Boost hjernen!
ELLE har tatt en titt på hvordan vårt mest energikrevende organ kan hjelpe oss til å ha det bedre.
Den seneste New York-trenden nå er å booste hjernekapasiteten med ny teknologi.
Vi har tatt en titt på hvordan hjernen kan hjelpe oss til å ha det bedre!
Boost Hjernen
På en klinikk like ved Manhattan i New York har adferds-pedagogen Devon White akkurat starta en behandling på en eliteidrettsutøver. Han stiller spørsmål om når personen hadde det aller best, og om hvordan det fikk ham til å føle seg. Samtidig ser White etter subtile tegn som når skuldrene er mest avslappa, når pusten blir langsommere eller om han hører et lett sukk.
Ifølge White er dette tydelige psykologiske tegn på at pasienten husker noe godt som har skjedd i livet.
Man kunne tro at dette er identisk med en tradisjonell terapitime, men faktisk er det et første steg på veien mot å øke pasientens hjernekapasitet.
Klinikken heter Field, og er verdens første medlemsklubb for å optimalisere hjernen. Ved å lære seg når pasienten har det aller best, er målet å beholde hjernen på dette stadiet.
På en meny kan man velge blant alt fra å redusere stress, få evnen til å lære seg nye ting lettere, få økt sexlyst til å bli mer kreativ og øke bevisstheten.
Høres det for godt ut til å være sant?
Muligens. Men ifølge White er løsningen en form for avansert nevroteknologi utført av leger og forskere.
Snart skal eliteidrettsutøveren forflytte seg til et laboratorium, der han skal få på seg en hjelm med EEG-elektroder som analyserer hjerneaktiviteten og med presisjon optimaliserer spesifikke deler av hjernen for å tilbakestille den til sitt mest lykkelige og balanserte stadium.
På fingrene monteres det monitorer som måler stress, og deretter legges det på en TMS-teknologi (transkraniell magnetisk stimulering) på hjernen for å modifisere denne.
Behandlingen inkluderer også vanlige terapi- samtaler for å finne ut av personens psykodynamiske historie.
Framtid der vi er lykkeligere
«Det mest langsiktige resultatet får man ved å samtale med personene om deres tanker og de bildene de har i hodet. Dette for å kunne tilpasse en så skreddersydd behandling som mulig,» sier Devon
White, som er en av grunnleggerne av Field. Ifølge ham er dette en behandlingsform som radikalt kommer til å forandre hvordan vi lever i framtiden. Enn så lenge er teknologien kostbar. Å bli medlem av Field koster nærmere 300 000 kroner for 25 behandlinger.
«Akkurat nå henvender vi oss til folk som allerede presterer på toppnivå innen områder som sport, finans og tech, men som ønsker at hjernene deres skal fungere enda bedre. I framtiden ønsker vi å nå ut til en langt bredere målgruppe. Vi vil gå bort ifra en modell der vi er konstant stressa, en modell der mennesker vantrives i jobbene sine og der man i 45-årsalderen panikkartet går rundt og prøver å fikse det. Dette er i det lange løp en forferdelig modell med tanke på helsa. Vi forsøker i stedet så tidlig som mulig å identifisere hva som er den beste dietten og treningen for akkurat dine gener. Hva gjør hjernebølgene dine på sitt mest optimale? Framtidens helse har sitt utspring i hjernen,» sier han og legger til:
«Vi er på vei mot en framtid der vi er lykkeligere.»Whites visjon om en lykkeligere framtid bunner i et åpenbart behov. Fakta er at vi akkurat nå synes å være mer ulykkelig enn noensinne. Ifølge den svenske sosialstyrelsen for helse og velferd kan vi framfor alt se en kraftig økning av psykiske lidelser blant barn og unge voksne. Hos 10–17-åringer har denne økningen vært så stor som 100 prosent de siste ti årene. For unge voksne i alderen 18–24 år har den vært nærmere 70 prosent. Forskerne mener at hvordan vi lever i dag er en bidragende faktor. Det kan dreie seg om alt vi stapper i oss til hvor mye vi beveger oss; om vi røyker, drikker alkohol eller ruser oss på annen måte. Hverdagsstress er også en viktig medvirkende faktor.
Hjelp i teknologien
Selv om medlemsklubber som Field har en lang vei å gå før teknologien når det brede lag av folket, er det et tegn i tiden at det skjer en eksplosjonsartet utvikling på nettopp hjernehelse akkurat nå.
Forskere og bedrifter ønsker å finne svaret på hvordan vi kan hjelpe mennesker til å få det bedre i framtiden. Det dreier seg ofte om å finne sitt indre jeg og bli «ett med kropp og sjel».
Dette kan handle om alt fra mat som optimerer hjernen, spesielle drikker med nootropika (et legemiddel som øker hjernekapasiteten) til meditasjonsapper og wearables som sies å redusere stress.
Dessuten mener ekspertene at hjernene våre i framtiden kommer til å være koblet opp mot hjemmene våre. Forestill deg at stua di forstår hvilket humør du er i – og tilpasser seg det.
Ifølge hjerneforskeren Katarina Gospic, som i fjor slapp boka Hjärnbalans: Digital detox i en uppkopplad vardag, dreier det seg om å finne en balanse i våre hektiske liv.
Med det mener hun ikke at vi helt skal koble fra teknologien. I takt med den kjappe digitale utviklingen utsettes vi i dag for mer informasjon, og denne må sorteres. Får å få til det, mener hun at vi må finne hjelp i teknologien.
«Teknologien hjelper oss med å fokusere på det som virkelig trenger oppmerksomheten vår. Det vi må begynne å lære oss, er at det ene ikke utelukker det andre. Jeg bruker VR-briller når jeg mediterer. Med dem ser jeg hvordan jeg puster og hvordan hjertet mitt slår. Det finnes også apper til mobilen, som minner oss på å slappe av. Ellers kan man ha på seg wearables for å lære kroppen sin bedre å kjenne. Alt dette kan man bruke i hverdagen – eller man kan gå seg en tur i skogen eller være sammen med gode venner. Men om han har det veldig dårlig psykisk, har man kanskje ikke lyst til å gå ut. I slike tilfeller kan VR-teknologien være et sted å begynne.»
Apper som booster hjernen
https://www.instagram.com/p/B-sVRnRgl-z/?utm_source=ig_web_copy_link
CALM: Hjelper deg med å meditere og å få sove.
HEAD SPACE: Hjelper til med å redusere stress og å fokusere og sove bedre.
SLEEPIO: Hjelper deg med å sove bedre.
BRAINHEALTH: Hjelper deg med å fokusere bedre, optimerer din mentale energi og å prioritere.
MUSE: Klokke og app som måler hjerneaktiviteten og hjelper deg med å fokusere når du mediterer.
Forandringen man selv gjør
Ifølge Gospic har den eksplosjonsartede nye kunnskapen om hjernen bidratt til at vi har innsett at vi må ta vare på hele kroppen, inklusiv hjernen. Men bortsett fra den siste teknologien er det, ifølge Gospic, kun vi selv som kan gjøre den virkelige forandringen.
«I mange tilfeller hypes manipulasjon av hjernen som noe kult. Jo da, det kan være fantastisk å sette på seg en hjelm og optimere oss selv ved å trykke på en knapp. Vi kan bli så smarte som bare det, men det finnes også en bakside her; teknologien som benyttes er foreløpig ikke god nok, og utviklingen av denne vil ta tid. Noen ganger vil man ha kompliserte tips for å få til en forandring, som om det på magisk vis kan løse alle problemene. Da har man jo også noen andre eller noe annet å skylde på når det ikke fungerer. Det viktigste er å benytte det enkleste og mest tilgjengelige – den forandringen som man selv gjør, er den som i enden av veien utgjør forskjellen,» mener Katarina Gospic.
Slik tar du vare på hjernen
Tips av Anders Hansen, forfatter og overlege i psykiatri. Aktuell med boka Skärmhjärnan.
BEVEG DEG: Fysisk aktivitet gjør at du tåler mer stress.
HENT DEG INN IGJEN: Vi tåler mye stress om vi bare får henta oss inn igjen mellom slagene. Dette reduserer også risikoen for depresjon.
KARTLEGG DITT DIGITALE LIV: Maks 2 timer daglig kan være en god rettesnor for mobiltid.
LEGG FRA DEG MOBILEN: Vi lever i en verden der vi ikke kan slå av mobilen, men vi kan bli mer disiplinerte. Det er konstatert at mobilen bidrar til stress, og i dag hentes den fram i hver eneste lille pause.
