Forrige uke gjorde fredagsjenta endelig comeback, og denne uken deler hun sine tanker om den nye abortloven i Texas.
Guvernør Greg Abbott signerte ny abortlov i Texas denne uken. Det er nå lov med selvbestemt abort fram til uke seks, og den nye abortloven i Texas er nå den strengeste abortloven i hele USA. Det blir ikke gjort unntak om graviditeten er et resultat av voldtekt eller incest.
Dette har naturligvis skapt reaksjoner.
En graviditet regnes fra første dag i siste mens, som i praksis betyr at fosteret ikke er unnfanget før du er ca to uker på vei i graviditeten. Så innen de seks ukene er gått, vil en kvinne mest sannsynlig bare være to uker for sent med sin menstruasjon, tatt i betrakting at menstruasjonen er helt etter klokka, noe den ofte ikke er. Dette betyr at en kvinne i Texas så vidt rekker å finne ut at hun i det hele tatt er gravid, før det er for sent å ta et valg om å beholde. Sånn sett har hun vel egentlig ikke et valg?
Min første graviditet
Da jeg var 18 år var jeg som de fleste andre 18-åringer. Jeg bodde hjemme hos foreldrene mine, gikk på videregående, spilte håndball, hang med venner, var interessert i gutter, og festet. En dag sto jeg plutselig med en positiv graviditetstest i hånden. Den graviditetstesten la jeg rett i nattbordskuffen. Jeg åpnet skuffen igjen, i håp om at resultatet hadde endret seg, eller at jeg bare hadde sett feil. Det hadde jeg ikke.
Jeg ble svimmel, og det føltes som om alle innvollene falt ned i tærne mine. Jeg la meg ned på sengen. Der lå jeg stille og stirret opp i taket på pikerommet hjemme hos foreldrene mine. I det samme huset jeg hadde gått fra å være et barn, til å bli en tenåring, men likevel langt fra å være voksen. Samtidig som kroppen lå der helt livløs, men med et bitte lite liv på innsiden.
Hodet jobbet på spreng og jeg følte skam, redsel, panikk, og samtidig helt tom. For å distrahere tankene prøvde jeg å telle hvor mange takpanel jeg hadde på rommet. Antallet kunne jeg fra før, det var 47, men denne gangen kom jeg aldri lenger enn til åtte, før tankene vandret igjen. Samme sekund som jeg oppdaget at testen var positiv var jeg sikker på hvilket valg jeg skulle ta.
Jeg skulle ta abort. Jeg hadde nemlig et valg, og valget var bare mitt. Hadde jeg vært usikker, kunne jeg få tenke på det enda noen uker før jeg bestemte meg, ja til og med bli tilbudt å ha en gratis samtale med helsepersonell for å være bedre rustet til å ta et valg.
En oppfordring med potensielt fatale konsekvenser
Sånn er det ikke for alle. 1.januar 1976 trådte loven om svangerskapsavbrudd i kraft her i Norge. Da fikk kvinner valget om selvbestemt abort fram til utgangen av tolvte uke. Før dette kunne en kvinne risikere opptil tre års fengsel om hun gjennomførte en abort, straffen gjaldt ikke om kvinnen selv utførte aborten. Du og legen risikerte altså straff om det ble gjennomført en abort, men om du gjennomførte selv var det ikke straffbart.
Dette høres nærmest ut som en oppfordring til å gjennomføre aborten på egen hånd. I beste fall klarte de å gjennomføre aborten selv, med kun psykiske traumer som konsekvens, i verste fall endte det med abort på både fosteret og kvinnen selv.
En kvinnes ansvar
Jeg tok en telefon til min mormor som er født i 1929. Hun bekreftet at det på den tiden var helt Texas her til lands, bokstavelig talt. “Selv om loven sa det ikke var lov med abort, ble man gravid på samme måte som i dag. Vi visste jo om visse leger som utførte abort, men det måtte vi ikke si til noen.”. Var du street smart på 50-tallet handlet det om å vite hvilket kodeord du skulle bruke for å få gjennomført en trygg abort, og ikke om når salget på Bottega starter.
Tilbake til Texas. Der kan man anmelde en taxisjåfør for å kjøre en kvinne til en abortklinikk. Straffen for å ta abort etter å ha blitt voldtatt er strengere enn å voldta noen. På den andre siden er det er ikke lov å pålegge bruk av munnbind i skolen, fordi det strider mot menneskers frihet. Er det bare meg, eller høres dette ut som det er tatt rett ut av en episode i The Handmaid’s Tale? Med unntak av kondom finnes per dags dato ikke prevensjonsmidler til menn. Det er kvinnens oppgave å passe på at når en kvinne og mann har samleie at det ikke skal bli en graviditet ut av det.
En mann er fertil hver eneste dag fra ca 13 års-alder og nærmest fram til han dør. En mann kan gjøre flere damer gravid i løpet av en dag. En kvinne derimot er fertil fra samme alder som en mann, ca 13 år, men det er kun noen dager i løpet av en måned hvor kvinnen faktisk kan bli gravid. En kvinnes fertilitet varer fram til overgangsalderen som kommer når kvinner er mellom 45 og 55 år. Er det bare meg som syns det virker mye mer logisk at det finnes prevensjon til begge kjønn? Og når vi først har valgt et av kjønnene, hvorfor er det ikke menn som må ta prevensjon?Dette er forøvrig et helt annet tema, jeg bare måtte luftene tankene!
«Shut the fuck up»
En amerikansk-canadisk politisk kommentator twitret “Oh, you support vaccine mandates but oppose late term abortion bans under the guise of “my body, my choice!” Shut the hell up.”. I mangel på å finne et mer beskrivende uttrykk: jeg får helt bakoversveis, og da mener jeg ikke en hot wet look-bakoversveis, men heller en god gammaldags bakoversveis.
Steven Crowder er også en komiker, men dette her er bare komisk. For det første er vaksiner ment for å skape flokkimmunitet mot sykdommer som kan ramme oss alle, hvor resultatet faktisk avhenger av at mange tar vaksinen. En abort omhandler i hovedgrunn kun den jenta som er gravid, og har ingenting med noen andre å gjøre. Seksualundervisningen er kanskje ikke tipp topp i USA, men noen må lære Steven Croward at graviditet ikke er smittsomt, og at det han som burde “shut the fuck up”.
Dette er et brudd på menneskerettigheter og et stort steg i feil retning! Jeg blir sint, redd, lei meg og frustrert på vegne av alle kvinner i verden som ikke har muligheten til å bestemme over sin egen kropp og sitt eget liv. Jeg tenker tilbake til meg selv på pikerommet med en positiv graviditetstest. Den gangen var jeg redd, men jeg kan ikke forestille meg redselen om jeg ikke engang hadde hatt et valg!
Ha en fin helg,
Nikoline
