Les hele intervjuet med Gunhild og Petter Stordalen

Foto: Jørgen Gomnæs

– Han har stått i dette sammen med meg. Jeg har vært på mitt dårligste, og mange ganger følt meg som en forferdelig person. Men han har vært der med meg hele tiden, holdt meg i hånden. Det er han som er helten i denne historien. Jeg skylder ham alt, sier GUNHILD STORDALEN om ektemannen Petter.

Publisert Sist oppdatert

Love actually

ELLE møtte Gunhild Stordalen i Zone 5 Studios på Fornebu utenfor Oslo. Etter en del fram og tilbake fant presseagenten hennes en åpning for oss i den travle kalenderen hennes. Det var i siste liten; dagen etter fotoopptaket dro Gunhild ut på en lang reise, og for én gangs skyld var det ferie som stod på agendaen. Gunhilds hovedmål med reisen var å finne hvilepulsen.

Tidligere i høst kom boka «Det store bildet» ut.

– Jeg skal ta en pause og logge av, men “MrMac” er med meg hele veien. Det er første gang jeg føler at jeg virkelig kan koble ut. Babyen min, EAT, har landet. Organisasjonen har nå 40 ansatte med 15 ulike nasjonaliteter, og jeg har et fantastisk lederteam som styrer skuta mens jeg tar en pust i bakken. Nå skal jeg investere litt i meg selv og min egen helse, sier Gunhild.

Ifølge forlaget Pilar, hvor for øvrig Petter Stordalen er en av eierne, handler den om “bygdejenta som ble milliardærfrue, om legen som ble dødssyk og kampen hennes for å redde verden samtidig som hun prøver å redde seg selv». Boka er både en gripende kjærlighetshistorie og en dramatisk sykdomshistorie – i tillegg til en lærebok om temaer som feilernæring og overvekt, antibiotikaresistens og viktigheten av et bærekraftig matsystem og et mer plantebasert kosthold. Den er ført i pennen av Jonas Forsang, og har fått gode anmeldelser.

– Jeg har lært meg å leve i nuet, sier Gunhild. Foto: Jørgen Gomnæs.

– Jeg er glad for at det ser ut som om folk plukker opp budskapet. Jeg syns det er litt ubehagelig å være privat i offentligheten, men det er verdt det hvis det kan føre til et engasjement for verdens matproblematikk. Og jeg håper også at den kan gi andre som gjennomgår alvorlig sykdom, mot og inspirasjon til å kjempe videre, sier Gunhild.

HISTORIEN OM legen og miljøaktivisten Gunhild (født Melhus) og hotellkongen og milliardæren Petter Stordalen er rimelig kjent. Både gjennom mediene og, ikke minst, gjennom Petters bok Jeg skal fortelle deg min hemmelighet, som kom ut i 2015. Paret møttes første gang på en fest under Qvart-festivalen i Kristiansand i 2004.

For Petter var det kjærlighet ved første blikk; og i boka si skriver han at han møtte en som var høyere enn ham, smartere enn ham og større i kjeften enn ham. Gunhild beskriver sitt førsteinntrykk av Petter slik:

«en oppmerksomhetssyk testosteronbombe. En overentusiastisk milliardær i glinsende skinnbukser med et bredt glis, 16 år eldre enn meg, kapitalist og nyskilt».

To år etter det første møtet var de på sin første date, og høsten 2006 flyttet Gunhild inn hos Petter. 12. juni i 2010 stod det sangomsuste eventyrbryllupet i Marrakech.

Gunhild og Petter har vært åpne om sykdommen hennes siden hun fikk diagnosen systemisk sklerose i 2014. Sykdommen, som er ekstremt sjelden, fører til fortykkelse og herding av huden, noe som igjen nedsetter bevegeligheten sterkt og hemmer blodomløpet. I tillegg kan de indre organene rammes, vanligvis nyrene, spiserøret, hjertet og lungene. I verste fall er sykdommen dødelig.

Og to ganger har den holdt på å ta livet av Gunhild. Det finnes ikke en sikker kur mot systemisk sklerose, men enkelte utvalgte pasienter får tilbud om benmargstransplantasjon og cellegiftkur. En slik behandling er svært tøff, og kan sammenlignes med å restarte en datamaskin, uten noen garanti for at den begynner å virke igjen. To ganger har Gunnhild tatt denne hestekuren. En tredje gang er utelukket, det vil være altfor risikabelt fordi kroppen hennes allerede har fått mer cellegift enn det legene var sikre på at hun ville tåle.

I forbindelse med sykdommen har Gunhild og Petter til sammen tilbragt nesten to år på univetsitetssykehuset i Utrecht i Nederland-

Han uttdyper:

– Da jeg ble syk, sa Petter: «VI er syke», forteller Gunhild. – Tiden med sykdom har selvsagt vært tøff, men jeg ville ikke ha vært den foruten, sier Petter som etter hvert har ankommet fotostudioet på Fornebu for å bli fotografert sammen med kona.

I talen Gunhild holdt til Petter i bryllupet sa hun blant annet: Et ekteskap handler ikke bare om hvem man vil leve lykkelig med. Det handler ikke bare om hvem man vil dele oppturene med. Det handler om hvem man vil gå i krigen med. Hvem man vil ha ved sin side når livet gir en motstand. Foto: Jørgen Gomnæs.

– Jeg ville ha gjort alt som står i min makt for å unngå at Gunhild ble syk. Men jeg ville aldri ha vært de nesten to årene på sykehus foruten, for det har også vært en fantastisk tid. Det var ikke bare elendighet. Jeg fikk en unik mulighet til å lære Gunhild ordentlig å kjenne, jeg kom tettere innpå henne enn jeg noensinne hadde drømt om. – Det har selvsagt vært tøft, men vi har snakka oss igjennom det. Vi vet hvorfor vi har valgt hverandre. Han har «walked the walk» – og «talked the talk», sier Gunhild. – Da hun fikk tilbakefall etter den første gangen hun skiftet ut beinmargen, og hun bestemte seg for å gjøre det samme en gang til, til tross for at legene frarådet det fordi det rett og slett kunne føre til at hun døde, da støttet jeg hennes beslutning. Men det var krevende. Hun hadde bestemt seg; hun ville heller dø i forsøket på å bli frisk enn å overleve og bare bli sykere og sykere og leve et liv hun ikke vil ha, forteller han.

GUNHILDS SYKDOM er i sjakk nå. Men siden hun er den første i verden som har gjennomført behandlingen to ganger, kan ingen ingen gi henne noen garantier for om, og hvor lenge, effekten vil vare. Om hun får tilbakefall, står hun i realiteten uten behandlingsalternativer.

Hvordan takler dere å leve med det?

Det å gjøre en forskjell, å være med på å forandre verden, har vært en drivkraft for Gunhild helt siden hun som seksåring fikk med seg nabobarna i protesttog mot forurensning hjemme på Muggerud, hvor hun vokste opp.

– Utover å forsøke å leve så sunt som mulig og ta vare på helsa, kan jeg ikke påvirke hva som vil skje i framtiden. Sykdommen har lært meg å leve mer i nuet, og fokusere på det jeg kan gjøre noe med her og nå. Gjennom arbeidet med EAT ser jeg at det nytter. Det gjør at jeg kommer meg opp av senga om morgenen, og gir meg troen på at det er mulig å forandre verden gjennom en matrevolusjon for å sikre sunn og god mat til alle, produsert på en rettferdig og bærekraftig måte.

Siden den gang har hun utrettet mye, og blir blant annet trukket fram som den enkeltpersonen som har størst innvirkning på nordmenns økende interesse for plantebasert mat. Intet mindre. Arbeidet og engasjementet hun har lagt inn i organisasjonen EAT har – etter bare fem år – satt spor etter seg. Ikke bare her hjemme, ikke bare når det gjelder nordmenns matvaner, men også internasjonalt.

En milepæl for Gunhild blir lanseringen av EAT-Lancet Commission 17. januar 2019, to dager etter at hun fyller 40 år.

The Lancet er et av verdens viktigste medisinske tidsskrifter, og sammen med Gunhild og hennes EAT har 30 verdensledende forskere gått sammen for å sette vitenskapelige mål for et matsystem som gir en diett som er sunn for oss mennesker og samtidig bærekraftig for kloden.

Kan du skissere en perfekt dags-diett som er sunn for mennesker og bra for kloden?

Gunhild har aldri lagt skjul på at det er Petter som har gjort det mulig for henne å vie livet sitt til å følge sitt livs kall. Da paret giftet seg, fikk hun Stordalen Foundation i morgengave av sin nyslåtte ektemann.

– Det avhenger selvsagt av hvor man befinner seg i verden, men for oss her hjemme i Norge handler det om å spise mye mindre kjøtt og mer planter – det som kalles fleksitarianerkostholdet. Fleksitarianerkostholdet består av masse grønnsaker, bær, nøtter, linser, bønner, frø og grove kornprodukter. Bærekraftig sjømat og meieriprodukter er ok i moderate mengder, mens man helst skal styre unna rødt kjøtt, sukkerholdig drikke og ferdigmat med masse salt, sukker og fett.

I boka forteller hun:

«Der idealister i generasjoner hadde forsøkt å bygge veldedige organisasjoner på dugnad med statsstøtte og medlemskontingenter, hadde jeg over natten fått en stiftelse med større budsjetter enn flere av dem. Her fantes det en mulighet til å gjøre noe mer enn å redde ett og ett liv om gangen. Det fantes en mulighet for å gjøre en virkelig forskjell i verden. Det var overveldende. Og jeg bestemte meg for at det minste jeg kunne gjøre, var å sørge for at pengene kom til så god nytte som mulig.»

Petter har tre barn fra et tidligere ekteskap, mens Gunhild allerede i ung alder bestemte seg for ikke å få egne barn.

– Gunhild er den dyreste dama jeg noensinne har hatt, smiler Petter. – Jeg drev litt filantropisk virksomhet før jeg møtte henne, men hun hjalp meg å organisere det. Hun begrenses ikke av penger – hun SKAL videre. Og hun er ekstremt god til å overtale meg. Jeg har vært verdens stolteste veskebærer. Det er en fantastisk reise det hun har fått til. Det er ganske stort at dama mi har gjort noe som er så betydningsfullt at det er blitt lagt merke til blant verdens viktigste aktører på dette feltet, og til og med høyt opp i FN-systemet, sier Petter, og legger til at han alltid har vært imponert over Gunhild: styrken hennes. Den indre kraften, og målene hun setter seg.

Har ditt syn på å få egne barn endret seg?

Hva tenker du om svaret hennes, Petter?

– Nei, jeg har faktisk aldri vært sikrere på at det var et riktig valg for meg. EAT er min baby, og krever all min tid og kapasitet. I boka "Det store bildet" gjengir Gunhild en samtale der Petters datter Emilie spør henne, i en periode da hun var veldig syk og hun selv og alle andre trodde hun skulle dø, om hva Gunhild syntes var det verste ved tanken på å skulle dø. Gunhild svarte at det aller verste for henne var å tenke på at EAT kanskje kom til å dø med henne.

Både Gunhild og Petter lever et ganske disiplinert hverdagsliv, som blant annet innebærer mye jobbing, fysisk aktivitet og å stå opp og legge seg forholdsvis tidlig.

– Der de aller fleste andre, folk som du og jeg, ville ha svart at det verste ville være tanken på å forlate familien, der svarer Gunhild EAT. Men slik er det bare. EAT er hennes baby. Jeg mister henne heller enn å begrense drømmene hennes … Hun reiser mye i embets medfør, men jeg vil heller at hun skal sitte på en konferanse et sted og tenke på meg, enn at hun skal sitte hjemme hos meg og ønske hun var på en konferanse. Jeg vil ha en Gunhild som er «on fire» når hun skyper med meg fra Davos, og ikke en Gunhild som er passe fornøyd hjemme i sofaen og ønsker at hun var i Davos. Hun lærer meg mye, men jeg kan selvfølgelig ting hun ikke kan også, jeg lærer henne om ledelse … det å behandle folk i en organisasjon ... slike ting. Vi må ha balanse i forholdet, og min oppgave er å hjelpe henne til å realisere drømmene sine. Hun er full av entusiasme, jeg gir henne stabilitet og trygghet. Jeg gir henne et anker, sier Petter, som for øvrig har Anker til mellomnavn.

Får du tid til andre ting enn EAT, trening og Petter? Treffer du venner, for eksempel?

– Jeg pleide å tenke at jo mindre jeg sov, dess mer fikk jeg gjort. Men jeg skjønner nå at søvn og hvile er viktig. Det er viktig å finne hvilepulsen for å kunne være til stede. Jeg gikk på et meditasjonskurs i sommer, og det endret livet mitt. Jeg har forstått at god helse ikke bare handler om kosthold og trening, men om hvile, søvn og mindfulness. Petter trengte ikke å gå på kurs for å lære dette, han kaller kroppen sin sitt tempel, og behandler den deretter. Han er det mest balanserte og harmoniske mennesket jeg har møtt.

Gunhild har over 140 000 følgere på Instagram, og oppdaterer jevnlig statusen sin slik at vi har kunnet følge med på reisen hun la ut på dagen etter at disse fantastiske bildene ble tatt på Zone 5 Studios på Fornebu. Først gikk turen til FN i New York, deretter fulgte et to ukers opphold på et senter for funksjonell medisin i Mexico, deretter en yoga-retreat på Costa Rica.

– Ikke så mye som jeg skulle ønske, dessverre. Utover Petter og familien vår er de fleste jeg omgås venner jeg har fått gjennom arbeidet med EAT. Så jeg er privilegert på den måten at mange av mine nærmeste deler min lidenskap. Men livet er jo ikke slik at man bare kan velge inn. Det handler like mye om å velge bort. Jeg har mye mindre kapasitet enn tidligere, og har derfor måttet bli mye flinkere til å si nei. Det er vanskelig, også for de som står rundt meg, men jeg håper og tror at de forstår.

I skrivende stund (intervjuet ble gjort til desember-utgaven av ELLE) er Petter og Gunhild på en ranch i New Mexico sør i Colorado, der de blant annet skal ri blant bisoner. Petter innrømmer at han er litt skeptisk, siden Gunhild er så god til å ri.

Siste delen av ferien skal Gunhild tilbringe i Maui på Hawai, hvor hun hadde meldt seg på en «acting retreat for non-actors» som ble avlyst.

– Å feriere med Gunhild har som regel vært slik at vi møtes til lunsj og middag. Men denne gangen skal vi begge ri, og det beste er at Gunhild skal ha fri! sier han.

HVILKET RÅD vil du gi til alle oss som lever i en villfarelse om at livet varer evig ...?

– Det å gjøre ting enkelt og bruke story-telling for å inspirere, er ikke så lett for en nerdete akademiker som meg. Det kjenner jeg på hver gang jeg står på en scene og skal snakke til store forsamlinger. Og jo større EAT blir, dess viktigere er det for meg å føle meg trygg i den rollen. Jeg har aldri tatt meg tid til å lære meg dette, og kommer til å prioritere det framover. Dessverre ble kurset avlyst, men jeg satser på å ta det senere.

Gunhild og Petters liv handler ikke bare om viktige og seriøse ting som sykdom, business, trening, sunt og bærekraftig kosthold og å redde verden. Innimellom slapper de helt av og gjør ... tja, hva skal man si ... unyttige ting som for eksempel å se på reality-TV.

– Jeg har selv vært der, og vet at ingenting kunne fått meg ut av den boblen før jeg ble syk og måtte se realiteten i øynene. Men meditasjons- og mindfulness-teknikker har hjulpet meg med å bli mer til stede, og lært meg å leve i nuet. Jeg har stor tro på at dette er verdifulle verktøy, som ikke bare kan hjelpe folk med stressmestring og øke prestasjoner, men gi bedre søvn, livskvalitet, helse og velvære. Helt uten bivirkninger!

Og favorittfilmen?

– Vi kan sitte en hel kveld og se på for eksempel Bloggerne og Charterfeber. Og begge elsker vi en god fest, og noen ender raskt med å danse på bordet om det spilles DDE, ler Gunhild.

Det er Love Actually, den britiske romantiske komedien hvor Hugh Grant spiller statsminister og alle får hverandre til slutt.

Førstedamen: Les Oprah Winfreys intervju med Michelle Obama her!

– Vi må se den minst to ganger i året. Gjerne med pizza, noe godt i glasset og tilhørende grining – mest fra Petters side.

Powered by Labrador CMS