Hvorfor hele Norge er forelska i herrelandslaget akkurat nå

Det er ikke bare fordi de slo Brasil (igjen). At Norge slo en av fotballens største nasjoner 2–1 og tok seg til sin første VM-kvartfinale på herresiden noen gang. Det handler også om noe annet: Dette laget har fått folk til å følge med igjen. Dette laget har plutselig har blitt noe mer enn et landslag, det har blitt en følelse.

Det er lenge siden herrelandslaget har føltes så lett å heie på. Ikke bare fordi de er i en VM-kvartfinale, men fordi de spiller med en tro på seg selv som også smitter over på oss som ser på. Mot Brasil mistet de aldri hodet, selv etter den tidlige straffen. Keeper Ørjan Nyland sto en stor kamp, Andreas Schjelderup kom inn og endret dynamikken og Erling Haaland avgjorde da sjansene kom. Plutselig sitter mange av oss og gleder oss til neste kamp, enten vi vanligvis følger fotball tett eller ikke.

Og det som gjør dette laget så lett å like, er ikke bare stjernene. Det er helheten. En ny generasjon norske spillere som tør å være seg selv. Som har vokst opp med internasjonale referanser, store klubber og store ambisjoner, men som likevel ikke virker distanserte. De fremstår som moderne, jordnære og trygge på samme tid. Som et bilde av et Norge som har forandret seg.

Kaptein Martin Ødegaard setter tonen med roen sin. Antonio Nusa spiller med en selvtillit som gjør at han tør det uventede, Oscar Bobb ser rom få andre ser og Erling Haaland har en sjelden evne til å avgjøre når det gjelder. Samtidig handler dette ikke bare om enkeltspillere. Julian Ryerson, Patrick Berg, Kristoffer Ajer, Sander Berge, Alexander Sørloth og resten av troppen har skapt et lag som fremstår samkjørt og fullt av tillit til hverandre.

Derfor handler kvartfinaleplassen om mer enn fotball. Den handler om at norsk herrefotball har fått et lag som inspirerer neste generasjon. Et lag barna ser på og tenker: Det der kan være oss.

På kvinnesiden har Norge hatt slike forbilder lenge. Landslaget vant EM i 1987 og 1993, VM i 1995 og OL-gull i 2000. Ada Hegerberg ble den første vinneren av Ballon d’Or Féminin i 2018, og Caroline Graham Hansen har vunnet Champions League tre ganger med Barcelona. Det er ikke en konkurranse mellom kvinne- og herrefotball. Det er heller et tegn på at norsk fotball akkurat nå har flere lag og flere spillere som inspirerer.

Det er nok derfor denne kampen ble så stor. Ikke bare fordi Norge slo Brasil, men fordi laget gjorde det uten å se overrasket ut. De forsvarte seg da de måtte, og da mulighetene kom, tok de dem. Nå venter England i kvartfinalen, og uansett hva som skjer der, har de spilt seg inn i noe langt større. De har blitt laget vi snakker om ved frokostbordet, på jobb, på ferie, i gruppechatter og på uteserveringer. Laget som får folk som vanligvis ikke bryr seg om fotball, til å spørre når neste kamp er.

Og akkurat nå er det kanskje det fineste med dem. At de har klart å gjøre fotballen stor igjen, uten at den føles fjern, og at de får hele Norge til å tro på mer.

Heia Norge!

Les også: Dukket opp i norsk design under VM-kampen

Ja, takk, meld meg på ELLEs nyhetbrev!