De profesjonelle: Katharina Pracon
Katharina Pracon er allmennlege, les hva som fikk hun til å velge akkurat dette yrket.
Hvorfor blir vi det vi blir? Hvilke utfordringer motiverer? Hva skal til for at vi trives i yrket vårt?
I De ProfesjonELLE snakker vi med kule damer med kule karrierer.
Katharina Pracon: Volvat
Denne gangen snakker vi med Katharina Pracon, 35 år og allmennlege på Volvat.
– Jeg jobber som allmennlege på Volvat, og her har jeg vært i snart et år. Tidligere har jeg jobbet som allmennlege på flere klinikker og offentlig legevakt i ni år.Interessen for medisin og legeyrket startet da jeg gikk på barneskolen.
– Lillebror var syk, og det ble inn og ut av sykehus en periode. Faglig dyktighet og hvor dedikerte og empatiske helsepersonell framstod, inspirerte meg til å ville gå den samme veien. I tillegg er min mor sykepleier, så jeg fikk vel inn litt interesse for faget i blodet også.
«Finn en jobb som gir deg mening»
– Finn en jobb som gir deg mening i hverdagen, men husk at jobben din – uansett hvor fantastisk karriere du gjør – ikke er alt.Under medisinstudiet drømte hun om å bli kirurg eller anestesilege.
– Jeg har alltid vært veldig ambisiøs og likt fart og spenning. Det var egentlig helt tilfeldig at jeg «endte» opp som allmennlege, noe jeg er veldig glad for nå.I hverdagen møter hun mennesker i alle aldre med alle mulige problemstillinger, sykdommer og personligheter.
– Dette er noe av det jeg liker aller best i jobben min. Jeg blir godt kjent med pasientene mine, og setter veldig pris på tilliten jeg får til å ta del i deres innerste tanker, frykt og refleksjoner.
Ingen dager er like
Ingen dager er like på kontoret, og hun lærer noe nytt hver dag.
– Jeg hjelper folk med alt fra en liten flis til å redde liv! For min del tror jeg nettopp denne variasjonen gjør at jeg aldri går lei av jobben, og finner motivasjon til å utvikle meg. Jeg er veldig bevisst på at jeg ikke kan alt, og tror at en dose ydmykhet og nysgjerrighet kommer godt med i alle yrker. Og så er det flott å ha gode kolleger som man kan råd føre seg med på jobb og å ha det gøy og sosialt sammen med utenom jobb.Det som kan være krevende for henne i sitt yrke, er først og fremst når hun ikke får til å gjøre en god jobb.
– Som når vi kommer for sent til og livet ikke lar seg redde, for eksempel ved ulykker, akutt syke barn eller hjertestans. Uansett alder er triste skjebner alltid noe som preger meg, og iblant er det vanskelig å la det bli liggende helt igjen på jobb når man drar hjem. Jeg bestemte meg tidlig i karrieren for at dersom jeg opplever noe trist på jobben, så skal jeg ikke la det slite meg ut, men heller fokusere på at empati er en viktig egenskap å ha i mitt yrke. «Den dagen jeg ikke lar sånne ting gå inn på meg, så tror jeg at jeg må finne på noe annet å gjøre.»
Jobber når andra har fri
En annen utfordring er at leger ofte jobber lange vakter og på tidspunkter der andre har fri.– Da har det vært viktig for meg å finne en god balanse mellom fritid og arbeid. Det har tatt mange år å lære seg den kunsten, men jeg føler jeg mestrer det ganske bra nå. Først og fremst å ha ordentlig fri når jeg først har fri.Hun kobler helt av når hun er hjemme, og har aldri hjemmekontor. Det er frisone.
– Dersom det i perioder blir lite tid til å være sosial, så holder jeg kontakten med venninner og familie ved å snakke med dem i telefonen på vei til eller fra jobb. En samtale og god latter gjør underverker. Hvis jeg i tillegg unner meg en nystekt bolle på veien, så er det mye som skal til for å knekke meg den dagen.
20 vs 30
Katharina tror det er viktig å brenne for det man jobber med, og stadig finne nye måter å utfordre seg selv på.– En liten dose mestringsfølelse med jevne mellomrom er fin motivasjon. Både av egen erfaring og det jeg ser ut ifra hva pasienter forteller, så kan det virke som at 20-årene handler om å kjøre på i yrkeslivet, man har masse energi og ideer.Det handler om å realisere drømmer og møte arbeidslivet for første gang, tror hun.
– 30-årene handler litt mer om å finne balansen mellom jobb og fritid, og det å bruke energien riktig. Så er det bare å cruise seg gjennom arbeidslivet gjennom 40, 50, og 60-åra, hvis man har mestret å spare og bruke energi på riktige tidspunkt.
