Kultur

15. juni, 2020

Intervju med Thea Sofie Loch Næss

Skuespiller Thea Sofie Loch Næss (23) er et slags bevis på at energien du sender ut i verden, er den du får tilbake.

Anna Skavlan intervjuet Thea i februarutgaven av ELLE. Nå er hun aktuell i sesong 2 av Hjerteslag, som endelig er ute på TV2 Sumo. 

På Grünerløkka i Oslo, i november 2019 ,spilles sesong to av TV 2s suksesserien Hjerteslag inn. Det er en dag så kald at skjelettet verker og fingrene føles som om de skal falle av. Det lille produksjonsteamet på kun ti personer er alle ikledd store, svarte boblejakker, svarte boots, svarte bukser, svart lue og ser ut som de skal på audition til 71 grader nord.

Den eneste som skiller seg ut har på en oransje hettegenser, lilla lue og rosa bukse, med et smil som er like iøynefallende og oppmuntrende som fargene på klærne. Vitsene som sammen med frostrøyken kommer fra den smilende munnen, får hele den svartkledde produksjonen til å le.

Den som skiller seg ut er selvfølgelig seriens hovedrolleinnehaver, Thea Sofie Loch Næss. Og det er ingen setting som kunne beskrevet 23-åringen bedre, tross kulden.

Thea Sofie Loch Næss
Foto: Fred Jonny

Thea og jeg ble kjent i slutten av tenårene, slik man ofte blir når man jobber i kreative bransjer i et lite land. Jeg har dog aldri sett henne jobbe, slik man sjeldent har med en venn. Derfor har jeg tatt turen til det iskalde settet, for å få en idé av hvem hun er profesjonelt.

Men det er ikke Thea Sofie Loch Næss, skuespilleren, jeg skal skrive om. Ikke engang Thea Sofie.

Thea

Når jeg skriver dette intervjuet og spør henne i en SMS om hun vil bli kalt «Thea Sofie» eller «Thea», svarer hun «Thea Sofie er finest, men Thea er jo meg, liksom».

Det er Thea jeg skal skrive om. Men en stor del av Thea er også jobben hennes.

Denne dagen er det kun Thea på sett, og scenene de skal spille inn er for det meste den unge skuespilleren som går rundt i Oslo. Mellom antrekkskiftene forteller hun historier fra LA eller filmsettet til Netflix-suksessen The Last Kingdom i Bu- dapest, rollen som brakte henne til førsteplass på filmnettstedet IMDbs skuespillerrangering i fjor.

Listen viser hvilke skuespillere som er blitt mest søkt på og skrevet om i verden det siste døgnet. Scarlett Johansson, Bradley Cooper og Lady Gaga måtte vike for Thea fra Oslo. Produksjonen av Hjerteslag skiller seg stort fra The Last Kingdom, som var et «seks måneders langt maskineri»; mye mer omfattende, travelt og byråkratisk enn denne innspillingen.

– Som skuespiller har man så lite kontroll, spesielt i de gigantiske produksjonene. Det er så mye venting hvor alt skjer rundt deg. Her kan jeg være med, sier Thea.

Hun har vært med i skriveprosessen, og skapt karakteren sin i Hjerteslag sammen med regissøren Julia Lindström.

Hjerteslag har blitt en ting jeg har kontroll på, som jeg føler meg bra i, bryr meg om og er stolt over.

Thea Sofie Loch Næss

Thea spiller Mio, som i første sesong blir gravid etter en one night stand med Anders, spilt av Vebjørn Enger.

Foreldrene til Thea var i samme situasjon som Mio og Anders da Theas mor ble gravid. (Theas uvanlige etternavn skyldes at faren heter Loch og moren heter Næss; kombinasjonen av navnene var en mulighet de ikke kunne la gå fra seg.) De var dog sammen lenger enn kun én natt, men følte på den samme problemstillingen rundt det å få barn tidlig. Thea har visst at foreldrene hennes ble foreldre tidligere enn de forventet, og brukte samtaler med dem for å utforske valget Mio stod overfor.

– Det er selvfølgelig gøy og spennende å være skuespiller, men med Hjerteslag følte jeg at jeg faktisk hadde et talerør, at jeg hadde en plattform hvor jeg kunne si noe om noe viktig, å vise en person som faktisk står i det valget om hun skal beholde et barn eller ikke. Hvordan er det faktisk for kvinnen? Det er så viktig at vi har selvbestemt abort i Norge. Spørsmålet blir da ikke «kan jeg», men «vil jeg».

Empati

Skuespill handler om empati, mener Thea. Rollen hun hadde i The Last Kingdom skiller seg stort fra både Mio og Theas personlighet. Hun klarte likevel også å finne empati med en psykotisk heks omringet av testosteron.

– Jeg må kunne forsvare en rolle for å kunne spille den. Jeg lurte på hvorfor Skade gjør som hun gjør; dreper og manipulerer. Hun vet at den eneste måten hun kan få makt på er gjennom menn. Hun vet at hun er vakker og kan bruke det til noe. Hun er maktsyk, og har skjønt hvordan hun skal komme seg dit hun vil.

Det er fortsatt vanskelig å se for seg jenta i den lilla lua på Grünerløkka slakte menn, men Thea kunne bruke sine egne ønsker om kontroll da hun skulle skape Skade.

– Jeg har følt på det selv, det å ta kontroll. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har måttet kjempe for å ikke vise unødvendig nakenhet, for eksempel.

Skapt til å være foran kamera

Den siste scenen som skal spilles inn den kalde novemberdagen er inne på en brun pub i Markveien på Grünerløkka. Mellom opptakene er Thea opptatt av å spørre meg om jeg har det bra, om jeg får noe ut av å se på henne gå alene rundt i gatene og om jeg har lyst på litt sjokolade eller kaffe.

Thea er vakker i virkeligheten, men når jeg sitter og ser på monitoren som fanger hennes blå øyne og åpne ansikt, forstår jeg hvorfor hun har jobben hun har. Ansiktet hennes er skapt til å være på kamera, og på monitoren er hun ikke lenger en venn eller en offentlig person, men en skuespiller på jobb.

En av de svartkledde roper at siste tagning er gjort, før han ber om en stor applaus for Thea.

– Thea er helt fantastisk å jobbe med, forteller hennes med- skuespiller Vebjørn Enger til ELLE.

– Hun får meg til å føle meg trygg på sett, og jeg føler vi har veldig lave skuldre rundt hverandre. Noe som er veldig verdifullt i en kreativ prosess.

Godjente

Når jeg deler noen små ord med resten av produksjonen under pausene, er «godjente» en beskrivelse som går igjen hos de fleste, før de fort går tilbake til jobben sin. Regissøren for Hjerteslag, svenske Julia Lindström, er den eneste andre på sett den da- gen som har på seg noe med farger. Et rosa skjerf stikker seg ut fra hennes ellers svarte antrekk, som en slags forlengelse av Thea.

– Jeg forelsket meg umiddelbart i Theas myke lekenhet, spontanitet og absolutte tilstedeværelse. Det er virkelig noe som kreves for rollen som Mio, forteller hun.

– Hun er en sånn person man elsker å være rundt, og som alltid passer på alle rundt seg. Det er ikke så ofte man møter så ydmyke og varme personer, spesielt i en bransje der mange oppmuntres til å ha spisse albuer. Hun er en snill superstjerne.

Emanuel Vigelands mausoleum

To dager senere drar vi til Emanuel Vigelands mausoleum på Slemdal – Theas favorittsted i Oslo. Bygget av broren til skulptøren Gustav Vigeland i 1929, er mausoleet både hans gravplass og et museum for hans verk.

Veggene er dekket med fresker som illustrerer et helt menneskeliv, fra unnfangelse til død.

Mausoleet er kun åpent på søndager, og i motsetning til innspillingen to dager tidligere, er denne søndagen den eneste dagen med sol i en ellers grå og kald uke. Den plutselige solskinnsdagen er igjen en nesten pinlig åpenbar allegori på hvem Thea er, der hun ankommer sammen med kjæresten, skuespiller og regissør Torstein Bjørklund.

Hun er mer nervøs nå enn da jeg skulle se henne jobbe, og snakker fort, mye og ivrig mens hun sender kjæresten sin hjem med samme hast som en tenåring som blir sluppet av på fest av en forelder.

Som en av Oslos best bevarte skatter, har mausoleet blitt en populær turistattraksjon. I køen utenfor mursteinsbygget er vi omringet av mennesker som snakker engelsk, spansk eller fransk, og vi blir begge fylt med en stolthet over å være norske, over å ha et slags eierskap til denne rare attraksjonen oppe i et villastrøk i Oslo.

– Jeg er veldig glad for at jeg har Norge. Det gir meg en trygghet og fotfeste, på en måte.

Hollywood

En stor del av karrieren hennes foregår på andre siden av jorden i forhold til Oslo og mausoleet, nærmere bestemt Los Angeles.

Der fikk hun agent da hun var 19 år, og reiste alene for å se hva hun kunne få til. Den første store jobben var en av hoved- rollene i HBO-piloten Mogadishu, Minnesota, om en somalisk familie bosatt i Minneapolis. Dessverre førte Donald Trumps innsettelse i Det hvite hus til at HBO ikke ville satse på en serie om en amerikansk familie med innvandrerbakgrunn. Opplevelsen ga Thea en innføring i den harde politikken i Hollywood, hvor mye som skal til for å faktisk få til noe, men også hva som kan skje når man ikke forventer noe som helst.

– Det var så stort. Jeg var i LA for første gang det året, og så skjedde det.

WTF!

I desember i fjor spilte hun inn filmen Tyger, Tyger sammen med barnestjernen Dylan Sprouse, like etter at hun var ferdig med The Last Kingdom. Det var på 22-årsdagen hennes, før hun satte seg på flyet til Los Angeles, at hun fikk telefonen om at navnet hennes var på toppen av IMDb-listen over de mest søkte skuespillerne i verden.

– Da IMDb-tingen skjedde, så følte jeg på et enormt press. Det er så mange som ringer, så mange forventninger, og så mye jeg må gi av meg selv.

Det tok ikke lang tid før det dukket opp paparazzi-bilder av Thea som snakker i telefonen utenfor en restaurant i Los Angeles. «What the fuck?! Hvordan vet de hvem jeg er?» var reaksjonen hennes på de bildene. Heldigvis finnes Norge, og her kan hun se på LA og livet i Hollywood fra utsiden.

– Selvfølgelig vil jeg vinne en Oscar og gjøre de kuleste jobbene, men når man først er midt oppi det, så ser man at det ikke er noe å hige etter. Spesielt når man kjenner folk som har blitt ødelagt av det. Jeg føler at jeg fortsatt er såpass på utsiden at det ikke har gått til hodet på meg.

Thea Sofie Loch Næss
Foto: Fred Jonny

Lille-Thea

Inne i Emanuels mausoleum blir Thea liten i forhold til de høye veggene og dramatiske maleriene som dekker dem. Rommet er helt stille, det er ingen fransk eller engelsk babling, eller lyder fra den ellers pratsomme Thea.

I mausoleet blir hun lille-Thea, et begrep hun bruker om seg selv flere ganger i løpet av samtalen vår. Lille-Thea er den litt usikre, forsiktige og ydmyke jenta som beundrer maleriene i mausoleet like mye som hun beundrer en vakker film eller en skuespillerprestasjon. Hun forteller om da hun regisserte sin første kortfilm, og leverte filmrullene for å bli fremkalt i en sjappe ved siden av berømte Pinewood Studios i London.

– Lille-Thea leverer to filmruller, og i studioet ved siden av lager de den nye James Bond-filmen, liksom.

Thea illustrerer hvem Lille-Thea er ved å krumme ryggen og holde armene tett inntil brystet.

– Selvfølgelig vil jeg ikke bare være lille-Thea. Jeg vil jo også være store-Thea som får til fantastiske ting, og som får den jobben i Hollywood og som kan produsere min egen serie en dag. Men min måte å komme meg dit på er også å være lille-Thea.

Fester i LA

Å la et rom gjøre deg liten, slik Thea og jeg blir på Slemdal, er nesten ikke lov i LA. Der skal du helst ikke la noe eller noen, og i hvert fall ikke et rom, forminske deg.

– Jeg vil ikke gå rundt og pushe meg selv på noen. Jeg skjønner at man må være på, men jeg synes det er veldig vanskelig. Inni hodet mitt tenker jeg at hvis noen vil ha meg, så spør de meg. Men samtidig så vet ikke folk at du finnes.

Thea forteller om fester i Los Angeles hvor hun har blitt oppfordret til å gå opp til regissører eller produsenter og introdusere seg selv og arbeidet sitt – svært vanlig oppførsel på fester i film-metropolen.

– Jeg vil snakke med mennesker uten å spørre dem om hva de driver med. Det gjør ikke folk i LA. Men Thea gjør det, og jeg må bare være Thea.

Debuterte i Hotel Cæsar

At hun klarer å «bare være Thea», og å er fordi hun har hatt en klar idé om hva hun har lyst til å gjøre med livet sitt, og hvordan hun skal nå det målet. Hennes første rolle var en gjesterolle i Hotel Cæsar da hun var åtte år gammel, og den ga henne smaken på en karriere som skuespiller.

– Alle som har kjent meg og vært venner av meg, har visst at min drøm var å bli skuespiller.

Da hun var 16 år, fikk hun hovedrollen i den norske ungdomsfilmen Natt til 17., en Romeo og Julie-historie der hun spiller en jente fra vestkanten som forelsker deg i en gutt fra østkanten.

– Siden det har det vært strake veien, ler Thea.

– Jeg har vært heldig. Jeg har vært skikkelig, skikkelig heldig fordi jeg har en drøm. Jeg vet hva jeg vil. Og den står sterkere enn alt det andre.

Skarre-R og Kirstine Frøseth

Thea og jeg drar videre til Gartneriet på Bygdøy, kafeen i drivhuset til Kongsgården. Over rotnorsk potet- og purreløksuppe er det vanskelig å se for seg Thea noe annet sted enn i Norge. Hun forteller at det er i Norge hun er helt seg selv.

– Det er en del av meg som er helt utilgjengelig for dem som ikke forstår meg på norsk. For eksempel skarre- r-en min. Det er jo en del av meg. Og så er jeg ikke like morsom på engelsk – de skjønner jo ikke ironi! Det er så mange ting jeg vil si som ikke kommer fram like godt.

Til tross for at hun nå har bygget opp et eget liv i USA, deler hun de beste minnene med et annet norsk stjerneskudd, en som forstår ironien og skarre-r-en – eks-modell og skuespiller Kirstine Frøseth.

– Thea er en klippe i både mitt private og profesjonelle liv, forteller Kristine til ELLE. Like etter at de to møttes i LA fikk Frøseth hovedrollen i flere Netflix-produksjoner, og spiller nå tittelkarakteren i Hulus storsatsing Looking for Alaska.

– Hun gir meg alltid et bedre perspektiv på det store bildet, og det er hun jeg takker for å ha holdt meg på bakken midt i alt kaoset. Thea er en så sterk tilstedeværelse og en av de største sjelene jeg kjenner; hun gir konstant lys og varme. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne.

Mer enn «Hollywood- vennskap»

De fulgte hverandre på Instagram fra de var 15 år gamle, men møttes ikke før Thea var på sin første tur til LA i 2016.

– Vi ble hverandres største støttespillere. Herregud, begge er fra lille Norge og kjenner til hvordan det er å jobbe omfavne «lille-Thea», med dette i USA, noe som er helt unikt. Vi har kun hverandre som forstår bransjen så godt i både LA og Norge, og vi møttes på starten av våre forsøk på en karriere i Hollywood, forteller Thea.

– Så fort man blir kjent med noen unner man dem alt godt. Det er så fint at det ikke ligger noen baktanker eller sjalusi i vennskapet mitt med Kristine, slik det ofte gjør i «Hollywood- vennskap». Det er en verdifull gave i et sånt miljø.

– Jeg har funnet verdien i hvor heldig jeg er som har så mange venner som jeg er glad i – og som gjør helt forskjellige ting.

Hjemme på løkka

Hjemme i Oslo deler Thea en leilighet på Grønland med kjæresten, og omgås fortsatt med venner fra oppveksten.

– Vi var nok begge søkende romantikere som ønsket oss litt ut av miljøene vi kom fra – og i det fant vi kanskje hverandre, forteller en av Theas nærmeste venner, Regine Stokstad.

De ble kjent første året på Hartvig Nissen VGS, da Regine besøkte skolen for å se på muligheten for å bytte skole.

– I mitt første friminutt møtte jeg på Thea som ga meg nummeret sitt. Samme kveld ringte jeg henne mens jeg gråtende fortalte at jeg ikke var sikker på om jeg hadde gjort rett i å bytte skole. Jeg har lurt mye på hvorfor jeg ringte akkurat henne, men tenker at jeg må ha følt på en veldig sterk forbindelse. Og så tror jeg det har noe å gjøre med Theas imøtekommenhet. Hun har et varmt vesen som nok førte til at jeg følte meg trygg nok til å ringe henne den gangen.

Hatmeldinger

Det er sjeldent man opplever mennesker så genuint elsket som det Thea er, noe som gjør henne til en man ønsker å se være suksessfull, som man håper får holde en gullstatuett i hendene en dag. De eneste som ser ut til å ikke unne henne suksessen, er noen blodivrige The Last Kingdom-fans på internett, som mener hun ikke tolker karakteren slik de så det for seg i bøkene.

– Jeg leste de negative kommentarene om meg selv en gang, og da ble jeg skikkelig lei meg. Men så tenkte jeg på hva Ricky Gervais en gang sa; om en person som bor i en søppelbøtte hadde ropt disse tingene til deg, så hadde du aldri brydd deg. Men fordi de er på nettet, så blir det verre. Derfor ser jeg bare for meg en som titter opp av en søppelbøtte og roper, ler Thea.

– Jeg vet at det ikke gjør meg noe godt å lese om meg selv. Når man får ansvaret for å portrettere en karakter som allerede eksisterer, kan man ikke ta for mange hensyn til hva alle andre mener, man må fokusere. Jeg må tenke på hvordan jeg ser henne, så får jeg stole på det og være fornøyd med det – og det får være bra nok. Man kan ikke please alle.

Thea, alene

Filmrullene lille-Thea leverte ved Pinewood Studios, var til hennes første kortfilm Marie, Alene. Den følger en jente, spilt av Eili Harboe, i syv scener der hun er alene hjemme i leiligheten sin.

– Jeg er aldri alene, innrømmer Thea.

– Jeg ville utforske den mellomtingen, når man ikke er så sliten at man må være alene, men når man bare ender opp alene.

Dette følte hun på ved sitt siste besøk til LA, en by med like mye tempo som Thea har selv.

– Der bodde jeg alene i ti dager. I starten hadde jeg full panikk fordi det var så uvant. Alt jeg hadde drømt om at jeg skulle gjøre ble bare angstbetont. Jeg satt på kafé og skrev i dagboken min, men egentlig var jeg redd for at noen så på meg og dømte meg. Men til slutt tok jeg meg sammen og satte meg i døråpningen der jeg bodde, drakk kombucha-øl og leste bok i solnedgangen. Jeg laget en spilleliste med California-sanger, Beach Boys og slikt. Det høres kanskje litt pretensiøst ut, men det er jo nettopp det som er så fint med å være alene! Man kan gjøre alle tingene som noen andre kanskje mener er «teit».

Ideen til å lage film om ensomhet kom derimot ikke fra kom- bucha i solnedgangen, men da Thea en dag satt alene hjemme og begynte å synge sanger inn i telefonen sin.

– Jeg frigjorde meg fra min egen selvbevissthet, forteller hun.

– Jeg identifiserer meg så lite med å være selvsikker og sexy, men plutselig, da jeg var alene hjemme, begynte jeg å synge og danse skikkelig sexy.

Hun ler og refererer til noen filmer hun fant på dataen sin for en tid tilbake, av en 14 år gammel Thea som lager egne skuespillvideoer. En jente full av drømmer, totalt strippet forusikkerhet.

– Thea 14 år hadde gigantiske drømmer, og satt foran PC-en og lagde filmer. Det var det jeg gjorde. Satt på nettet og så på leiligheter jeg skulle kjøpe når jeg flyttet til New York som 18-åring. Selv om jeg hadde disse drømmene, så var det jo noe veldig fjernt. Det var en stor drøm.

– Jeg tror jeg er kommet lenger enn det jeg så for meg da jeg var 14, men jeg kan ligge om kveldene og føle at jeg ikke har fått til noe som helst.

Ting tar tid

Hun forteller om en Facebook-kommentar hun leste en gang, under en trailer for Hjerteslag, hvor noen lo av at hun spilte i en norsk serie når hun var spådd en karriere i Hollywood.

– Man slår ikke gjennom i Hollywood på to år, selv om man har fått til noe i Norge. Selvfølgelig har jeg opplevd suksess, men om man ser det i en Hollywood-målestokk, så er det in- gen ting. Jeg kan bli stressa og usikker, føle meg som en patetisk person som ikke har fått til noen ting. Men så må jeg huske at ting tar tid. Ting tar så lang tid.

Thea er like mye den fargerike skikkelsen blant det svartkledde filmteamet profesjonelt som privat.

Selv med forventninger til hvem hun burde bli og ideer om hvem hun er, er hun et slags bevis på at energien du sender ut i verden, er den du får tilbake. Det heter vel karma. Kjærligheten hun deler med dem rundt seg, forståelsen hun har for sin egen karriere og empatien hun har for karakterene hun spiller, blir bekreftet av alle jeg har snakket med om den unge skuespilleren. Kanskje bortsett fra noen tullinger som gjemmer seg bak dataskjermer.

– Det med å tenke på at jeg har det bra nå er viktig. Jeg har mat på bordet, en seng å sove i, gode venner og livet går rundt uansett. Det er noe med å sette pris på det, samtidig som jeg prøver å strekke meg lenger og vil ha mer.

Relatert

Les også