Puppy Love: Tina M. A. Tahtchieva fikk Berner senneren Sara i 30-årsgave

Foto: Thomas Qvale/Tinagent

Vi feirer Valentines Day med noen kjærlighetshistorier fra arkivet. Dette er Tinas.

Publisert Sist oppdatert

Alle har vi noen som gjør hjertet ekstra varmt, og som er der både i gode og onde dager. En venn, en partner, et familiemedlem eller et kjæledyr.

For Tina (33) er det Berner sennenhunden Sara (3), som faktisk har egen Instagram-konto.

Kjærlighet til dyr

Jeg har vokst opp med hund, og savnet var der hele tiden etter at jeg flyttet hjemmefra, men det føltes lenge som om jeg ikke hadde tid, eller at en hund ikke passet helt inn i hverdagen med studier eller jobb. Samboeren min og jeg snakket mye om det. På den ene siden tenkte jeg mye på den angsten for slutten; når man har hatt hund tidligere vet man hva man begir seg ut på, på både godt og vondt. I tillegg er det den evige dårlige samvittigheten man har. Men så ble jeg syk, og så ble jeg frisk, og kom ut av det med en litt ny tankegang; «hvorfor vente med alt mulig?». I tillegg fikk jeg litt «press» på meg fra pappa, som visste hvor mye jeg savnet å ha hund, og det endte med at jeg fikk Sara til 30-årsdagen min. Det var tidenes gave!

De små tingene

Nå, som en ettervirkning av kreften og cellegiften jeg gikk igjennom, er jeg delvis sykmeldt og merker at det selskapet Sara gir er så viktig, og ikke minst sunt for meg i denne perioden. Hun gir meg en grunn til å komme meg opp om morgenen, og får meg til å gjøre de «riktige» tingene som å komme meg ut på tur, for eksempel. Man blir på mange måter tvunget til å ta livet litt med ro, og å bli glad i de små tingene i hverdagen. Som en dag med sol, hvor man er på tur i parken og Sara løper rundt og leker med andre hunder.
Kjærligheten jeg har til Sara gir en helt annen følelse enn den jeg har til familie og venner. En hund elsker deg så inderlig. Du kan være så lei deg eller sint eller dust som du bare klarer, men hunden bryr seg ikke, den bryr seg bare om deg.

Et bedre menneske

Da vi hentet Sara hos oppdretteren, sa hun «vær så god, nå kommer dere til å være bekymra så lenge hun lever». Vi lo litt av det da, men det stemmer faktisk. «Får hun for lite mat, har hun vondt noe sted, går vi nok tur, er hun glad?» Jeg tror at den uforbeholdne kjærligheten de gir gjør at man blir et bedre menneske. At man lærer å være glad i noen på en genuin og bra måte. Hunder er jo virkelig de snilleste i verden, og de vil deg bare godt.
Powered by Labrador CMS