Mote

23. august, 2019

byTiMo gjør kloden litt grønnere

– Bærekraft begynner å bli et krav, ikke bare et pluss i boka.

byTiMo: I år er det 15 år siden Tine Mollatt startet klesmerket byTiMo, som hun i dag driver sammen med dattera Elisa.

Det norske designet er å finne i internasjonalt anerkjente butikker som Barneys i New York og Liberty i London, og kjolene er ofte å se på store stjerner.

Men det er ikke kjendiser og luksusbutikker som står i fokus når Tine designer og produserer klærne. Hennes mål for merket og store lidenskap, er å drive en motebusiness som er så etisk og miljøvennlig hun klarer.

Kynisk og grådig industri

– Jeg begynte å jobbe i klesbransjen for 40 år siden, og tidlig 80-tallet var det jo litt sånn at alt som var fashion var gøy. Industrien i Norge var bitteliten, noe som gjorde at man var mye ute og reiste og opplevde spennende ting, men det ble fokusert lite på verdivalgene. Det var kult å lage klær, og det var det. Slik er det fortsatt for mange.

– Etter å ha jobbet på den måten i veldig mange år, og hatt en kjempegod og spennende karriere, begynte jeg etterhvert å gå trøtt på industrien fordi den var kynisk og grådig. Den utnyttet mennesker og naturens ressurser. Jeg fikk til slutt en kjempenedtur, og skjønte at dette ville jeg ikke identifisere meg med, forteller Tine.

Hun sluttet i jobben, og var innom interiørbransjen en liten periode, før tanken om å skape sin egen arbeidsplass dukket opp.

Et grønnere valg

– Jeg hadde det klart for meg at om jeg noen gang skulle tilbake i motebransjen, ville jeg gjøre det med mine egne verdier. Så jeg satte meg hjemme i et års tid og bare tegnet, skrev og gjorde research på fabrikker som var mindre og jobbet på en mer etisk måte.

– Det viktigste for meg var å arbeide på en måte som ikke utnyttet mennesker, og å lage plagg som skulle vare lenge. Både når det kom til at tekstilene skulle ha lang holdbarhet, men også at plaggene skulle være tidløse nok til at de kunne hentes fram fra klesskapet år etter år.

– «Long lasting» og «value for money» var mine to første slagord. Sånn begynte egentlig både reisen med byTiMo og våre verdivalg.

byTimo
Mor og datter Tine og Elisa Mollatt stortrives som businesspartnere. Foto: Janne Rugland.

Bærekraftig

Dere har vært i bransjen lenge, og har mye erfaring også med bærekraftaspektet av klesproduksjon. Vil dere si at det er vanskelig å være en mer bærekraftig klesprodusent?

– Veldig mange gjør ingenting, noen gjør mye uten å si noe, og noen gjør noe og har penger til å si veldig mye om det. Vi er små, men vi gjør så godt vi kan. Klesindustrien er jo en av de mest forurensende i verden, så vi jobber for å tilby et mer bærekraftig alternativ enn mange andre.Det kan aldri bli 100 prosent bærekraftig, for da må alle slutte å kjøpe og lage klær, men det kan bli veldig mye bedre enn det er i dag. Det gjelder jo mange ulike industrier, fra mat til olje, sier Elisa, som jobber som markedssjef i byTiMo.

– Jeg tenker at det i utgangspunktet ikke er så vanskelig. Vi jobber jo med ferskvare, og vi tar beslutninger opptil fire ganger i året på hvordan ting skal se ut og hvor materialene skal komme fra. Og da handler det om å ta en god eller dårlig beslutning. Hvis målet ditt er å tjene mest mulig penger, da tar du ikke de valgene vi tar. Tar du samvittighetsfulle valg, som gagner naturen og menneskene som produserer klærne, da tjener du kanskje ikke like mye penger. Det handler i bunn og grunn om å velge det materialet eller den fabrikken du ser på din høyre side, heller enn den du ser til venstre. Tok du et feil valg i går, da kan du ta det riktige valget i morgen eller om noen måneder. Vi i byTiMo er ikke perfekte vi heller, men vi gjør det vi klarer for at vårt fotavtrykk i motebransjen er litt grønnere, istemmer Tine.

«Greenwashing»

Uttrykket «greenwashing» har fått mye fokus de siste årene, og mange merker er flinke til å rope høyt om miljøfokus. Hva er deres inntrykk av dette? Har bærekraftig mote lenge vært mer en gimmick enn realitet?

– For rundt ti år siden kom økologisk bomull på markedet og alle skulle plutselig ha dette inn i sine kolleksjoner, og jeg satte meg litt på bakbeina og mente at dette bare var tull. Jeg er ikke noe glad i sånne trend-ord som får noe til å høres bedre ut enn det kanskje er. Dersom økologisk bomull produseres på en fabrikk som ikke tar hensyn til arbeiderne sine, bomullsbøndene eller naturen, er plutselig ikke den merkelappen så mye å juble over likevel. Det blir mer noe man kan smykke seg med, enn et faktisk engasjement i bærekraft eller etisk produksjon. Dette gjorde at vi i mange år unngikk å snakke så høyt om hvordan vi arbeider, det var rett og slett litt vanskelig å sette ord på det. Enten det gjaldt sosialt entreprenørskap eller hvordan vi jobber med en fabrikk eller materialer. Det kan fort bli en klisje, og det er jo det siste vi ønsker, forteller Tine og fortsetter:

– Heldigvis har man sett de siste årene at denne tendensen ikke lenger stammer fra produsentene og merkene, den har oppstått som et krav fra forbrukerne. Og nå er det faktisk holdbart det som skjer, det er ikke bare et blaff. Det er noe som virkelig begynner å sette seg i ryggmargen vår. Bærekraftig mote kan ikke lenger kalles en «trend». Det er et krav. Jeg har hørt fra andre merker både her i Norge og ellers, at «det er ikke noen vits, vi er jo så små», men også dette tror jeg mange begynner å skjønne at ikke er sant. Vi er mange som gjør litt i hverdagen, alle kan bidra med noe, og til sammen blir det ganske stort.

Besøker ofte fabrikkene

De to er ofte i India for å se på materialer og besøke fabrikkene som produserer for dem.

Elise forteller om gater med fabrikker uten fungerende lys og uforsvarlige arbeidsforhold, men mener også at det har skjedd mange forbedringer i India den siste tiden.

Blant annet var det tidligere slik at store klesprodusenter kunne «låse» bomullsbønder til å kunne produsere for ett selskap, hvilket førte til at bøndenes inntjening ble lavere.

Bytimo
– Bærekraft begynner å bli et krav, ikke bare et «pluss i boka». Elisa Mollatt, markedssjef i byTimo. Foto: Janne Rugland.

– I dag er det imidlertid flere produsenter som ønsker å kjøpe bomull, så bøndene kan presse sine egne priser oppover. Dessverre fører dette også til at enkelte store kjeder heller handler bomull i Bangladesh eller afrikanske land, som ikke har ressursene til å styre sine egne priser på samme måte.

Elisa sier at man raskt lærer hvordan spillet fungerer, og at de legger mye jobb i å finne fabrikker og produsenter som står for de samme verdiene som de selv:

– Vi jobber med fabrikker som også tar sitt ansvar for en mest mulig etisk produksjon. For eksempel renses alt vann som blir brukt i produksjonen for fargestoffer, slik at det både kan brukes på nytt eller slippes ut i elven igjen. Ting som dette er fabrikkene vi jobber med like opptatt av som oss, de viser stolt frem rensetankene og forklarer hvordan de arbeider.

byTimo – Opptatt av etiske retningslinjer

– Vi er jo små i den store sammenheng, og byTiMo kan bare gjøre så mye. Men vi er opptatt av at fabrikkarbeiderne som produserer for oss har mer enn minstelønn, sosial sikkerhet og jobber i trygge omgivelser. Våre etiske retningslinjer er over gjennomsnittet strenge. Fabrikkene vi arbeider med skal oppfylle en rekke krav og jeg har selv jobbet ved en av dem i et halvt år for en tid tilbake, forteller hun.

En del av Elisas jobb er å dra i møter med innkjøpere og potensielle nye kunder i både inn- og utland. Hun forteller at merkers produksjonsmetoder er viktig for de store varehusene og butikkene:

– Jeg har nylig vært i New York for å møte innkjøpere og et av de første spørsmålene alle stilte var «what kind of sustainability initiatives do you work with?». Dette begynner å bli et krav, ikke bare et «pluss i boka». Det er veldig kult å se den utviklingen, og selvsagt også gøy at vi kan svare ordentlig på det spørsmålet.

– Vi får også ofte høre fra de ansatte i våre egne butikker at dette med bærekraft og etisk produksjon er gjennomgående spørsmål fra kunder. De leser på merkelappene for å se hva plaggene er laget av, og stiller spørsmål. En vanlig misoppfatning er at viskose, et materiale vi bruker mye, er syntetisk – noe som er helt feil. Viskose er et cellulose-materiale, hvilket betyr at det kommer fra trær. Det puster, har god holdbarhet og oppfører seg veldig likt som silke.

Viskose – kommer fra trær

Hvordan foregår viskoseproduksjonen og hvorfor har dere valgt akkurat dette som et av materialene dere bruker mye?

– 90 prosent av våre kolleksjoner er viskose, og de resterende prosentene består av ull og bomull. Viskose er et fantastisk materiale som holder både fargen og fasongen sin veldig, veldig lenge og man kan vaske det i maskin. Det er jo også en del av konseptet til byTiMo; plaggene skal ha lang holdbarhet – både når det gjelder materialene og designet, forteller Elisa.

– For å produsere viskose går trærne gjennom en rekke ulike prosesser før det blir fiber som kan spinnes til tråd man igjen vever stoffene av. For at vi ikke skal være med på å kutte ned trær og skoger, som jo er uendelig viktig for naturens kretsløp, så sørger vi for at vi bruker viskose fra de produsentene som planter nye trær. For hvert tre som felles, plantes tre nye trær, legger Tine til og fortsetter:

– Vi jobber med en vare som skapes av mennesker og naturen, og da er det vår jobb å gjøre disse prosessene så humane for menneskene og naturen som mulig. Slik burde det være enten man driver et lite merke som vårt, eller står bak en av de store kjedene.

– Bærekraftig mote kan ikke lenger kalles en «trend». Det er en plikt.

Relatert

Les også