Carl Martin Eggesbø om Eskild og SKAM: – Jeg visste allerede da at akkurat den scenen var veldig viktig

Få kulturelle fenomener har samlet den norske befolkningen foran skjermen med samme dedikasjon som det NRK-serien SKAM gjorde for 10 år siden. I anledning seriens jubileum har ELLE samlet skuespillerne til en gjenforening, som du kan lese alt om i vår store sommerutgave.  

Et av øyeblikkene vi husker aller best fra serien er Eskilds tale til Isak, og i magasinet forteller skuespiller Carl Martin Eggesbø om hvordan disse ordene også ble viktige for ham selv. 

Les også: Skuespillerne om serien som forandret en hel generasjon

Eskild entrer SKAM-universet: En guru er født

I seriens andre sesong introduseres vi for selve guruen av SKAM-universet, i form av Nooras romkamerat Eskild. 

Eskild kan sammenlignes med figuren Puck i William Shakespeares En midtsommernattsdrøm. For likt Puck fasiliterer han for sine omgivelser på et optimistisk, lekent og tidvis insisterende vis, og gir dem mer og mindre subtile dytt i riktig retning. Ikke minst formidlet Eskild ordene som i ettertid har blitt en form for manifest for LGBTQ+-samfunnet, i sin tale til Isak om Gay Pride. 

Også for skuespilleren bak Eskild, Carl-Martin Eggesbø, har denne rollen blitt en slags rollemodell. 

Carl Martin Eggesbø: – Jeg hadde mange gode samtaler med Julie (journ.anm. Andem, serieskaperen) underveis i denne prosessen. Hun var veldig lydhør for mine innspill når det kom til manus, og jeg fikk mye rom for improvisasjon. Det at Eskild ble omtalt som guru, var blant annet et resultat av improvisasjon. Eskild (les: Carl Martin) gjorde seg selv rett og slett til en guru.

– Allerede på audition sa jeg til Julie at jeg håpet at vi kunne gjøre Eskild til mer enn den stereotypiske homofile TV-karakteren – som det er veldig mange gode, fantastiske eksempler på der ute – men jeg hadde lyst til å lage noe som var litt større enn det, og det tror jeg at Julie likte. Så da serien åpnet opp for dette øyeblikket, hvor Eskild slutter å tulle og viser fram en mer sårbar side av seg selv gjennom sin tale til Isak, det var nesten litt for stort for meg å skjønne på den tiden.

– Jeg visste allerede da at akkurat den scenen var veldig viktig. Jeg kjente det i hele kroppen.

– Selv var jeg bare 20 år gammel da jeg spilte Eskild, og kunne kjenne meg veldig igjen i Isaks perspektiv, og jeg sa til Julie at jeg syntes at Eskild faktisk var litt for streng med Isak. Men jeg er så glad for at Julie ga meg denne talen gjennom Eskild og Isak, fordi jeg trengte den selv på det tidspunktet. Hun la de ordene jeg trengte i min egen munn. Og jeg visste allerede da at akkurat den scenen var veldig viktig. Jeg kjente det i hele kroppen.

– Eskild inspirerer meg også veldig. Han kan oppleves som veldig dominerende og intimiderende, gjennom hvordan han bare tråkker inn i andre menneskers intimsone. Men det er også fordi han insisterer på en slags frihet, og gjør det med andre, fordi det er greit at andre gjør det med han også.

ELLE: – Men den stereotypiske homofile TV-karakteren, hvem er det?

CME: – Jeg kan forstå hvorfor det har vært sånn, der er jeg ganske pragmatisk. Men kritikken på slike stereotypier handler om at folk som er homofile kanskje kjenner seg forenklet, og at grensene for hvem du er minsker litt. For det er ikke de som står fremst på barrikadene, som går først i toget med tights og maskara, som er fienden. Utfordringen ligger i alle som forenkler menneskesyn til å være rene stereotypier.

– For meg handler dette om å la alle være den de er, og ikke minst få rom til å utforske dette – for det er noe man kan bruke et helt liv på. Og jeg har alltid hatt et stort problem med den terminologien «å komme ut av skapet». For noen kan det være viktig å gjøre det, og de trenger å få det ut, men jeg skulle ønske at det var flere forbilder som gjorde det greit å eksperimentere og kjenne på de følelsene. Jeg tenker at det er veldig mange barn som vokser opp som mister en vesentlig del av det å være ungdom, fordi de ikke tillater seg å forelske seg i den de vil fordi det føles som om det ikke er lov, eller at det ikke er plass til dem. 

Det er kanskje en særskilt utfordring med det å være homofil, at man kjenner seg alene med sin egen legning. Men selv den ulykkelige forelskelsen, at man i hvert fall kan ha plass til den, for den er det mange som opplever, uavhengig av legning. I stedet for å tenke at «jeg skal ikke føle på det, for det er ulovlig, det er feil», så er det i det minste en erfaring man kan være en del av.

SKAM: sesong 3, episode 5: Eskilds tale til Isak

«Jeg må fortelle deg én ting om de folka du ikke vil assosieres med, Isak. Om de som har tatt på seg tights og maskara, og har sloss for retten til å være den de er. Det er folk som opp igjennom har valgt å stå i hets og hat, som har blitt banket opp og drept. Og det er ikke fordi de har så sykt lyst til å være annerledes, men fordi de heller vil dø enn å late som de er noe de ikke er. Akkurat det krever mot på et helt annet nivå enn de fleste mennesker skjønner, og jeg synes at før du har tatt den kampen selv, før du har turt å stå opp for hvem du er, så skal du være forsiktig med å heve deg over Gay Pride.».

ELLE: Det er snart ti år siden Eskilds tale til Isak. Hva opplever du at SKAM og Eskild har betydd for folk?

CME: – Det at SKAM har betydd så mye for så mange, er rørende. Jeg var i Beograd i påsken, og der var jeg ute på en nattklubb hvor det kom en ung russisk mann i starten av 20-årene bort til meg, og fortalte at han hadde begynt å lære seg norsk på grunn av SKAM, at han var homofil, og at han gjerne ville flytte til Norge fordi han elsket skandinaviske menn. Her i vårt lille land har vi det tross alt ganske bra, men sånne møter skaper et perspektiv på hvor mye sånne forbilder betyr. Det var så tydelig på måten han snakket til meg på, og gnisten i øynene hans, at dette hadde betydd veldig mye for ham. Vi trenger alle ulike forbilder, uansett. Og alle trenger et eller annet forbilde å speile seg mot.

Les også: Dette skjer under Oslo Pride

– Jeg tror at kjernen i aksept handler om en slags godhet og omsorg for andre rundt seg

– Men der er jeg, igjen, ganske pragmatisk anlagt, fordi for noen så kan religion og tro være det viktigste av alt, og at noen har en tro som gjør at de ikke ønsker å gå den veien, og da må man respektere det også, at det er ikke alle som vil utforske alt, men det handler om å være ærlig mot seg selv, og det er for mange et vanskelig prosjekt som kan vare livet ut. 

– Jeg tror at kjernen i aksept handler om en slags godhet og omsorg for andre rundt seg, og eventuelt å bli glad i andre mennesker. Om man flagger eller ikke, så handler det mest av alt om det signalet det sender ut. For det må være forvirrende å vokse opp og kjenne på følelser for noen av samme kjønn, og samtidig høre fra samfunnet rundt deg at det ikke finnes, at det ikke er ekte. Det er forvirrende og ødeleggende. Undertrykkelse er aldri en god ting.