ute i naturen. Neri blir forresten ofte sammenlignet med Leonardo da Vinci. Dessuten ser hun ut som en filmstjerne …

Ledende innen sitt felt

Selv før hun mottok doktorgraden sin i design og matematikk fra MIT i 2010, ble Neri, som nå er 44 år gammel, regnet som en av de ledende innen sitt felt. Siden den gang har hennes anerkjennelsen bare bredt om seg. Hennes TED Talk i 2015 er har fått godt over 2 millioner seerklikk.

I fjor ble hun tildelt en Cooper Hewitt’s National Design-pris, og nå i februar ble det satt opp en utstilling på MoMa, som er dedikert til arbeidet hennes. Hennes meritter har også blitt lagt merke til av Björk, som hun har laget en 3D-printet Rottlace-maske til (ordet rottlace har sitt opphav i det islandske ordet roðlaus (hudløs), motedesigneren Iris van Herpen, som hun har laget 3D-printede klær sammen med, og Dalai Lama og Brad Pitt, som begge to var interessert i en sjeselong i et utenomjordisk design som får stemmen din til å vibrere når du sitter i den.

«Det er ganske eksepsjonelt hvor mye oppmerksomhet hun får,» sier Joi Ito, som er direktør for Media Lab. «Men så er det jo også så absolutt velfortjent.» Og som den banebrytende oppfinneren og vitenskapsmannen Danny Hillis sier det: «Jeg tror vi på et tidspunkt vil se tilbake på dette og forstå at hun så hvilken retning verden skulle ta før de aller fleste andre mennesker.»

Pompidou-senteret i Paris, som har så mye av sin infrastruktur synlig i eksteriøret at det ser ut som en oljerigg, er nøyaktig en slik type byg- ning som Neri Oxman tror verden vil bevege seg bort ifra. (Hun ser for seg at en dag vil bygningenes fasader være dekket med et 3D-printet sammenhengende lag av glass – som kontrollerer innetemperaturen ved hjelp av solenergi.) Men i fjor vår ble et verk av Neri og teamet hennes utstilt nettopp der; en fem meter høy konstruksjon kalt Aguahoja I, som ser ut litt som en helligdom og er laget av et par enorme, foldede sikadevinger.

Utformet av en rekke 3D-printede membraner, ble Aguahoja I framstilt ved hjelp av en substans som, avhengig av innholdet, kan være tett eller transparent, hard eller myk. Men materialet selv – en blanding som for det meste består av kitosan, en organisk forbindelse framstilt ved deacetylering av kitin (et seigt, semitransparent og nitrogenholdig sukkerpolym som forekommer som en vesentlig bestanddel i skjelettet hos krepsedyr), pektin (en fiber fra epler eller annen frukt) og cellulose fra planter – er vannløselig og biologisk nedbrytbart. Kitosan, pektin og cellulose er faktisk også blant de lettest tilgjengelige polymene på jorda. Og om du kaster membranene i havet, vil det marine livet konsumere dem – og dermed kan man produsere mer kitosan.

Neri Oxman

Tviholder på håpet

I sin TED Talk stilte Neri følgende spørsmål: «Så hvordan har det seg at vi fremdeles bruker plast i design?» Spørsmålet var retorisk, men senere spurte jeg henne hvorfor hun trodde at vi fortsatt lager ting av plast. «Det som kompliserer det hele, er de eksisterende reglene for oppretthold og håndheving av retningslinjene,» sier hun.

«For å kunne stoppe plastbruken, må vi først radikalt få samkjørt våre økonomiske modeller med folks forbruksvarer.» Til tross for at hen- nes arbeider, med andre ord, byr på et løfte om en bedre framtid, er vi likevel bastet og bundet til vår tids problemer. Allikevel sier hun: «Det trengs en landsby, ikke et laboratorium … Men vi mister ikke håpet.»

Når vi møtes et par timer senere i lobbyen til Media Lab, er det første Neri forteller meg at hun kvelden før, preget av svangerskapsrelatert søvnløshet, hadde øvd på presentasjonen sin – og oppdaget på scenen at på grunn av en teknisk feil hadde bildene til presentasjonen hennes skiftet raskere den vanlig. Men det virker som hun tar dette med stor ro, ja, hun synes faktisk det er litt morsomt.

Neri, som snakker på en poetisk, men allikevel gåtefull, måte, og som beskriver studentene som en del av familien sin og seg selv som «en introvert som gjør en virkelig god jobb i offentligheten», viser seg å være pasjonert, men ikke en som lett lar seg sette ut. (Slik er det online også, selv i programmert form: Hennes e-posts auto-reply begynner med «Med gode hilsener og i takknemlighet for meldingen din».

Neris historie

Neri Oxman vokste opp i Haifa, Israel, en kosmopolisk havneby omringet av Middelhavet og Mount Carmel. Selv som barn var hun i besittelse av en medfødt sinnsro. «Hun tok livet som det falt seg, men var nysgjerrig, utforskende og besluttsom,» forteller Neris yngre søster Keren Oxman.

«I tillegg var hun svært vakker, men det lot ikke til å affisere henne.» Foreldrene deres var begge to anerkjente arkitekter – Rivka Oxman spesialiserte seg innen digitalt design, mens Robert Oxman hadde sitt fagfelt innen arkitekturhistorie og moderne design – og hjemmet deres var modernistisk, med store, åpne rom og vid sjøutsikt.

Neri tilbrakte også mye tid hjemme hos bestemoren, som kun bodde et steinkast unna. Hennes hus var omringet av en diger hage. «Hun lærte meg å telle skyer, plukke sopp og presse blomster,» forteller Neri ofte. «Hun innførte meg i alle naturens store og små undere.»

Neri forstod tidlig at hun ofte hadde behov for å være alene, men søsteren forteller at hun var veldig sosial og svært populær på high school. Neri var alltid fascinert av biologiens verden, men hun hadde også tidlig et upåklagelig øye for design og estetikk. «Rommet hennes var bestandig ekstremt ryddig,» forteller Keren. «Og det gjaldt også for garderobeskapet, skuffene, ja, alt …»

Neri ble oppdaget på en buss, og i tenårene fikk hun diverse modelloppdrag. Så dro hun som 18-åring for å avtjene verneplikten i det israelske luftforsvaret, og der ble hun i nesten tre år. Deretter tok hun fatt på medisinstudiene, men hun slutta like etter at bestemoren døde. «Medisin var ikke noe for meg,» sier hun.

Uka etter ble det avholdt en opptakseksamen på arkitektskolen, og Neri meldte seg på. «Jeg satt og tegna og tegna i tre timer, og jeg hadde ikke noe høyere ønske enn å komme inn.» Deretter startet studiene hennes ved Technion Israel Institute of Technology, før hun ble overført til The Architectural Association School of Architecture i London.

«Hun var en av de første til å skrive algoritmer til designet sitt,» forteller Michael Weinstock, som var hennes avhandlingsrådgiver. «Hun hadde en formidabel arbeidsmoral, og noen ganger tenkte jeg ‘gjør hun i det hele tatt noe annet enn dette?’. Men hun virka aldri stressa eller sliten.» Neri tok eksamen i 2004, og året etter tok hun fatt på doktorgradsavhandlingen ved MIT.

Siden den gang har Neri produsert en omfattende mengde arbeider – inkludert en del helt «vanlige» gjenstander. «Nærmest alt vi skaper er en del av den naturlige økologien og samhandler med økosystemet,» forteller Neri mens vi er i laboratoriet hennes. Akkurat denne dagen er det fylt med studenter og sykler, og på hyller rundt om står det både naturlige og menneskeskapte gjenstander. Laben ser nærmest ut som en high-tech-kuriosa-butikk, mens kontoret hennes er sparsommelig innredet med fargekodede bokser i hyllene.(Hun sier at om hun kunne, så skulle hun selv gjerne ha bodd i en hvit boks.) «Vi tar vedlikehold på like stort alvor som vi gjør med vekst,» sier hun.

Så langt har det ikke vært et nevneverdig behov for vedlikehold av hennes arbeider. «Men jeg tror gleden over design øker med det preget tidens tann setter, og at gjenstanden har større affeksjonsverdi etter en tid enn da den var helt ny,» sier Paola Antonelli, seniorkurator i avdelingen for arkitektur og design hos MoMa.

Stjernearkitekten Bjarke Ingels, som for øvrig er en god venn av Neri, sier: «Som designere og arkitekter formgir vi framtiden. Eller vi designer og skaper slik vi ønsker å se den. Det handler om det livet vi ønsker å leve.»

Opptatt av gode verdier

Neri Oxman er glad i musikk og kultur. Hun lytter til Beethoven, Schubert og jazz. Og hun elsker gamle filmer. «Sett på en Fellini-film, og jeg er klar!» sier hun. Hun har en blomsterpresse som verken er helt ny eller spesielt avansert, men den er en av hennes absolutte favoritter. Da hun i 2017 fikk spørsmålet av en journalist i TheEditorial om hvordan hun oppdaterte seg på nyheter, svarte hun: «Jeg har alltid foretrukket å høre bekken risle eller bjørka suse.» Og var det noe hun så fram til? «Neste nymåne.»

Når det gjelder sin tilnærming til materielle goder i livet, nyter Neri fordelene av kunne tilegne seg akkurat det hun trenger. Resten er det ikke så farlig med. Har utseendet noen gang fått folk til å trekke intelligensen hennes i tvil? «Nei,» sier hun. «Men om de hadde gjort det, ville jeg bare hevet meg over det.»

Det er litt rart nå å se for seg at en person som henne kan dukke opp i tabloidene. Men det skjedde for halvannet år siden – da Brad Pitt kom for å besøke laboratoriet hennes. Etter det jakta paparazziene henne, og hun endte opp på forsida av Us Weekly ved siden av et bilde av Brad Pitt. «Hemmelig kjærlighetsreise!» stod det med feite typer. Inni magasinet kunne «en kilde» avsløre at «det er fantastisk å være sammen med Neri; det er som å fly høyt over fjellene … Og Brad stråler når han er rundt henne».

Neri Oxman
Aguahoja I, sett forfra, der den har en smal åpning. Den er designet slik at én person kan stå inni den.

I rampelyset

I det virkelige livet er Neri sammen med fondsforvalteren Bill Ackman. Han tok kontakt med henne på oppfordring fra noen venner. En av dem var Marty Peretz, tidligere sjefredaktør i New Republic, som hadde kjent Neri i årevis. «Den matchen var eksplosiv, og det på det aller mest positive vis,» forteller Peretz. «Fra før visste jeg at begge familiene deres hadde sin opprinnelse i to nærliggende øst- europeiske byer.» «Det var denne tilknytningen mellom oss,» sier Neri, «som gikk langt tilbake i tid.»

Ganske raskt begynte Bill å stikke innom Neri på Cambridge med jevne mellomrom. «En stund bare kalte jeg henne Miss To Good to Be True,» forteller han. «Men etter hvert gikk det opp for meg at hun også har spirituelle, magiske kvaliteter.» (Dette sa han i forbindelse med nyåpningen av firmaet sitt, som har slitt en del, men som nå er oppe og står igjen.) «Folk blir bare forelska i Neri,» sier han. «Kvinner og menn fra alle samfunnslag.»

Men om det som skjedde med Brad Pitt, sier han: «Hollywood-pressa er den falskeste i sitt slag. De har blant annet publisert bilder av Neri sammen med en tekst som sier at hun snakker med Brad i telefonen, men sannheten er at det var meg hun snakket med – samtidig som hun prøvde å unngå paparazzi-fotografen.»

Neri innrømmer at denne erfaringen var utfordrende, men hun sier at så snart hun hadde bestemt seg for å se på det hele som et sosialantropologisk eksperiment, ble det både helt greit og litt morsomt.

Hun inviterte en av fotografene som hadde slått seg ned utenfor huset hennes, til å dele en Uber med henne da hun skulle på jobb. «Han skulle jo uansett dit, han også,» sier hun. En gang gikk hun rundt med boka The Feynman Lectures on Physics under armen.

«Jeg tenkte at istedenfor å skrive om hvilken veske jeg hadde, så kunne de like gjerne få lære noe,» forteller hun. (Om Brad Pitt sier hun nå at han er et fantastisk menneske, og at hun betrakter ham som en god venn.) I januar i fjor gifta hun seg med Bill, og da var hun allerede gravid med datteren deres, som ble født på våren.

Fremtid og familieliv

Neri Oxman

Jeg møtte Neri for andre gang et par uker før terminen på en kafé rundt hjørnet for The American Museum of Natural History i New York.

Hun og Bill, som sammen nå er gode for 1,1 milliard dollar, har leid en bolig i nærheten i påvente av at leiligheten han nylig kjøpte, en 13-roms penthouse, skal bli ferdig renovert av den Pritzkerprisvinnende arkitekten Sir Norman Foster.

Neri har tatt seg fri et par år, og dette har vært en tid preget av store forandringer. Ved siden av bryllup og fødsel har hun også flytta til New York (men hun tenker fremdeles å opprettholde tilknytningen til MIT). Her planlegger hun å åpne et nytt og spennende arkitekt- og designbyrå. «Tanken er at den eneste kunden skal være naturen,» forteller hun. (Hun prøver bare å finne ut hvordan hun skal tjene penger på det.) «Ja, det var det, da …» sier hun når jeg spør henne om økonomien i dette. Men parallelt vil hun drive med andre prosjekter, inkludert en rekke 3D-printede verker, kalt Totems.

I disse er flytende melanin (fargepigmenter som finnes hos dyr og planter) kapslet inn i gjennomskinnelige tuber. Neri ser for seg at pigmentene en dag skal kunne benyttes til bygningsmaterialer, materialer som gir bygningen et lag med «hud» som blir mørkere i sola.

Totems byr på flere fordeler: Substansen nyttiggjør seg av jordas mangfold (representert i form av en rekke arter), og er ikke i noen ledd til skade for mennesker. «Noen ganger har hun faktisk innrømmet at hun er overveldet,» sier Bill om Neri. «Det beviser at hun er av kjøtt og blod. Hun er ingen robot-type.»

Neri har snakka mye om sin jobb i forhold til det å være mor. Og, som hun sa i talen sin på MIT i februar: «Hvis vi ser det lille ordet mor i en større sammenheng, en æra, beveger vi oss med arkitektur og design nærmere å ta vare på Moder Jord.» Men når jeg spør om hvorvidt det å selv ha blitt mamma har hatt noen innvirkning på forskningen hennes, smiler hun fårete. «Det har slått meg at i det store naturbildet på Moder Jord, så må jo også jeg bidra med barn for å opprettholde evolusjonen.»

Selv om hun så ofte jobber med levende materialer, er det enkelt å forstå ovennevnte. Og hun er ikke alene. Også den tidligere nevnte oppfinneren og vitenskapsmannen Danny Hillis har uttrykt at verden er i ferd med å bevege seg inn i en tid der «gjenstander blir tilvirket både kunstig og naturlig; men både det ene og det andre er laget og født.» Han tror at Neris arbeider symboliserer denne tilnærmingen og dens løfter.

Allikevel mener han vi skal være forsiktige: «Hva skal vi tenke om dette nye forholdet til teknologien og til hverandre?» skrev han i 2016 i Journal of Design and Science. «Skal vi frykte eller omfavne det? Svaret er begge deler. I likhet med en hvilken som helst mektig kraft i verden, som vitenskapen, vil den bli tatt i bruk med både gode og onde hensikter … Å erkjenne dette fritar oss ikke fra ansvaret vårt, det minner oss heller på hvorfor det er viktig.

Vi gjenskaper oss selv, og vi er nødt til å velge veldig klokt hva og hvordan vi skal bli.»

Relatert