Livsstil

4. september, 2020

Ryktet går

Kan kjendissladder ha en legende kraft og faktisk være bra for oss?

Da det gikk opp for meg at jeg led av fødselsdepresjon– siden det å ligge i fosterstilling på gulvet verken dreide seg om morsinstinkt eller var en åpenbar del av det å være nybakt mor – så gjorde jeg det jeg måtte gjøre; jeg tok kontakt med en lege.

Jeg fikk resept på Zoloft, jeg satte meg godt til rette i terapistolen, jeg laget en mental helse-plan og jeg sjekka ut alle mulige slags metoder for å bli bedre, som for eksempel mindful meditasjon. Alt dette var til hjelp, men jeg hadde fortsatt en vei å gå for å finne tilbake til den gamle, gode meg.

Ønsket om å passe inn…

Kjendissladder…

Så … En dag spente jeg på meg joggeskoene, putta min lille baby i vogna og festa en ufattelig morsom kjendissladder-podkast i ørene. Jeg håpet at de angstfylte tankene mine ville forsvinne med vinden, men – og dette sverger jeg på – sladderen hjalp meg mer enn den friske lufta.

Da jeg satte på meg AirPods for å lytte til serier som Who? Weekly, glemte jeg – om enn kun midlertidig – min nagende frykt. Andre kan ha hjelp av å visualisere sildrende bekker og vakre solnedganger, mens for meg var det å skru opp lyden til Meghan Markle og prins Harrys gjøren og laden en måte å lette trykket på. Å høre om stjernene og alle deres opp- og nedturer, føltes som om hjernen min fikk seg en herlig hot stone-massasje.

Hvem var jeg som kunne tillate meg å bekymre meg for mine hverdagsproblemer, når Khloé Kardashian var midt i et dramatisk brudd med kjæresten?

Men var egentlig denne nye vanen min til noe hjelp? Eller var det hele kun et desperat selvbedrag?

Guilty pleasure

Ifølge ekspertene er angstfylte hjerner, som min, i et hypersensitivt kjemp-eller-flykt-modus, noe som er den instinktive psykologiske responsen som aktiveres under stress. Ved å avspore meg selv med «Hvorfor datet Pete Davidson og Kate Beckinsale?»-historier, gir jeg hjernen min en anledning til å sette den evige uroen på pause, og dermed slutter den å sende ut stress-signaler for en stund.

Mine påfyll av Who? Weekly-stoff ga meg godfølelsen, og – ifølge psykologen Judith Laposa, spesialist i behandling av angstlidelser ved Centre for Addiction and Mental Health i Toronto – er det nettopp denne avledningsstrategien som benyttes i innledende kognitiv adferdsterapi.

«Ofte når vi er deprimerte eller engstelige, trekker vi oss tilbake. Noe av det første vi gjør i behandlingen, er å få folk i gang med aktiviteter som gir dem en følelse av glede,» sier Judith.

Jeg må innrømme at sladder er min guilty pleasure. Men jeg vet jo med meg selv at jeg ikke er den eneste som digger den slags. Mitt favorittnettsted for sladder, Lainey Gossip, drives av Toronto-baserte Lainey Lui og har over 18 millioner besøkende hver måned. Who? Weekly sine episoder lastes ned ukentlig av tusenvis. Og om det var kjendissladderen som hjalp meg ut av mitt indre kaos, kan det tenkes at det også bidrar med andre sosiale fordeler?

Jeg mener … Denne typen sladder har jo bestandig eksistert og florert, så det må jo være godt for noe! Enkelte teorier går ut på at sladder kan dateres tilbake til mer enn to millioner år før vår tid. Den gang foregikk det i form av historiefortelling i hulen eller rundt bålet. For disse svært ofte isolerte bosettingene ga det folk en anledning til å dele informasjon. Eller knytte bånd seg imellom. I dag diskuterer vi hvem som beit Beyoncé i ansiktet – for tusenvis av år siden ville vi hatt den samme samtalen om naboen vår.

«Vi trenger historier, og spesielt i perioder der vi ikke har det så bra»

«Dette er en del av menneskets natur, og jeg er slett ikke sikker på om vi nødvendigvis trenger å rettferdiggjøre at vi er slik, og det fører oss sammen på en slags felles plattform,» sier Lainey Lui i en telefon-samtale mellom opptak av programmene hennes The Social og etalk og jobbing med nettsiden. Hun har stått på barrikadene for å fremme verdien av sladder i flere år, snakket varmt om emnet på bloggen sin siden 2004 og holdt foredrag om det på instituttet for menneskehet ved Western University i London.

«Vi trenger historier, og spesielt i perioder der vi ikke har det så bra,» sier hun. Videre påstår hun at å få kjennskap til kjendisenes store og små kriser noen ganger lindrer sorg og savn vi selv går og bærer på. Buzz Feeds Anne Helen Petersen, som skrev doktoravhandlingen på mediestudiet om sladder i historien, forklarer at disse kjendisavsløringene gjerne gjenspeiler våre egne liv: «Sladderen får oss gjerne til å sammenligne kjendisenes liv med våre egne. Kanskje har for eksempel din besettelse av Jennifer Anistons livmorstatus noe å gjøre med dine egne kompliserte følelser rundt det å være småbarnsmor?»

Men hva om det vi hører – og deler – viser seg å være usant? «Når sladderen er basert på løgn og mangler faktasjekk, reflekterer den noen av de mest negative aspektene ved kulturen vår,» sier Lainey, som selv uten unntak dobbeltsjekker og innhenter bekreftelser fra kildene sine før hun kringkaster kjendisnyheter – for å unngå å publisere fake news. «En stor del av samfunnet vårt består av kvinnehatere, rasister og andre gærninger, så sladder produsert av disse kildene må nødvendigvis være preget av kvinne-hat, rasisme og annen galskap.»

Internetts ville vesten … Det er der mange av oss finner de saftige historiene vi mesker oss med – og dette gjør ikke saken bedre. Sladderkongen Perez Hilton og det nå nedlagte nettstedet The Superficial er allikevel ingenting mot dagens nettroll og Twitters ryktemølle.

Hverdagsflukt

Kanskje er årsaken til at jeg er så glad i kjendissladder at jeg er emosjonelt distansert fra historiene. Beyoncé og jeg er dessverre– ikke bestevenninner, og det er antagelig nettopp derfor det negative som skjer rundt henne, ikke nører opp under angsten min.

«For enkelte er en daglig dose med kjendissladder en liten hverdagsflukt,» forklarer psykologen Judith. Én ting er å meske seg med teorier om hvorvidt to Hollywood-stjerner er kjærester eller ikke, men det er noe helt annet å sitte sammen med venninna mi og slarve om hennes grusomme svigerforeldre – spesielt siden jeg definitivt kommer til å møte på dem på en av sommerens grillfester i hagen hennes.

Etter to år med frekvent kjendissladder, er angsten min stort sett under kontroll. Jeg tar fortsatt piller, men hver gang jeg kjenner at et angstanfall er i emning, setter jeg på en episode av Who? Weekly og snører på meg joggeskoene. Steinen i magen min blir mindre når jeg hører seriens verter Bobby og Lindsey snakke om Miranda Lamberts overraskende giftermål med en heit politimann. Pulsen synker når jeg hører om detaljene rundt J.Los forlovelse. Sladder kan virke overfladisk, men det er også min beroligende påminnelse om at uansett om du er en nyforelska countrystjerne eller en nybakt mamma som kun prøver å komme seg gjennom dagen, er vi alle sammen om dette.

Relatert