CHANEL SS27: En hyllest til kvinnen som forandret måten vi kler oss på

Noen motevisninger husker man spesielt godt, enten det er på grunn av klærne, stemningen, musikken eller omgivelsene. Men noen ganger er det helheten som gjør størst inntrykk. Chanels visning under Paris Fashion Week var akkurat en slik opplevelse.

Allerede da jeg kom inn i Grand Palais, forsto jeg at dette kom til å bli noe helt spesielt. En enorm måne lyste over oss, mens fugler svevde under glasstaket. Det var både poetisk og mystisk på samme tid.

Den første modellen var kledd ton-i-ton i hvitt, og i et antrekk som minnet mer om undertøy enn om det vi tradisjonelt forbinder med Chanel. Her begynte historien Matthieu Blazy ønsket å fortelle: om Coco Chanel og hennes opprør mot datidens stramme, ubekvemme korsetter. Med myk jersey og friere silhuetter skapte hun klær som ga kvinner rom til å bevege seg, og utfordret forestillingen om hvordan en kvinne skulle kle seg. 

Chanel SS27: – Det var kunstnerisk og lekent

Gabrielle Chanel var aldri bare én kvinne. Hun var en kunstner, forretningskvinne, en romantiker, den maskuline og den selvstendige. En kvinne som utfordret sin tid, og som brøt med konvensjoner og skapte en helt ny forståelse av hva kvinnelig eleganse kunne være.

Blazy tok utgangspunkt i alle disse sidene ved henne og lot den nyeste kolleksjonen utvikle seg som en fortelling gjennom livet hennes.

Fra det enkle og hvite, inspirert av undertøy, til silhuettene som beveget seg gradvis over i mer konstruerte former. Blazere med avkuttede ermer og korsettlignende innsvingninger fremhevet midjen. Det maskuline møtte det feminine, og det stramme møtte det myke.

Coco Chanel hadde et nært forhold til ballettens verden og i 1924 designet hun kostymene til Le Train Bleu, inspirert av moderne sports- og badetøy. Slik brakte hun sin visjon om en friere, mer aktiv kvinne inn på scenen i ballettverdenen som Blazy har tolket gjennom store, florlette skjørt kombinert med korsetter på catwalken. Det var romantisk uten å bli for nostalgisk.

Når håndverk blir kunst

Noe av det mest imponerende ved kolleksjonen var håndverket. De ikoniske Chanel-jakkene og kjolene var naturligvis en sentral del, men ikke nødvendigvis slik vi kjenner dem. Det som på avstand så ut som klassisk tweed, viste seg å være sirlig perlebroderi når man fikk tittet nærmere.

En fantastisk påminnelse om hva Chanels håndverksatelierer representerer. Andre antrekk var i sterke farger, mønstre og teksturer. Strikk fikk en helt ny dimensjon, fra overdådige plagg – til boots som også var utført i strikk.

Gabrielle Chanels nære forhold til kunstnere og kreative miljøer var tydelig til stede i antrekkene. Hun lot seg inspirere av menneskene hun hadde rundt seg og Blazy videreførte denne nysgjerrigheten på en måte som føltes både respektfull og mer moderne. For mote handler ikke bare om klær, det handler også om kultur, historie, mennesker og tiden vi lever i.

Kvinnen som lånte fra mennene

En annen side av Gabrielle Chanel viste seg gjennom de mer maskuline silhuettene. Dressene, buksene og de avslappede jakkene minnet oss om hvor revolusjonerende hennes ideer en gang var. Chanel hentet inspirasjon fra herregarderoben og gjorde plagg som tidligere hadde vært forbeholdt menn, til en naturlig del av kvinners garderobe. Hun ga kvinner større bevegelsesfrihet, både bokstavelig og symbolsk.

I Blazys tolkning fikk disse plaggene en ny ungdommelighet. Jakkene er sofistikerte og av karakter. Og kanskje er det nettopp derfor Chanel fortsatt er så relevant mer enn hundre år etter at Gabrielle begynte å forme sitt motehus. Hun skapte ikke bare klær for kvinner, men hun var med på å forandre hvordan kvinner kunne uttrykke seg med klær.

Hemmelige beskjeder og ikoniske vesker

Det var også de små detaljene som gjorde denne visningen så fascinerende. Skjulte symboler og beskjeder dukket opp i plaggene. På innsiden av en blazer var det blant annet brodert et tarotkort, en referanse til Gabrielle Chanels interesse for det spirituelle. 

Disse små hemmelighetene ga kolleksjonen enda en dimensjon. Det var som om hvert antrekk hadde sin egen historie, og jo nærmere man kom, desto flere «hemmelige beskjeder» kunne man legge merke til.

Den aller siste looken som avsluttet visningen var en sort liten drakt med skjørt og jakke. Skoene hadde en liten fugl på seg som symboliserte at «nå flyr jeg min vei» og vesken modellen bar hadde Blazy hentet fra arkivet og var Coco Chanels egen veske. Det var et rørende moment og det ble ikke minde rørende av musikken som ble spilt. A-has «Take On Me» fylte nemlig hele Grand Palais.

Å sitte midt under Paris Fashion Week, omgitt av noen av verdens mest innflytelsesrike mennesker innen mote, med  fuglene svevende over oss, og plutselig høre en av Norges mest ikoniske låter, var ganske magisk.

På første rad, rett foran meg, satt Anthony Vaccarello, kreativ leder inntil nylig hos Saint Laurent, og flere internasjonale kjendiser og noen av motebransjens mest sentrale skikkelser. Men det som gjorde størst inntrykk, var hvordan Blazy klarte å samle alle personlighetene til én kvinne i én visning – uten at den føltes som et tilbakeblikk.

Og så kom avslutningen. Britney Spears' «Gimme More» – «It's Britney, bitch». Plutselig forandret energien seg i hele rommet. Det var lekent, selvsikkert og faktisk fullstendig uventet.

Mer enn mote

Jeg har vært på mange motevisninger opp gjennom årene, men noen gjør større inntrykk enn andre og blir sittende igjen lenge etter at visningen er over.

For meg handlet Chanels visning om langt mer enn klær. Den handlet om frihet, og om å tørre å være mange forskjellige versjoner av seg selv. Om å være feminin og maskulin, sterk og sårbar, klassisk og moderne – uten å måtte velge kun én.

Matthieu Blazy viste oss at arven etter Gabrielle Chanel ikke først og fremst ligger i en tweedjakke, en quiltet veske eller i en bestemt silhuett. Den ligger i holdningen, i motet til å utfordre forventninger, og stole på sin egen smak. Og det er kanskje det fineste med mote når den er på sitt aller beste: Den får oss ikke bare til å drømme om hva vi vil ha på oss, men den inspirerer oss til å tenke over hvem vi ønsker å være.

Da lysene gikk opp i Grand Palais, satt jeg igjen med én eneste tanke: «Gimme more». 

Les også: Er «Gucci girl» tilbake?

Ja, takk! Meld meg på nyhetsbrevet