Unge & lovende: Sandra Bruflot

Foto: Martin Rustad Johansen

Sandra Bruflot (27) er leder i Unge Høyre. Hun ble leder for halvannet år siden, og har blant annet jobbet som politisk rådgiver tidligere. Hun forsøker å unngå å ha helt klare mål , og tar heller karrieren som den kommer.

Publisert Sist oppdatert

Sandra Bruflot har fått flere muligheter i Høyre, og mener partiet er gode på nettopp det – å gi muligheter.

– Jeg har alltid likt å diskutere, og hjemme har jeg alltid blitt utfordret på meningene mine. Jeg ble politisk engasjert for rundt ni år siden. I utgangspunktet hadde jeg ikke tid til politikk, jeg drev med volleyball og håndball. Jeg tenkte at politikk hørtes kjedelig ut, og noe som var for veldig spesielt interesserte. Da det var skolevalg, gikk jeg gjennom partiene, og var mest enig med Høyre. Jeg ble medlem, og en dag hadde jeg rett og slett ikke en god nok unnskyldning til å ikke være med på et medlemsmøte. Så har det ballet på seg derfra, kan du si.

Hvilke saker er du mest opptatt av?

– Likestillingspolitikk, klima og miljø, skolepolitikk. Jeg er opptatt av rus også, politikk for dem som kanskje sliter litt ekstra. Det er et område der man har gått fra straff til hjelp over tid. Det skiftet i norsk politikk kan hjelpe mange flere mennesker.

Hva er ditt politiske mål?

– Jeg liker «muligheter for alle», som er et gammelt Høyre-slagord. Vi skal ikke være like, men vi skal kunne velge fritt, ha like muligheter, uansett hvor du kommer fra, uansett legning, hudfarge, religion. Det er et ganske stort mål, men ... Rent personlig har jeg ikke noe mål med politikken. Dette begynte som en hobby, så jeg vil holde på så lenge jeg syns det er gøy, og ta de mulighetene jeg får. Og så er det umulig å si akkurat hva det blir. Du skal naturligvis være flink, men det er mye tilfeldigheter også. Det virker litt som om de som bestemmer seg for en karriere i politikken, sjelden får en karriere i politikken.

Som leder av et ungdomsparti – hva syns du om måten vi snakker til og om hverandre i dag?

– Jeg tror unge folk er mer og mer ålreit mot hverandre. De er ordentlige, snakker finere om og til hverandre, i hvert fall stort sett. Det er inntrykket jeg har. De som snakker høyt og bruker en enkel og slagkraftig måte, gjør det muligens for å nå gjennom lydmuren. Det er vanskelig å si, og jeg vet ikke om det var bedre eller verre før. Generelt er det noen politikere som lirer av seg mye dritt, og har måter å omtale andre på som jeg aldri ville gjort selv.

Hvis du en dag blir statsråd – hva er det første du vil gjøre?

– Helt konkret – få flere gjennom skolen. Så vil jeg prøve å gjøre noe med en del kjønnsforskjeller, som at kvinner jobber ufrivillig deltid, gutter faller fra i skolen, kvinner taper lønnsmessig sammenlignet med menn når de får barn. Det er sånne urettferdige kjønnsforskjeller vi har visst om lenge, egentlig, men foreløpig ikke har klart å fikse.

Powered by Labrador CMS