Trenger du egentlig mensen?
Å droppe å ha mensen kan føre til bedre mental helse, mindre smerter og økt produktivitet. Hvis du på en trygg måte kunne ha stoppa din, ville du gjort det?
— HVA TENKER DU OM MENSTRUASJONEN DIN?
Dette spørsmålet sendte meg nedover i en spiral der jeg til slutt landa tidlig på 90-tallet.
Spørsmålet ble stilt av nevrologen min, mens hun ettertrykkelig prøvde å finne nye måter å behandle migrenen min på.
Må man ha mensen?
Jeg fikk mensen da jeg var åtte år gammel, noe som førte til at favoritt-jeansene mine med ett var helt grusomme å ha på.
Jeg tilbrakte resten av den første dagen min som kvinne ikledd treningstøy fra livet og ned. Jeg lærte meg den sanne betydningen av skam.
Jeg var livredd for at noen på skolen skulle oppdage de strie strømmene med blod som rant ut av meg. Jeg gikk aldri hjemmefra uten ranselen full av bind som var så svære at de kunne brukes som akebrett.
Da jeg studerte ved universitetet, var uka med mensen preget av brutale kramper, intense ryggsmerter og kaldsvetting.
Mine venner i bofellesskapet måtte ta over husarbeid-oppgavene mine når jeg var for sjuk til å bidra. Jeg motsa ikke lærernes mistanker om at jeg kun var nok en fyllesjuk student. Sannheten føltes på en måte så mye verre.
Da jeg var i midten av trettiåra, var det migrenen som varsla om at mensen var på vei.
Og mens medisiner kunne dempe migreneanfallenes hyppighet og styrke, var det allikevel alltid en spesiell form hodepine som dukka opp på mensens første dag.
— Den er det verste som har skjedd i livet mitt, nærmest ropte jeg som et svar på legens spørsmål.
Til min store overraskelse svarte hun ved å spørre meg om jeg kunne tenke meg å slutte å menstruere. Slik kunne jeg kanskje greie å bli kvitt migrenen også.
—Ja, men går det an, da? spurte jeg.
—Ja, det er mulig,» svarte hun, og fant fram reseptblokka. —Det er slett ikke så vanskelig.
Slik blir du kvitt mensen
Å fortelle at det går an å slutte å menstruere er ikke mulig uten å måtte dykke ned i det grumsete farvannet av hormonelle påvirkninger. P-piller, spiral og P-plaster er de mest effektive behandlingene for å regulere mensen og dens tilhørende plager.
Prevensjonsmidler tilfører kroppen syntetiske versjoner av progesteron og østrogen. Altså hormoner som frigjøres i eggstokkene når du er gravid.
Se for deg progesteron og østrogen som en bredskuldra dørvakt som vokter livmoren og jobber for å hindre eggstokkene fra å produsere egg og styrker livmorslimhinnen slik at sæden ikke slipper til.
Når et egg ikke er befrukta, kan dørvakta ta kvelden – og det fører til et fall av progesteron og østrogen som igjen fører til at livmoren støter fra seg livmorslimhinnen og det oppstår en blødning fra skjeden.
Å unngå denne hormonelle prosessen ved å stå på et prevensjonsmiddel er det som skal til for å bli kvitt mensen.
Dette kan gjøre livet atskillig bedre for kvinner som lider av så vidtrekkende sykdommer og plager.
Stopp mensen
Folk med fysiske utfordringer og utviklingshemming som sliter med å håndtere hygienen under menstruasjonen – eller er avhengige av å få hjelp med dette – har allerede hatt muligheten til å stoppe mensen i flere tiår uten at det er registrert vedvarende bivirkninger.
Så hvorfor er ikke dette mer utbredt blant kvinner som sliter med fysiske og mentale utfordringer? Eller blant dem som simpelthen ikke lenger orker de månedlige plagene?
— Så lenge du ikke prøver å bli gravid, er det ikke noe poeng å blø, sier dr Sophia Yen.Hun leder og er en av grunnleggerne av prevensjons-nettbutikken Pandia Health.
—Denne uopphørlige menstruasjonen er en moderne konstruksjon.Det er kun de siste 100 årene at vi kvinner har måttet gjennomgå mellom 350 og 400 menstruasjoner i løpet av livet.
— Inntil nylig, det vil si det 19. århundre, fødte kvinner i gjennomsnitt åtte barn, noe som innebar at det gikk med lange perioder til amming mellom de hyppige svangerskapene, sier Yen. — Når du så setter det i kontekst, hvor mange menstruasjoner har du når du er gravid? Ingen. Og hvor mange menstruasjoner har du mens du ammer? Ingen.Før den industrielle revolusjonen hadde kvinner antagelig bare rundt 100 menstruasjoner fordi hun var enten gravid eller ammet flesteparten av sine fertile år.
— Relativt sett hadde disse kvinnene, når vi sammenligner med deres etterkommere kun noen få generasjoner senere, knapt mensen. Vår generasjon kvinner føder i gjennomsnitt under to barn, sier Yen
Fordeler med mensen
Hvis historien har gitt oss presedens til å eliminere mensen, støttes dette også av vitenskapen. Den forteller oss at det er fordelaktig fordi jo mindre vi menstruerer, dess lavere er risikoen for å utvikle reproduktive kreftformer.— Hvorfor bygger vi opp og bryter ned, igjen og igjen? Hver gang vi bygger opp, risikerer vi å pådra oss livmor- kreft, sier Yen. —Når vi popper ut et egg, risikerer vi å få kreft i eggstokkene. Og hvorfor driver vi med dette i ti til tjue år før vi får barn og senere i like mange år etter at vi har fått de barna vi skulle ha?
John Rock, Gregory Pincus og Min Chueh Chang, som er arkitektene bak den moderne p-pillen. I 1958 at konstanterte de at kvinner hadde muligheten til selv å konstruere sin egen menstruasjonssyklus etter eget ønske ved hjelp av p-pillen.
Rock, som var troende katolikk, hadde håp om at ved å bevare menstruasjonen kunne man få den katolske kirkens godkjenning av p-pillen.
Han argumenterte med at gifte par kunne delta på kirkesanksjonerte «naturlige» prevensjonspraksiser som rytmemetoden, ved å telle dager i kvinnens syklus som en rettesnor.
Men i 1968 erklærte pave Paul VI at alle «kunstige» prevensjonsmetoder, inkludert p-pillen, stred imot kirkens verdisyn.
Til tross for forbedringer, er 28-dagerssyklusen med placebo-uka fremdeles malen for de fleste pille-iterasjoner, der den katolske kirkens avtrykk fortsatt ses som et hinder for medisineringen. Et hinder som fortsatt preger motstanderne mer enn 60 år senere.
Mensen - et hinder
For Yen, som er spesialist i ungdomsmedisin, har det å kunne skru av mensen enda en fordel. Det gir jenter og kvinner en bedre mulighet til å lykkes der de ellers ville blitt holdt tilbake.— Jeg kunne ha spurt hvilken som helst forelder til hvilken som helst jente med en livmor om de tror at en ung jente kommer til å gjøre det bedre på en eksamen om hun blør eller ikke. På en fotballkamp om hun blør eller ikke blør? I en olympisk svømmekonkurranse om hun blør eller ikke blør? sier hun. —Det handler om konkurransekraft. Det dreier seg om likestilling. Hele forskjellen ser ut til å kretse rundt menstruasjonstidspunktet. —Det begynner i puberteten når gutter og jenter begynner å forholde seg til sin psykiske helse, sier dr Uma Lerner. Hun er psykiater med reproduktiv helse som spesialfelt. —Det er flere tilfeller av depresjon og angst blant jenter og kvinner, og alt dette starter med puberteten. Dette forteller meg at effekten av kvinners hormoner utgjør en stor forskjell når det gjelder vår mentale helse.
Og disse tidlige opplevelsene kan få varige konsekvenser. Da jeg hadde mine nedbrytende menstruasjoner, droppa jeg muligheter til å være sosial sammen med mine jevnaldrende.
—Det er så mye som mangler når vi snakker om jenters akademiske ytelser og selvtillit sammenligna med guttenes. Vi tar ikke med i regnestykket at jenter må håndtere mange flere fysiske, stigmatiserende problemer, sier Lerner.
