Se min bunad – den er blå som havet

Et år uten bunad: Fredagsjenta forteller om sitt forhold til 17. mai, bunad, barnetog og høye hæler. 

Jeg elsker 17.mai og jeg tror faktisk det er min favorittdag i løpet av året. Jeg er vokst opp i Tønsberg, og på Nøtterøy tidlig om morgenen fyrer de av i kanonene på Slottsfjellet, dagen starter rett og slett med et PANG! 

Som liten elsket jeg alt som hørte med av barnetog, is, russekort og aktiviteter i parken. Da jeg ble eldre elsket jeg dagen bare enda mer! Champagnefrokost, gutter i bunad og dagsfylla. Det er noe utrolig fint og samlende at et hel nasjon møtes ute i gatene, synger, svinger med flagget, pynter seg og feirer landet vårt. Vel, det blir jo  litt annerledes i år. 

Med barnetoget som runway

Som barn hadde jeg på meg festdrakt på 17.mai, og jeg husker enda det året jeg fikk bunadsko med bittelitt hæl. I min fantasi ble barnetoget min runway, og alle la merke til at jeg hadde høye heler på meg. De skoene hjalp meg vel med knappe 3-4 cm, men der og da føltes det som jeg hadde fått mitt første par med stiletthæler, og jeg var så kry! Jeg husker jeg faktisk vurderte å bruke de i bursdager også.

Jeg har vel aldri sagt dette, men tusen takk for at du nektet meg det, mamma! 

En familietradisjon

I min familie er det ikke tradisjon å få bunad til konfirmasjon. Mamma har alltid sagt at hun syns det bare er tull å sy opp en bunad etter målene man har når man er 15 år, og mest sannsynlig må justere på den bare noen få år etterpå. Jeg syns det var så teit å si, men som regel har jo mødre alltid rett. Det er jo faktisk helt urealistisk å skulle passe i bunaden sin gjennom hele livet uten å måtte justere på den. 

Jentene i familien konfirmeres i en gammel arvebunad som er etter oldemoren min. Det er en sort Vestfoldbunad. Man beholder bunaden fram til neste person konfirmeres. Neste person i rekken etter meg var lillesøster som er tre år yngre. Det vil si at jeg hadde bunad fram til russetiden, og kjenner alle til klesskoden for det året. 

Blå som havet

Året etter russetiden var da det første året jeg potensielt ikke hadde noe å ha på meg, og det var da jeg bestemte meg for å kjøpe meg en bunad selv. I og med at både jeg og store deler av slekta er født og oppvokst i Vestfold, gikk jeg selvsagt for Vestfoldbuand.

I Vestfold er det flere ulike modeller og farger man kan velge mellom. Min mormor fortalte meg at tradisjonen sa at de ulike fargene representerte hvilken del av Vestfold man kommer fra. For eksempel finnes det en grønn, som da står for jordbruk, og viser at du kommer fra indre Vestfold.

Jeg er som nevnt vokst opp på Nøtterøy, som er en øy, og derfor ville jeg at min bunad skulle være blå. “Se min bunad, den er blå som havet..”. Jeg valgte derfor den blå, og broderte Vestfoldbunaden fra starten av 1900-tallet.

Tradisjon eller ei, jeg syns uansett at min bunad er den fineste Vestfoldbunaden til jenter. 

Bunad fra øst eller vest?

Jeg begynner å bli ganske så høygravid, og bunaden er det bare å glemme å få på seg. På samme måte som året etter russetiden står jeg igjen uten noe å ha på meg. 17.mai. For to år siden var jeg også gravid, men jeg var bare 4-5 mnd på vei, og klarte å klemme meg inn i bunaden likevel.

Jeg syns bunaden er et plagg vi bruker altfor lite, og det er faktisk en liten sorg at den skal henge nyrenset i skapet denne nasjonaldagen. Det er det fineste plagget jeg eier. 

Samboeren min har familie fra Øst-telemark, og bunaden hans er derfra. Derfor har vi nå også en bunad til vår datter fra samme område. Vi er begge to sta, og vil at barna skal ha bunad fra vårt område. Bunadene fra Øst-Telemark er helt nydelige til både herre og dame, men jeg håper selvsagt at alle tre barna mine har lyst på en bunad som kommer fra Vestfold når de blir eldre. Alternativt må vi ha dobbelt opp hele gjengen! 

Min første 17. mai-kjole

Butikkene i Oslo har ENDELIG åpnet, og denne helgen skal jeg for første gang i mitt liv handle en 17.mai kjole. Jeg merker at det er en kleskode jeg aldri har tatt stilling til, men har likevel en liten tanke om hvordan jeg vil at kjolen skal se ut. Så da får jeg bare krysse fingrene for at jeg finner noe som både passer meg, og passer seg til favorittdagen min. 

Ha en nydelig helg! 

Xx Nikoline