Mote

29. mai, 2019

Stjernespillerne: Frida Aasen og Nikolai Danielsen

Møt Norges hotteste eksportvarer, Frida Aasen (24) 
og Nikolai Danielsen (28).​

Du ser dem på billboards i Las Vegas, på Victoria’s Secrets catwalk og i kampanjer for verdens største motehus.

I april var de norske modellene Frida Aasen og Nikolai Danielsen på coveret av ELLEs Body Issue.

Her kan du lese hele intervjuet:

Nikolai: Vi har kjent hverandre i ganske mange år nå, og møttes for første gang på en klubb i New York. Jeg gikk bort til Frida og sa «You look Swedish», «No I am Norwegian», «Oh, me too!», haha.

Frida: Jeg var ute med noen venninner husker jeg, det må ha vært i 2014. Også holdt vi kontakten sporadisk før vi møttes igjen når vi begge var på jobb i Paris. Dette er jo faktisk første gang vi gjør en jobb sammen! Vi har snakka om at det hadde vært gøy å få til.

Frida Aasen og Nikolai Danielsen
Foto: Fred Jonny

Hva er deres høydepunkter i karrieren så langt?

F: Mitt absolutte karrierehøydepunkt er uten tvil å ha gått Victoria’s Secret-showet to ganger. Jeg har vært heldig og har fått muligheten til å gjøre mange spennende jobber siden jeg var seksten år gammel og begynte å jobbe, men jeg tror ikke jeg forstod hvor stort det egentlig var å gå de ulike showene på den tiden. Men akkurat VS-showet har jeg drømt om lenge og jobba hardt for å få til.

N: Men jeg føler ikke at du var like «besatt» som mange andre modeller man møter, spesielt i New York, hvor omtrent hele livet deres dreier seg om å få gå VS.

F: Nei, det er sant. Jeg gikk vel først ordentlig inn for det det året jeg faktisk fikk jobben også. Jeg var på casting tre ganger, to av gangene gikk jeg videre. Først går man gjennom noe som kalles en «pre-casting» hvor det er mange hundre jenter, også går man eventuelt videre til neste casting som er den de viser klipp fra på tv-sendingen av showet. Da møter man alle fra crewet og sånt. Byrået mitt spurte om jeg kunne tenke meg å møte noen av representantene fra VS før castingen, for å få et slags forhold til merket. Man får faktisk også mulighet til å øve på castingen med byrået, for det er en ganske annerledes prosess enn man er vant til. På en vanlig casting er det jo mer sånn at man kommer inn, sier hei og nærmest går igjen med en gang. Mens på en VS-casting er de opptatt av å se mer av personligheten din. Man skal smile og vise personlighet på catwalken, så de stiller mange spørsmål og det er nesten som et intervju.

N: Jeg har vært med på utrolig mange kule jobber. Azzaro er kanskje en av de råeste kontaktene jeg har hatt, og fortsatt har. Jeg var så heldig at jeg fikk være med helt fra oppstarten når merket skulle relanseres og bli «vekket fra de døde» for fem år siden. Parfymen jeg frontet, «Wanted», er i dag en av de mest solgte herrparfymene i USA. Nå har jeg akkurat gjort den femte kampanjen for merket, og er med på reiser rundt om i verden når nye dufter skal lanseres, holder foredrag og er ambassadør. Det er helt rått å få være med på hele den prosessen og å følge et merke så lenge, og det er ikke ofte man som modell får mulighet til det. Jeg føler at jeg virkelig er «The Wanted Man», haha.

N: I kampanjevideoen som er ute nå skulle jeg svømme under vann og hoppe fra en bygning. Produksjonen hadde egentlig leid inn en stuntmann, men jeg synes det så så kult ut at jeg fikk mast meg til å gjøre det selv. En annen jobb jeg er ordentlig stolt av er da jeg var ansiktet for Tom Ford og ble dresset opp av sjefen sjæl. Han er en helt fantastisk fyr, skikkelig høflig og hyggelig. Jeg har skutt for Vogue ganske mange ganger, men det å komme på coveret var noe helt spesielt. Man ser liksom ikke for seg at det er noe man kan oppnå som mann.

Frida Aasen og Nikolai Danielsen
Foto: Fred Jonny

Stemmer de fordommene mange har om kroppspress i motebransjen?

F: Det er litt vanskelig å svare på. Man føler nok alltid på et visst press, men det handler ikke om at man må være så sykt tynn. For min del, som gjør mye bikini-shoots, så må jeg jo holde meg i form hele året. Se frisk og sterk ut. Jeg synes egentlig det har blitt mye bedre de siste årene. Man ser en mye større åpenhet for alle mulige kropper og fasongen, så jeg tror det holder på å skje en endring.

N: Jeg kjenner jeg kan bli litt irritert på det der. Det er ingen menneskerett å ha denne jobben og ikke alle kan gjøre det. Akkurat som at ikke alle kan synge som Beyonce eller spille for Liverpool. Jeg har selv opplevd å ikke få jobber fordi jeg har vært for stor eller har hatt feil utseende til kampanjen. Sånn er det bare, det er ikke noe jeg blir lei meg av. Selvsagt er det bra at man ser et større mangfold i mennesker både når det gjelder hudfarger og kroppsfasonger, men å klage over at ikke absolutt alt og alle er representert blir jo litt rart.  Men jeg tror kanskje jeg har vært litt skjerma for mye av det også, man opplever kanskje mer «kroppspress» som kvinnelig modell. Der er vel målene litt strengere?

F: Ja, det stemmer nok. Jeg så det når jeg begynte i bransjen og jobbet high-fashion, men jeg har alltid vært liten naturlig og har heldigvis aldri følt noe press på å måtte «sulte meg» for å få jobber. Og da vil jeg uansett ikke tro at man ville klart å gjøre en god jobb. Å være på en shoot som varer mye lenger enn en vanlig arbeidsdag uten å spise ville jo ikke gått. De aller fleste som jobber med dette har jeg inntrykk av at er naturlig tynne. Det finnes jo unntak og historier man har hørt, men de jentene klarer sjelden å opprettholde karrieren. Man ser så godt på dem at de ikke er friske, noe bransjen har blitt mye mer obs på. Selv har jeg opplevd å få høre at jeg må roe litt ned på treninga hvis jeg har vært litt ivrig en periode og blitt mer definert og smal enn det byrået ønsker. Så det går jo andre veien også.

N: Media er flinke til å blåse opp de sakene om de negative delene av denne bransjen. At én designer har uttalt seg negativt om kropp eller vekt. Men det er jo ikke sånn det er i det store og hele.

F: Også tror jeg det er lett å glemme at dette faktisk er jobben vår. Akkurat som at en idrettsutøver må holde seg i form, må også vi holde oss i form, og det trenger ikke bli gjort på en usunn måte. Vi lærer jo mye om kosthold og trening.

N: Det er en ganske stressende jobb vi har, så det er viktig å tenke på helsa. Jeg hadde en uke nå før jul hvor jeg starta i Oslo, også jobba jeg i London, også var jeg innom Italia, mellomlanda i Portugal, og så var det to dager med event i Brasil før jeg dro hjem igjen. Alt det på en uke. Det var ganske heavy. Det er ikke det å jobbe hver dag som er mest slitsomt egentlig. Det er verst når man skal gjennom flere tidssoner på få dager. Det får jeg aldri til å funke for meg.

F: Uff, ja. Sånn er jeg og. Også klarer jeg ikke å sove på fly, så det gjør jo ikke saken bedre. Man kan jo ta sovepiller, men det er nok ikke helt bra å gjøre det hver gang man skal fly. Det jeg har funnet ut at fungerer er at jeg trener så fort som mulig etter at jeg lander, også har jeg en meditasjons-app som jeg prøver å venne meg til å bruke.

N: Av og til må man bare bite tenna sammen og jobbe seg gjennom det, uansett hvor trøtt eller sliten man er. Det viktigste da er at man jobber med bra folk. Av og til kommer man på sett og blir møtt av en sur designer eller fotograf. Da trenger man ikke være jet-lagged en gang for at det blir tøft.

F: De aller fleste jeg jobber med er heldigvis bare hyggelige, men det hender jo at man møter på noen som har en skikkelig dårlig dag og energi. Men det hjelper at man har jobbet i noen år nå, og folk ikke er skeptiske til om du er flink nok eller vil gjøre en god jobb.

N: Ja, man merker stor forskjell på hvordan det er nå kontra når man var ny i bransjen. Jeg ville ikke vært foruten de opplevelsene heller, da. Jeg husker når jeg starta og var på jobb i Milano en gang. Da var jeg så fattig at jeg ikke hadde råd til en kaffe-latte en gang. Jeg hata livet litt da, men nå er jeg glad jeg gikk gjennom det.

F: Man blir fortalt fra starten av at man må være tålmodig. At det vil ta tid. Jeg gikk jo ennå på videregående da jeg begynte, så det var ikke det å tjene penger som var i fokus den gangen, det var det mer reisingen som var motivasjonen. Og da jeg da begynte å jobbe fulltid hadde jeg jo noen år med erfaring allerede.

Frida Aasen og Nikolai Danielsen
Foto: Fred Jonny

Er det noen forskjell på å være mannlig og kvinnelig modell, tror dere?

N: Det er ingen hemmelighet at dette er et kvinnedominert yrke, og det er jenter som er stjernene i denne bransjen.

F: Ja, jeg tror nok det er vanskeligere for en mann å bli toppmodell enn det er for en jente. Vi har flere arenaer vi kan bli booket til. Flere shows, flere skjønnhetskampanjer, smykkekampanjer og lignende.

N: Når jeg begynte å gjøre det bra fikk jeg høre at en mann nok ikke kunne leve av dette, og det har vært en motivasjon for meg hele veien. At jeg skal vise at det faktisk går. Man må ha spisse albuer og tørre å være litt breial i denne bransjen, men like viktig er det jo å være en hyggelig fyr. Den kombinasjonen tror jeg at jeg fikser bra, og det er nok det som har landa meg mange av jobbene jeg har gjort også. Også handler det mye om flaks også. Jeg har sett mange gutter som er mye flinkere enn meg som ikke har gjort det så bra.

F: Det er viktig at man holder ut også, tenker jeg. Holde ut selv om det går trått i starten og man kanskje tenker at det aldri vil løsne. Tenk så mange som har jobba hardt i 5-10 år før de endelig slår gjennom. Det er mye en tålmodighetsprøve også. Man må gidde det, og det er jo forståelig at ikke alle gjør det. Vi er nok litt bortskjemte i Norge. Når ting blir tøft har vi kanskje litt lettere for å gi oss fordi vi ikke MÅ lykkes, i motsetning til modeller fra andre steder i verden som er helt avhengig av pengene for å brødfø familien sin. Det er nok en av grunnene til at det ikke er så veldig mange norske modeller.

N: Jeg er jo bare en helt vanlig fyr fra Tønsberg. Og jeg tror det er tøffere for de vanlige folka som vil ut i verden i dag, enn da jeg starta. Jeg sier ikke at det var lett før heller, men det har nok blitt tøffere nå.

F: Det har mye med sosiale medier å gjøre også. Mange merker vil ha allerede kjente og profilerte ansikter i kampanjene sine. Det er det som selger. Det var ikke så mye av det før. Da var gjerne skjønnhetskampanjer forbeholdt modeller, med noen få unntak. Nå ser man en mye større miks av modeller og kjendiser både når det kommer til mote og skjønnhet.

Frida Aasen og Nikolai Danielsen
Foto: Fred Jonny

Føler dere noe press på å være aktive på sosiale medier?

F: Det er veldig viktig. Man blir bedt om å legge ut bilder, eller man kan tjene penger på annonser og lignende som lages for Instagram. Det skjer også at man blir bedt om å skrive opp antall følgere når man er på casting. Det er noe som har blitt mer vanlig nå de siste årene. Det handler jo om markedsføring. Ofte står det også i kontrakten på jobber man booker at bildene skal publiseres på modellens instakonto.

N: Oi! Det har ikke jeg vært borti. Jeg er alt for lite aktiv, jeg må skjerpe meg der… Egentlig er det utrolig at jeg får jobber! Du må lære med noen triks, Frida. Du har blitt ganske stor der du nå? 

F: Ja, men man må jo være aktiv. Og det er ikke alltid like lett med mye reising og jobb. Jeg er nok ikke den mest aktive jeg heller. Noen legger ut absolutt alt de gjør hele tiden, men det har jeg verken tid eller lyst til. Jobb er greit, men å dele personlige ting om familie og sånt kommer jeg nok aldri til å gjøre.

Med så mye reising og lange dager, blir dere ikke veldig slitne?

F: Jo, men sånn er denne jobben da, så lenge det varer. Man må smi mens jernet er varmt.

N: Man vet aldri hvor lenge det varer. Det er så mange ganger jeg har tenkt at NÅ er min tid over. Men så plutselig smeller det og man får en hel haug jobber på en gang. Det er så rart det der … Jeg kan ha en helt rolig måned, og da er det lett å tenke at «jaja, nå var dette ferdig. Kanskje jeg skal begynne på BI, da», men så renner det inn noen kampanjer og andre spennende ting. Det har altså ikke gått så lang tid mellom jobber at jeg har fått sendt inn den søknaden til BI enda.

F: Det er så typisk. De gangene det har gått litt tid og man tenker at det er over, eller om man har booket en ferie, da kommer jobbene. Agenten min sier alltid «the best way to get a job is to book a vacation”.

N: Ja, det er så sant! Jeg var på ferie i Sveits i fjor, da ringte Massimo Dutti. Så var jeg i Thailand, og da måtte jeg til London på jobb tre dager før ferien egentlig var over. Det er alltid sånn. Men i denne jobben har man ingen garanti, så det er dumt å gi fra seg sjansene når man først får dem. Så å ofre noen dager av en ferie for en kul jobb synes jeg man skal gjøre.

Frida Aasen og Nikolai Danielsen
Foto: Fred Jonny

Tenker dere mye på fremtiden? Hvordan ting vil bli når dere ikke jobber med dette lengre?

N: Det synes jeg er så sykt skummelt å tenke på nå.

F: Man blir så vant til å leve fra dag til dag i dette yrket, det må man jo. Så det er vanskelig å tenke så langt fram i tid. Men jeg tenker jo på at jeg vil sikre meg økonomisk med leilighet og sånt. Det er hovedmålet. Så når dagen kommer og man ikke får flere jobber sitter man i det minste igjen med noe av fysisk verdi.

N: Det tenker jeg og. Hvis man gir seg når man er 30, da for eksempel, men har fått kjøpt leilighet og sånt, så har man fått noe ordentlig ut av det. Selvsagt er jo alle opplevelsene fantastisk det og, men det er fint å sitte igjen med noe mer etter å ha jobba i mange år. De siste årene har jeg faktisk satt mer og mer pris på alle reisene.

F: Jeg har alltid elsket all reisingen. Det har vært mye av grunnen til at jeg har gjort dette. Jeg elsker å dra til nye steder og oppleve så mye spennende. Jeg pleier alltid å ha med meg et lite kamera og fremkaller bildene etterpå. Jeg møtte ei på en jobb for noen år siden som hadde med seg et lite polaroidkamera, og det synes jeg var så smart. Man gjør jo så utrolig mange opptak på spennende steder og med spesiell styling, så det er litt fint å ta bilder så man husker alt. Det er gøy å se tilbake på. Jeg var med på en roadtrip gjennom New Mexico som var helt sykt rar, men også utrolig morsom. Det føltes som en helt annen verden enn den man er vant til når vi kjørte gjennom alle de små byene. Vi ser jo som regel bare de store byene og hovedstedene i landene vi besøker. Det er lett å glemme hvor spesielt det egentlig er å få oppleve så mye. Jeg føler meg veldig heldig.

Hva er det viktigste dere har lært av denne jobben?

N: Man blir veldig godt kjent med seg selv. Som modell får man mulighet til veldig mye og man møter på veldig mye rart. Nye mennesker hver dag, nye situasjoner hele tiden. Man lærer seg selv godt å kjenne, helt klart. Og ikke minst venner man seg ganske fort til å gå utenfor komfortsonen. Jeg har vært borti en del rart. Mye kan jeg ikke fortelle om. Det var en episode jeg husker godt hvor jeg var på shoot med en verdenskjent fotograf og endte med å bare gå fra settet midt i jobben. Det har vært litt blest rundt mange av de mest kjente motefotografene det siste året, og jeg har jobbet med flere av dem, blant annet Terry Richardson og Mario Testino. Men jeg opplevde heldigvis aldri noe ubehagelig. Testino er litt av en karakter, men det var aldri noe problem for meg å jobbe med han. Han var faktisk en skikkelig morsom og veldig sjarmerende fyr. Men det har skjedd at jeg har opplevd litt rare sitasjoner ellers, hvor jeg skjønner at det egentlig ikke skal være noe nakenhet i bildet, men så blir man likevel bedt om å kle av seg. Da har jeg bare gått.

F: Man blir kasta ut i situasjoner man egentlig synes er litt ukomfortable, i hvert fall i starten. Det gjorde nok at jeg vokste opp ganske raskt. Det tror jeg har vært en bra ting for meg. Man lærer veldig mye, både å stå opp for seg selv om det er noe man ikke vil, og å kunne kommunisere med mennesker med en helt annen bakgrunn enn en selv. Å reise rundt og finne fram på egenhånd. Det setter ting litt i perspektiv å reise og oppleve så mye. Jeg husker helt i starten synes jeg det var så rart å stå foran kameraet med masse mennesker som så på meg. Nå går jeg nok litt inn i en rolle når jeg er på jobb, prøver å finne en slags karakter som passer til jobben jeg skal gjøre.

Frida Aasen og Nikolai Danielsen
Foto: Fred Jonny

Er skuespill noe dere har tenkt at ville vært spennende?

N: Det er faktisk noe jeg jobber litt mot nå. Men mer enn det kan jeg egentlig ikke si for øyeblikket. Det er noe jeg har vært veldig negativ til lenge, jeg har faktisk fått noen tilbud tidligere. Men så tenkte jeg plutselig «hvorfor ikke?». Nå har jeg jobbet som modell i seks-syv år, så ting går litt på autopilot. Man utfordrer ikke seg selv så mye lenger, så nå tenker jeg det kunne vært en spennende greie. Det å stå foran kameraet synes jeg ikke er flaut, men det å snakke foran kameraet er nok noe jeg måtte jobbet en del med meg selv for å klare. Det kiler litt mer i magen av det.

F: Jeg har tatt skuespill-timer, men det er ikke noe jeg jobber aktivt mot. Men dukker det rette tilbudet opp kan det jo hende. Man skal aldri si aldri.

Fra utsiden ser livene deres så glamorøse og spennende ut. Har modell-medaljen noen bakside?

N: Folk sier ofte til meg at de ikke kunne hatt jobben min fordi de ikke hadde takla alle avslagene, men det har jeg virkelig aldri tenkt over. Det er jo ikke meg som person de avviser. De ville kanskje heller ha en fyr med krøller eller blå øyne. Det handler om hvordan de som står bak en kampanje eller shoot har sett for seg at bildene skal bli, bare. Men det hender jo at jeg blir litt skuffa over å ikke få en jobb. Nå nylig var jeg i loopen for en jobb med fotografen Steven Meisel. Han er den ene fotografen jeg alltid har drømt om å jobbe med, men aldri har jobba med. Jeg fikk beskjed om at «it´s looking good» og greier, men så kom meldingen om at det ikke gikk. Det svei litt. Men sånn er det jo uansett hva man jobber med. På tobben blåser det mest, og det er mye konkurranse. Jeg går bare og venter på at noen av de unge gutta her i Norge skal komme og ta jobbene mine, hehe.

F: En ting jeg tror folk ikke vet om dette yrket er et det er mye venting. Helt sykt mye venting! Det føles ofte som om jobben min er å vente, haha. Så det blir mye lesing og podkast-lytting, for å si det sånn.

N: Ja, virkelig. Også er det fryktelig ensomt. Det er ikke akkurat favorittdelen av denne jobben. Man er på en kul jobb i Marokko og bor på et helt vilt hotell, men så sitter man der på rommet når jobben er ferdig for dagen. Helt alene med en pose peanøtter. Det er ikke alltid like kult. Du reiser verden rundt alene. Spiser alene. Bor alene. Det blir mye ringing til venner og familie. Som ganske ofte ikke har tid til å prate fordi de også er på jobb. En jobb uten så mye venting. Men, det er egentlig ikke noe å klage over. Livet er spennende og vi er veldig heldige.

 

Hår: Nikola Grozdic/Oribe/Gevir
Makeup: Tomas Erdis/Pudder Agency/Jane Iredale Makeup
Modeller: Frida Aasen/Donna Ionna og Nikolai Danielsen/Team Models
Fotoassistenter: Magnus Nordstrand og Joachim Sollerman
Stylingassistent: Andre Rønning
Retusj: La Machine
Digi-Tech: Jan Kuhr
Dop: Doan Nguyen
B-Foto: Isak Jenssen
Tusen takk til Zone 5 Studios

Relatert

Les også