Lever vi i Ish-ens tidsalder?

Lotte Jeffs ser nærmere på et veldig moderne kulturelt fenomen.

Ish-ens tidsalder

«Så, er dere kjærester?» Jeg spurte en venn som hadde datet den samme fyren i to måneder. «Ish,» svarte hun, og trakk på skuldrene. Hvilket betyr: Hun ligger ikke med noen andre, men hun kunne gjort det hvis hun ville, og det kunne han også. Kanskje.

«Noen allergier eller dietter?» skrev jeg i WhatsApp-guppa jeg hadde opprettet for en middag med venner hjemme hos meg.

«Jeg er veganer-ish,» svarte en. Hvilket betyr (jeg ba om en oppklaring) at han bestiller latte med havremelk og har et kosthold som er «hovedsakelig plantebasert nå om dagen», men dersom jeg skulle lage en deilig cacio e pepe (pasta med pepper), var det ikke nødvendig å lage en egen cashew-ost-versjon til han. Litt parmesan kunne han tåle.

«Har du sett Game of Thrones,» ble jeg spurt om på en fest.

Jeg svarte «ish», fordi jeg har sett et par episoder, hørt på en podcast om serien og vet hva noen av karakterene heter. Jeg følte at jeg så vidt kunne holde en samtale om serien, men det ville virket så avvisende å svare «nei».

Aldri før har et suffiks på tre bokstaver definert en tidsånd så godt.

Å vingle er den nye forpliktelsen, og å være litt av mange ting er bedre enn å være en ting tydelig. Vi er miljøbevisste-ish, heterofile-ish og sunne-ish, og foretrekker å dyppe tærne i ulike holdninger og identiteter heller enn å hoppe i det fullhjerta.

Enten eller?

Da jeg var tenåring på 90-tallet, var ting litt mer svart- hvitt.

Man likte enten Blur eller Oasis, I gode og onde dager eller Home and Away. Og når du først hadde valgt en side, så var du lojal.

Dagens millennials har en mer omfavnende tilnærming til ting. Ifølge min yngre kusine er det «teit å like noe eller noen for mye».

Instagram har tatt over for fan-plakater på tenåringers soveromsvegger, og i stedet for å teipe bilder av de tre favorittkjendisene dine over senga, scroller du heller gjennom et hav av ulike kjendiser, fra rappere til rojale, og liker alle like mye eller like lite.

En venn av meg, H, var hardnakka tilhenger av en kontroversiell politiker, helt til hun forstod at disse sterke meningene gjorde at hun frastøtte seg både venner og kjente.

«Når folk snakker om politikk, forventer de at andre skal mene det samme som dem. Jeg merket at jeg heller gjorde folk ukomfortable ved å snakke så lidenskapelig om en politiker, uten å møte dem jeg snakket med på midten.»

Hun har det samme politiske synet som før, men har lært at hun må være litt mer «ish» i måten hun uttrykker seg på, for ikke å fornærme andre.

«Jeg burde levd i Paris på 50-tallet, da det å ha en mening ble sett på som sexy,» sier hun.

Kollegaen min, S, omtaler seg selv som jødisk-ish.

Hun ble oppdratt ateist, men moren kom fra en jødisk familie. Hun feirer jul, går ikke i synagogen og er ikke kosher, men forteller at det å være «ish» betyr at hun verdsetter det kulturelle aspektet av troen til den siden av familien.

«Jeg har mye respekt for hva mine forfedre har gått igjennom, og siden antisemittisme dessverre er relativt utbredt akkurat nå, føles det spesielt viktig å høre og forstå deres historier,» sier hun.

«Da jeg var yngre, var det ikke kult å være annerledes – da ville jeg bare være en av mengden. Nå er jeg mer åpen for å undersøke og oppdage denne delen av min bakgrunn, og se nærmere på jødiske tradisjoner.»

Homogen masse

TV-serien Black-ish har blitt en enorm suksess, spinoff-seriene Grown-ish og Mixed-ish likeså.

De handler alle om skjæringspunktene mellom ulike former for tilhørighet. Serieskaper Kenya Barris sa dette om originalen: «Den taler mot det homogeniserte samfunnet vi lever i i dag.»

Protagonisten i Black-ish, Dre Johnson spilt av Anthony Anderson, er bevisst på forskjellene mellom sin egen og sine barns opplevelse av å være svart. Ifølge Barris ser Johnson «hvordan den afroamerikanske kulturen påvirker dagens Amerika, og har spredd seg videre til andre folkegrupper».

«Generelt sett har kulturen begynt å smelte sammen til ett, uavhengig av rase eller nasjonalitet. Vi har alle slått oss sammen til en stor homogen masse, hvor vi låner og lærer fra hverandre,» legger han til.

En britisk YouGov-undersøkelse fant at 23 prosent av respondentene ikke identifiserer seg som enten heterofile eller homofile (det tallet steg til 46 prosent blant dem mellom 18 og 24 år), men så på seg selv som noe midt imellom.

Hvis jeg var to tiår yngre, hadde kanskje jeg også identifisert meg som vegan-ish og skeiv-ish, heller enn den mer kjedelige merkelappen vegetarisk lesbe.

Faktisk kjenner jeg på en liten irritasjon over de som nylig har gått over til å kutte ut kjøtt. Jeg har vært vegetarianer hele livet og aldri vinglet – mens mange av mine nylig plantebaserte venner fortsatt spiser fisk, kjøtt og meieriprodukter når de føler for det.

Kutte ned på…

Daniel Vennard, som jobber ved World Resources Institute, sier at det er bedre å være vegetarianer-ish enn ingenting.

«Vi vet at det innen 2050 vil leve 10 milliarder mennesker på jorda, og kostholdene våre er nødt til å forandre seg for at vi skal klare å nå miljømålene. Forskningen vår viser at det som vil gjøre en forskjell, er at vi alle spiser mindre kjøtt, spesielt storfe og lam, men å kutte det helt ut er ikke nødvendigvis et krav.

Det å være vegetarianer-ish eller veganer-ish, er en realistisk måte å verne om jordas framtid på.»

På samme måte som at det å være avholds-ish er en god måte å verne om din egen helse på.

Forskning viser at et ekstra glass vin om dagen kan forkorte levetiden din med 30 minutter. Og nå som de fleste restauranter tilbyr svært gode mocktails og andre alkoholfrie alternativer, har det aldri vært enklere å praktisere mindful drikking, og gjøre flere uker eller måneder hvite.

Det å identifisere seg som avholds er imidlertid en større forpliktelse som er langt vanskeligere å leve opp til. Ved å velge å bare drikke mindre, kan du fortsatt ta det kalde glasset med rosé en sommerkveld, uten å føle at du skuffer gjengen eller deg selv.

Samtidig går også salget av koffeinfri kaffe opp, noe som viser at vi er motvillige til å gå fra å være eksotiske kaffedrikkere til å bli rene grønn te-konsumenter.

Miljøbevisst-ish

Som de fleste andre, er også jeg miljøbevisst-ish, som i at jeg bryr meg om klimaforandringer, jeg resirkulerer og har til og med delt videoer på Instagram av miljøaktivister som danser i gatene, men uansett hvor skamfull-ish jeg er over å si det, må jeg innrømme at jeg liker å reise for mye til at jeg er villig til å legge flyturer på hylla.

Det kan godt være at vi i dag er så «woke» at vi for godt har avvist de binære begrensningene merkelapper kan ha på oss, men jeg er mer tilbøyelig til å tro at vi har nådd toppen av «meg-fjellet», og glemt alle fordelene ved å identifisere seg med et samfunn eller en gruppe – noe som er større enn oss selv – og høyt og stolt erklære vår troskap. Klimaaktivist Greta Thunbergs klare visjon og engasjement er et sjeldent syn i disse dager.

Kanskje vil bevegelsen hun har skapt, som faktisk kan gjøre en reell forskjell, føre til at det å tro på noe og stødig holde kursen vil bli et mer ettertrakta personlighetstrekk igjen.

Det er på tide å stikke fingeren i jorda og finne ut av hva vi egentlig står for igjen.

Ish-ens tidsalder er snart forbi, det er jeg sikker(-ish) på.

Relatert

emas mai-favoritter

Emas mai-favoritter

ELLEs bidragsyter, Ema Bihor, deler sine favoritter fra måneden som gikk.
Uteservering i Oslo

Den beste uteserveringen i Oslo

Hovedstadens beste uteserveringer
Ostekake til 17. mai

Perfekt og superenkel ostekake til 17. mai

Vi ELLEsker ostekake. Og hva er vel bedre enn å servere en ostekake i flaggets farger på 17. mai?

Les også

Tips hjemmehelg

Dette kan du gjøre hjemme i helgen

En ny helg med unntakstilstand venter. Her er noen tips til koselige ting du kan gjøre hjemme.
perfekt dag

Anna Skavlan: Følelsen av en perfekt dag

Anna Skavlan skriver denne måneden om de små, ubetydelige øyeblikkene som plutselig er dem man husker best.
Blå Kors

Blå Kors: – Det er hjelp å få

Samtidig som koronaviruset sprer seg i Norge, øker også behovet for hjelp...
Koronahjelp

Slik kan du hjelpe fellesskapet nå!

Ønsker du å hjelpe under koronapandemien?